Pedagogstudentene ble overrasket over gjennomslag i pedagogikkstrid
Pedagogstudentene er storfornøyde med at regjeringen legger opp til at lærerstudenter får skrive masteroppgaver i pedagogikk og spesialpedagogikk. De er allikevel bekymret for mangfoldet av fag i skolen med den nye lærerutdanningen.
7. juni lanserte regjeringen rammeplanen for den nye femårige masterutdanningen for grunnskolelærere. Det femårige studieløpet innføres fra høsten 2017.
Regjeringens forslag til ny rammeplan var gjenstand for stor debatt under høringsrundene. Noe av det mest omstridte var pedagogikkens plass i den nye utdanningen.
– Vi har jobbet veldig for å få inn muligheten for å skrive master i pedagogikk og spesialpedagogikk. Vi er utrolig fornøyde med at det er tatt inn, sier Silje Marie Bentzen, leder i Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet.
Les også: Statssekretær fikk protestskriv mot endringer i pedagogikkfaget.
Bekymret for mangfold
Pedagogstudentene sier de er svært positivt overrasket over å ha blitt lyttet til dette spørsmålet. De er også fornøyde med at det etter høringsrunden er gitt større oppmerksomhet til overgangene mellom de forskjellige trinnene.
– Samtidig er det fortsatt noen ting vi mener kunne vært endret, blant annet at det er både obligatorisk matematikk og norsk på 1.-7. trinn. Det står også at lærerutdanningsinstitusjonene skal prioritere matematikk, norsk og engelsk. Det gjør at vi er bekymret for det mangfoldet av fag vi mener er nødvendig i skolen, sier Bentzen.
Les også: Ikkje bra å ekskludere pedagogikkfaget som masterfag frå lærarutdanninga.
– Trenger tid og penger
Hun sier Pedagogstudentene er opptatt av at framtidens skole krever lærere med ulike kompetanser.
– Regjeringen er veldig bevisst på at det ikke skal skrives rene fagvitenskapelige masteroppgaver, men at disse skal være koblet til didaktikk og undervisning. Det er bra. Men samtidig ser vi at regjeringen er ekstremt opptatt av de tre fagene matematikk, norsk og engelsk. Det er problematisk hvis vi får drøssevis av lærere med spisskompetanse kun innenfor disse områdene, sier Bentzen.
De er også kritiske til at religion, livssyn og etikk skal inn i pedagogikkfaget som en egen modul.
– Men den kampen visste vi var tapt, sier hun.
– Den nye masterutdanningen innføres raskt – er lærerutdanningssystemet klart for dette?
– Det er en bekymring vi har. Nå må institusjonene få økonomiske rammer og tid til å omstille seg. Jeg tror ikke alle er beredt på å ta imot så mange nye masterstudenter. Det går fra 10 til 100 prosent masterstudenter på noen år, og det må gjøres store endringer i UH-sektoren for at det skal gå, sier Bentzen.
Les også: Uenige om pedagogikkfaget bør erstattes med profesjonsfag.
Les også: En skole uten spesialpedagogikk og spesialpedagoger?
