- Et årsmøte med stort engasjement

Artikler fra alle årsmøtene finner du her.

Gjenvalgt leder, Anne Løkse Berthinussen, følger opp:

– Vi har hatt et møte med gode diskusjoner, der mange i salen har tort å ta ordet. Forsamlingen har vært preget av trygghet. Derfor vil jeg si at dette er det beste årsmøtet vi har hatt. En del av debattene hadde vi i grupper før vi tok oppsummering i plenum. Det viste seg å være svært vellykket. Diskusjonen har gått om hele utdanningsløpet, fra barnehage til videregående skole. Vi har også hatt med lærerutdannere og pedagogstudentene. Arbeidet vårt er preget av breddetenkning, vi har for eksempel ikke seksjonsstyrer i fylket. Dermed blir alle involvert i det som skjer på alle nivåer i utdanningsløpet.

Wedel Hestdahl forteller at den "breddetenkningen" fylkeslaget har lagt opp til, har også preget arbeidet på fylkeskontoret – alle har hatt et medansvar for alt.

Forhandlingsansvaret tilbake til KS?

– I en del av diskusjonene på årsmøtet har en vært innom problematikken med KS som forhandlingsmotpart, og det at forhandlingsansvaret må flyttes tilbake til staten. Og mange sukk er kommet om at de lokale forhandlingene tar mer og mer tid. Dette siste må vi få synliggjort overfor KS slik at vi får foretatt de nødvendige endringer, sier Løkse Berthinussen.

Vi nevner at i diskusjonene ellers under årsmøtet refererte Wedel Hestdahl sine erfaringer med forhandlinger på høgskolene, universitetet og kompetansesentrene (HUK). Her er staten forhandlingsmotpart. Samme tankemåte som nå preger forhandlingene på kommunal sektor, har smittet over på det statlige området, og da også på HUK-forhandlingene. Folk blir vurdert etter ulike og ofte uklare kriterier når arbeidsgiver foreslår lønnsplassering. I diskusjonene under møtet, var dette en erkjennelse som slo inn i forsamlingen, slik at det kanskje er innenfor KS en heller må sette inn kreftene for å få på plass forhandlingsprosedyrer som blir oppfattet som mer rettferdige enn dagens.

Arbeidet framover

– Landsmøtet til høsten er viktig, og det er fint at saksdokumentene til møtet etter hvert legges ut på nettet. Ved at sentralstyret i Utdanningsforbundet arbeider på den måten, øker det engasjementet hos medlemmene, sier nestlederen.

Og han mener at også skolelederne i Utdanningsforbundet går inn for at avtalesystemet må endres, slik at en får sentrale avtaler for lærerne. Det å lage arbeidsavtaler på de enkelte arbeidsplasser fungerer ikke. Dette har årsmøtet også gitt uttrykk for gjennom en resolusjon.

Wedel Hestdahl ser også at det er en utfordring å få gjort noe med sykefraværet, som er spesielt stort i barnehagene. I enkelte kommuner kan det være så høgt som tjue prosent. Han vil også at god skolering av tillitsvalgte skal stå høyt på fylkesstyrets aktivitetsplan.

Ifølge fylkeslederen vil en av de prioriterte oppgavene framover vil være å arbeide for å gi skolelederne mer tid til pedagogisk ledelse.

– Vi ønsker å vise klart hvordan vi mener skoleledernes arbeidsforhold bør være, sier hun.

Troms et "kronglete" fylke

– Geografien, med de mange fjorder og mange øyer, gir oss utfordringer. Men det er ikke dette som volder oss størst bry, men heller at de tillitsvalgte har vanskelig for å få permisjon til å utføre sin funksjon. Og fordelingen av sentrale midler til fylkene, der geografifaktoren har ligget inne, er blitt endret slik at vi har fått mindre penger, sier Wedel Hestdahl.

Godt samarbeid med overordnede nivåer

– Utdanningsdirektøren hos fylkesmannen i Troms, Ingrid Hernes, uttrykker at det er stor enighet mellom oss på de områder vi arbeider. Fylkesutdanningssjef Sedolf Slettli viser stor respekt for det arbeidet vi gjør i Utdanningsforbundet. Fylkesordføreren i Troms, Terje Olsen, har satt på dagsordenen det store frafallet i videregående skole. Men ute i kommunene er vi nok mer til ulempe enn til glede for de som styrer der. Mange ganger føler vi at de ønsker oss dit pepperen gror, sier fylkeslederen.

Hun legger til at mange videregående skoler har fått svært dårlig økonomi, og flere av dem er i ferd med å nedlegges. Flere titalls lærere mister nå jobben.

Og nestlederen mener at også at dårlig økonomi resulterer i mange kommuner ikke greier å følge opp sine lovpålagte forpliktelser. – Vi må få nasjonale minstestandarder og øremerkede tilskudd. Ordningene slik de er nå, fungerer ikke. De fleste kommuner i Troms følger ikke lovverket. Eksempelvis bryter 18 av 20 kommuner i fylket opplæringslovens § 5 om spesialundervisning, mener lederduoen.

Kommunal unnfallenhet

– Utdanningsforbundet har inngått avtaler med KS, uten at det synes å forplikte kommunenivået. Et eksempel er at avtalen om videreutdanning av lærere ikke følges opp i. Kommunene tar ikke sitt ansvar som skole- og barnehageeier alvorlig nok. Hvorfor skal vi ha en organisasjon som KS som har så liten bestemmelsesmyndighet over sine medlemmer som den vi nå ser i praksis, er både Anne Løkse Berthinussen og Geir Wedel Hestdahl – litt sukkende – skjønt enige om.