Den nye lærernormen skal kun regulere den samlede lærertettheten på 1.–4. trinn på hver skole, den skal ikke stille krav til den faktiske gruppestørrelsen i hver enkelt time eller undervisningssituasjon. Arkivfoto: Erik M. Sundt
Slik vil lærernormen fungere i praksis
Mange kommuner er usikre på hvordan de skal håndtere den nye lærernormen når de i disse dager legger kabalen og planlegger ansettelser for neste skoleår.
Flere kommunetopper vil ha mer informasjon om hvordan lærernormen blir i praksis, og lurer på om normen gjelder per trinn eller 1.-4-trinn samlet. Politisk Rådgiver Hannah Atic i Kunnskapsdepartementet kan ikke utelukke at klasser overstiger normen i enkelttimer.
Nylig skrev Utdanningsnytt at mange kommuner ikke har budsjettert med nye lærerstillinger før de vet hvor mye statlig støtte de får i forbindelse med innføringen av lærernormen. Normen betyr at det skal være maksimalt 16 elever per lærer i 1. til 4. trinn og 21 elever per lærer i 5. til 10. trinn fra 1. august.
Nå etterlyser flere kommunetopper mer informasjon om detaljene rundt lærernormen. En av dem er Knut H. Storeide, assisterende oppvekstsjef i Namsos kommune i Trøndelag. Han etterlyser mer informasjon om hvordan lærernormen blir i praksis, og om regelen om 16 elever per lærer på 1.-4.-trinn gjelder samlet for de fire trinnene. Eller om det er per klasse eller trinn.
Kan få betydning for de største skolene
Han sier det kan få betydning for de største skolene i kommunen, hvor det er enkelte klasser på de yngste trinnene som har over 16 elever per lærere. Mens de fleste av klassene på de eldre trinnene er innenfor normen.
– Hvis lærernormen gjelder på klassenivå, kan det bety at Namsos kommune forsiktig kunne regnet med sju til åtte flere årsverk, sier Storeide til Utdanning.
Gjelder det på skolenivå, og at 1.4.-trinn og 5.-10-trinn regnes samlet, vil kommunen trolig få under ett nytt lærerårsverk.
Knut Eirik Heia er én av to hovedtillitsvalgte for Utdanningsforbundet i Namsos. Han mener generelt at det er bra at det kom en lærernorm på skolenivå, men at det ikke har vært god nok informasjon fra høyere hold om hva det betyr for den enkelte skole.
– Vi etterlyser klarere retningslinjer. Det skal lyses ut stillinger, og det skal planlegges for et nytt skoleår, sier Heia til Utdanning.
– Ressurssterke områder kan bli styrket
Svein Ove Ueland er oppvekstdirektør i Kristiansand kommune, og han mener detaljene rundt lærernormen er uklare, og etterlyser også mer informasjon.
Han etterlyser også mer informasjon om hvordan lærernormen vil påvirke særskilte tiltak som Kristiansand kommune har. I dag har kommunen satt inn ekstra lærerkrefter i områder med svakere sosioøkonomiske ressurser enn ellers i kommunen.
– I verste fall kan lærernormen bety at vi må flytte lærere fra svakere sosioøkonomiske områder til skoler med mer ressurssterke foreldre og elever, sier Ueland.
– Gjelder samlet på 1.-4.-trinn
Hannah Atic (H) er politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet. Hun sier at lærernormen skal være på skolenivå, og at det «er det totale antall elever på henholdsvis 1.–4. trinn og 5.–10. trinn som vil avgjøre hvor mange lærere som skal til for å oppfylle normen».
– Vil dette si at det i praksis si at enkelte klasser, f.eks. på 1. trinn, kan ha flere enn 16 elever per lærer, så lenge snittet for 1.-4.-trinn på skolen oppfyller lærernormen?
– Ja, normen skal kun regulere den samlede lærertettheten på 1.–4. trinn på hver skole, den skal ikke stille krav til den faktiske gruppestørrelsen i hver enkelt time eller undervisningssituasjon, sier Atic.
– Flere Utdanning har snakket med, sier de har vært usikker på informasjonen rundt lærernormen i praksis. Hvor god vil du si informasjonen rundt lærernormen har vært?
– Stortinget fattet vedtaket om at det skal innføres en lærernorm rett før jul, den 19. desember, i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2018, jf. Innst. 2 S (2017-2018). Kunnskapsdepartementet vil sende forskriftsregler om lærertetthetsnorm på høring i februar, sier Atic.
Trer i kraft fra høsten 2018
– Hvordan tenker du at kommunene skal planlegge denne innføringen av lærernormen hvis de ikke vet hvor mye de får av potten til lærernormen? Med Oslo som eksempel, er det f.eks. en stor forskjell på å lyse ut stillinger til 300 eller 500 lærere, hvor sistnevnte er det antall lærere Oslo trolig vil trenge i 2018?
– De nye reglene om en lærertetthetsnorm kommer til å tre i kraft til skolestart høsten 2018, og vil kreve at mange kommuner må ansette flere lærere. Kommunen vil få en plikt til å oppfylle lærenormen og må rekruttere så mange lærere de trenger for å gjøre det, sier Atic.
– Er det utelukket at KD vil gi signaler før revidert nasjonalbudsjett i mai om hvilke kommuner som får midler til flere lærere?
– Kunnskapsdepartementet vil i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2018 komme tilbake til hvordan kommunesektorens merutgifter som følge av normen skal kompenseres.
