Nærværsteam kan hjelpe elever som står i fare for å falle ut av skolen

I en kronikk skrevet av arbeids- og sosialminister Anniken Haugli og publisert på NRK ytring vises det til at om lag 73.000 unge fortsatt står på utsiden av arbeid, utdanning, eller annen opplæring. Det trekkes frem at en arbeidsplass kan være et alternativ til skole. Å tenke arbeid som en alternativ tilnærming til de som faller utenfor kan være bra, for noen.Ideene om hva som kan forhindre utenforskap i ung voksen alder er mange.

«Dersom fullføring av videregående opplæring økes fra 70 til 80 prosent, vil det innebære en kostnadsreduksjon for samfunnet på anslagsvis 5,4 milliarder kroner for hvert kull.»

På et overordnet nivå bør man ha en helhetlig tverrfaglig tilnærming i møte med de unge som ikke får forholdene rundt seg lagt godt nok til rette for å kunne delta på arenaene der de jevnaldrende er.

Det er på skolen de jevnaldrende er. Det er der den sosiale og faglig tilhørigheten bør være, for alle. For å møte en så kompleks problemstilling konstruktivt må man være villig til å se frafall som et symptom på noe bakenforliggende. Bak frafall kan det blant annet ligge psykiske lidelser, vanskelige hjemmeforhold, lærevansker, skolevegring eller en blanding av flere faktorer. 

I pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) gjør vi oss erfaringer som viser at innsatsen for å forebygge utenforskap og frafall må rettes mot barnehager og grunnskoler for å forhindre en ond sirkel senere i livet. Det samme viser forskningen oss. Forebygging gir de beste individuelle og samfunnsmessige gevinstene. Der man som skole og hjelpeapparat møter lille Amina på åtte år som ikke vil på skolen fordi hun er engstelig og har få venner på skolen, må man analysere alle arenaer der hun ferdes for å finne ut hvordan hun kan få hjelp, og av hvem. 

Å styrke skolens kompetanse i psykisk helse, slik regjeringen ønsker, er en god start. Den samme innsatsen bør kunne gis foreldrene. I saker som gjelder tiltakende fravær hos elever, er livssituasjonen ofte sammensatt. De lever ofte i hjem der omsorgen og oppfølgingen er god, men der omsorgsgiverne er usikre på hvordan de håndterer det at barnet deres ikke vil på skolen. Det siste en forelder vil, er jo å gjøre situasjonen verre. 

Hvis vi tenker oss Amina, som er hjemme sammen med moren sin. Moren har ikke jobb og er aleneforsørger for Amina og hennes tre søsken. I slike tilfeller er det ikke bare skolen som må bistå i å få Amina tilbake på skolen. Moren trenger kanskje også veiledning, en fagperson som kan stille opp på kort varsel for å se om det er tiltak man kan gjøre hjemme for å trygge Amina og moren.

Det er dessverre en sammenheng mellom dårlig økonomi der foreldrene har lav utdanning og høyere nivåer av psykiske helseproblemer hos barna. Barn i Bergensstudien viste at det er fem ganger så høy forekomst av psykiske lidelser hos barn i 1.–3. klasse fra lavinntektsfamilier, sammenlignet med barn i familier med gjennomsnittsinntekter. Dersom man skal sikre like muligheter for opplæring og utdanning kan man ikke bare jobbe med individet, man må jobbe med hele systemet rundt. Dette innbefatter også familien og andre arenaer eleven ferdes på. 

Suksesshistorier der elever som har falt ut av skolen, kommer tilbake etter langt fravær, innebærer gjerne tverrfaglig og tverretatlig samarbeid som møtes der den unge bør være, nemlig på skolen. I Stortingets strategi for god psykisk helse (2017–2022) «Mestre hele livet» vises det til at personer uten videregående opplæring har lavere inntekt, svakere arbeidsmarkedstilknytning, økt risiko for fysiske og psykiske helseplager, større sannsynlighet for bruk av offentlige trygde- og stønadsordninger og økt sannsynlighet for kriminalitet. Beregninger gjennomført av Senter for økonomisk forskning (SØF) viser at dersom fullføring av videregående opplæring økes fra 70 til 80 prosent, vil det innebære en kostnadsreduksjon for samfunnet på anslagsvis 5,4 milliarder kroner for hvert kull. Det er med andre ord ingen vinnere når en elev faller fra skolen. Verken eleven selv eller samfunnet. 

Selv om det selvfølgelig finnes unntak og solskinnshistorier, bør de politiske kreftene i samfunnet alltid tenke på hva man kan få til innenfor de rammene de unge allerede er en del av. Skolen bør kunne romme alle, og det bør eksistere tilstrekkelig kunnskap om hvor viktig forebyggende arbeid mot frafall er allerede i barnehagen og tidlig i grunnskolen. Som arbeids- og sosialminister Anniken Haugli viser til, må vi bli bedre til å se helse, kunnskap og arbeid i sammenheng for å fange opp ungdom som står i fare for å falle ut. Tidlig og koordinert innsats er avgjørende. Mange elever blir hengende etter tidlig i skoleløpet og klarer aldri å ta igjen forspranget klassekameratene får. Resultatet er høyt frafall i videregående skole, og for mange et permanent utenforskap. 

Som fagperson kan man undre seg over hva som kan fungere i møte med elever med høyt fravær. Erfaring fra egen arbeidspraksis i pedagogisk-psykologisk tjenestes fraværsteam viser lovende resultater med å jobbe organisatorisk med skolene. På en skole er det, etter oppfordring fra PPT, som har fått ideen fra Jo Magne Ingul, psykologspesialist og forsker på skolevegring, opprettet et nærværsteam. Teamet skal være skolens lavterskeltilbud der lærerne kan drøfte elever som har fravær det kan være vanskelig å forstå. Det kan være både legitimert og ulegitimert fravær. Teamet består av skolens ledelse, sosialpedagogisk rådgiver, sosiallærer, helsesøstre, ungdomskontakter fra bydelene der elevene bor samt representanter fra fraværsteamet til PPT. I forkant av møtet, som holdes én gang i måneden, sikrer koordinatoren for nærværsteamet at lærerne kartlegger fraværet før eleven tas opp som en sak. Kartleggingen innebærer fortrinnsvis en samtale med eleven selv og med foresatte der man snakker om hvorfor eleven ikke er på skolen. Det benyttes standardiserte spørreskjemaer som kan brukes dynamisk av læreren der spørsmålene dreier seg om både søvn, relasjoner på skolen, hjemmeforhold og lignende. Deretter tas eleven opp i nærværsteamet for å vurdere om det er behov for oppfølging fra de andre instansene som er representert. 

Tiltak som har blitt iverksatt i etterkant av et møte for både foreldrene og eleven har vært samtaler med helsesøster der fokus har vært å finne avtaler for når man faktisk er syk og når man kan gå på skolen. Det har også vært miljøterapeutisk oppfølging fra ungdomskontakten for å finne nettverk i nærområdet, for eksempel på den lokale fritidsklubben. Som et forebyggende tiltak har det vært gjennomført presentasjonskurs for elever som engster seg for muntlige fremlegg eller å si noe høyt i klassen i regi av PPT. Erfaring fra andre elever med høyt fravær har vist at situasjoner som innebærer muntlig deltakelse kan være årsak til fravær. Samlet har dette tverrfaglige og tverretatlige nærværsteamet medført et økt fokus på å få elevene raskt tilbake ved fravær samt å sette inn tiltak tidlig nok til at det ikke ender med frafall i grunnskolen eller senere på videregående. 

Som det står i Stortingets strategi for god psykisk helse, i et psykisk helsefremmende miljø for barn og unge bør alle ha tilgang på miljøer med vennskap og sosial støtte, og oppleve positive relasjoner til voksne, jevnaldrende og yngre. Det betyr blant annet at ingen bør utsettes for diskriminering, mobbing eller å bli holdt utenfor fellesskapet av jevnaldrende. Alle bør få oppleve mestring. Får man til dette, er man langt på vei til bedre psykisk helse og økt samfunns- og arbeidsdeltakelse blant dagens unge. Et nærværsteam kan være et hjelp på veien i dette arbeidet.