– Alvorlig at barnehagelærerstudenter mangler kunnskap om vold og overgrep

I dag fikk minister for forskning og høyere utdanning, Iselin Nybø (V), overlevert en fersk undersøkelse der barnehagestudenter blir spurt hvor god opplæring de har fått i temaet vold og overgrep mot barn.

• Av de spurte svarer 82 prosent at de har fått en eller annen form for opplæring i temaene. Bare 16 prosent sier at de ikke har hatt slik undervisning i det hele tatt.
• Samtidig viser undersøkelsen at halvparten av studentene mener de har fått for få timer og 65 prosent svarer at de er misfornøyde med undervisningen. Det har ført til at hele 58 prosent svarer at de ikke har god nok kompetanse til å jobbe med temaet vold og seksuelle overgrep generelt i barnehagen.
• Undersøkelsen avdekker i tillegg at 65 prosent oppgir at de ikke har god nok kompetanse til å veilede kollegaer i enkeltsaker.

– Ikke god nok opplæring 

– Hvis en barnehagelærer skulle være bekymret for at et barn utsettes for vold eller overgrep, så er kanskje noe av det aller vanskeligste å skulle gjennomføre en samtale med barnet. Lovverket sier at i slike tilfeller skal foreldrene ikke kontaktes. Men i ettertid kan det hende at man også må gjennomføre vanskelige samtaler med foreldre. 

– I undersøkelsen svarer rundt 70 prosent av studentene at de ikke har hatt undervisning i hvordan de skal gjennomføre en samtale med et barn om vold og seksuelle overgrep. Det er alvorlig og selvsagt ikke godt nok, sier Frank Bræin, leder for Pedagogstudentene. 

– Hva med den vanskelige samtalen med foreldre dersom man skal arbeide forebyggende med vold og overgrep mot barn? 

– Dette er et tema vi ikke har spurt studentene om i undersøkelsen, men noe av det som er viktig for å kunne gjennomføre de vanskelige samtalene med barn eller foreldre er full støtte fra ledelsen. For å lykkes med å forebygge vold og overgrep, må både ledelse og ansatte i barnehagen føle at de har den nødvendige tryggheten til å ta opp disse temaene, sier Bræin. 

Noen studenter er mer trygge enn andre. Rundt 60 prosent føler seg trygge på å sette i gang tiltak for barnet ved bekymring. 

– Hva vil du at Iselin Nybø skal ta tak i? 

– En viktig oppgave for henne blir å gi utdanningen bedre økonomiske rammevilkår. Vi ønsker at finansieringen av barnehagelærerutdanningen løftes. Dette er helt i tråd med hva ekspertutvalget på barnehagelærerrollen har sagt og det samme foreslo følgegruppa som fulgte innføringen av den nye barnehagelærerutdanningen, sier Bræin.

Politisk har de så langt fått støtte fra to partier, SV og Rødt, for en slik bedret finansiering.

Trenger bedre undervisning 

Studenter som oppgir at de ikke har blitt involvert i tematikken rundt vold og overgrep i løpet av praksisperiodene utgjør 61 prosent av de spurte.

Undersøkelsen viser dessuten at 63 prosent at studentene mener tematikken prioriteres for lavt i utdanningen. Og 65 prosent er misfornøyde med undervisningen om tematikken totalt sett. 

Til Utdanning sier Bræin at det er for stor variasjon mellom studiestedene i hva slags undervisning som gis. 

– Hva med kompetanse hos de ansatte i barnehagelærerutdanningen? 

– Det har vi ikke spurt om i undersøkelsen, siden den er rettet mot studentene. Så det kan vi ikke si noe om, men dette er selvsagt noe vi mener studiestedene bør ta tak i, sier han. 

– Hva med undervisningsmateriell om temaet? 

– Det har vi heller ikke stilt spørsmål om i undersøkelsen. Men det er også noe som kanskje burde vært undersøkt nærmere, sier Bræin.

Tverrfaglig samarbeid

Da Utdanning i 2016 var på besøk på Oslo Met storbyuniversitetet, var Frank Bræin blant studentene som traff tidligere minister Solveig Horne (Frp) og rektor Curt Rice på Oslo Met.

Den gangen sa Rice at Oslo Met er spesielt godt tilrettelagt for samarbeid mellom ulike studentgrupper, siden universitetet utdanner både barnehagelærere, sykepleiere, og barnevernspedagoger blant annet.

– Tverrfaglig samarbeid er absolutt noe det burde vært satset på innen temaet vold og overgrep mot barn, sier Bræin.

– Hva med Unio-studentene som også inkludere politistudenter og sykepleierstudenter?

– Selv om denne undersøkelsen har gått ut til barnehagelærerstudentene, så mener jeg absolutt at et samarbeid mellom Unio-studentene på dette feltet kan være nyttig, svarer Bræin.

Vet hvem de skal kontakte

Spørreundersøkelsen ble i mai 2019 sendt ut av Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet til 3810 barnehagelærerstudenter. Til sammen 600 studenter har svart. Det gir en svarprosent på 15. Undersøkelsen er gjort i samarbeid med Stine Sofies stiftelse og Private Barnehagers Landsforbund.

På den positive siden kan det nevnes at nær 85 prosent av studentene er trygge på hvem de skal kontakte ved bekymring for et barn. Og de fleste kjenner godt til meldeplikten og opplysningsplikten de har som barnehagelærer.

Føler seg ikke trygge på samtalene

I undersøkelsen avdekkes det at 70,3 prosent svarer at de ikke føler seg trygge på å skulle gjennomføre en samtale med barn om tematikken.

I tillegg svarer 66,6 prosent av studentene at de ikke har god nok kompetanse til å identifisere barn som utsettes for vold og overgrep. På spørsmål til tredjeårsstudentene er tallet på studenter som mener de mangler kompetanse enda høyere. Her svarer hele 69,2 prosent at de ikke har den nødvendige kompetansen.

Dessuten svarer halvparten av studentene at de har hatt mndre enn 5 timer undervisning i tematikken. Da dette spørsmålet kun gikk til tredjeårsstudentene svarer 35 % det samme.

Saken er oppdatert kl 1940 med kommentar fra Frank Bræin. Red