– Kravet om dokumentasjon av underveisvurdering er ikke unødig byråkrati

• Følg Utdanning på Facebook og Twitter

– Vi har et lokalt krav til dokumentasjon av underveisvurdering fordi vi mener det er viktig at det vi gjør er etterprøvbart. Da må vi ha et minimum av dokumentasjon. Et slikt minimum av dokumentasjon er å notere at underveisvurdering er gitt og når det skjedde. Det er ikke snakk om mer, skriver Fjærvik i en e-post til Utdanning.

•  Mange fortsetter å dokumentere underveisvurdering selv om det ikke er et krav

– Lærere skal ha mest mulig tid med elevene

Hun sier at underveisvurderinger er helt sentrale når elever klager på karakterer.

– Hvis en klagenemnd får en sak på bordet, uten at disse vurderingene er dokumentert med et minimum av opplysninger, blir det vanskelig både for læreren og eleven. Om skolen ikke skriftlig kan dokumentere noen underveisvurdering, blir det sådd tvil om kvaliteten på opplæringstilbudet, sier hun.             

Jørgen Skarstein er politisk nestleder i Elevorganisasjonen. Han skjønner Aasbrenns tanker om tidsbruk.

– Vi tenker det er viktig at lærere skal ha mest mulig tid med elevene. Når det er sagt, så vil Østfold fylkeskommune bare vite når og at en underveisvurdering har skjedd. Det tenker jeg er med på å sikre at elevenes rettigheter blir ivaretatt, sier Skarstein, politisk nestleder i Elevorganisasjonen, til Utdanning.

– Bruker én time i uka

Han sier det hvert år dukker opp tilfeller hvor det er manglende dokumentasjon på en underveisvurdering.

– Det er selvsagt viktig å ha tillit til lærerne. Men slik dokumentasjon kan for eksempel være nødvendig å ha hvis man skal gå tilbake å se på en klagesak, sier Skarstein.

Lektor Aasbrenn anslår at han bruker én time i uka på dokumenteringen av underveisvurderingen. I løpet av ett skoleår vil det si at han bruker en arbeidsuke bare på «ekstradokumentasjon». Her fra en undervisningstime i VG 2 ved Frederik II VGS.