Neppe barnehagelærere i skolen med det første, men de kan være kjekke å ha i 2021 og senere
Med den markering av kvalitet, i betydningen 4-krav i matematikk og mastergrad, som man nå har fått i lærerutdanningen, er det vel tvilsomt om barnehagelærere slipper til i skolen med det første.
En artikkel på Utdanningsnytt omhandler den manglende balanse mellom søkning til lærerutdanning og barnehagelærerutdanning.
Det er nok riktig at en av grunnene til at så mange nå søker seg til barnehagelærerutdanningen, er at lærerutdanningene nå er blitt to år lengre enn barnehagelærerutdanningen. Men vel så viktig som lengde, er nok 4-kravet for å bli lærer. Kortversjonen er at mange av de jentene som ønsker å jobbe med små barn, ikke så ofte har 4 i matte, og at de som har 4 i matte, ikke så ofte ønsker å jobbe med små barn – de vil ofte bli noe annet, og ofte noe annet enn lærer.
Når man ikke har 4 i matte, og ikke gidder å bruke en sommer på å forsøke å få det, får man langt på vei tilfredsstilt sine interesser ved å bli barnehagelærer fremfor å bli lærer for trinn 1–7 – hvor det er mange tomme studieplasser, og hvor lærermangelen vil bli mest følbar i årene fremover.
Men det er ikke bare 4-kravet som er av betydning. Da man i 2005 innførte kravet om 3,5 i snitt for å bli lærer, fikk man en økning i søkningen til førskolelærerutdanning (som det da het). Da kunne denne utdanningen også fungere som en bakvei inn i læreryrket, ved at man tok ett års tilleggsutdanning etter den treårige førskolelærerutdanningen.
Med den markering av kvalitet, i betydningen 4-krav i matematikk og mastergrad, som man nå har fått i lærerutdanningen, er det vel tvilsomt om barnehagelærere slipper til i skolen med det første. Det som må gjøres, er å fjerne 4-kravet og å gjøre masterkravet på 1–7 utdanningene frivillig. Da vil man få en bedre balanse i hvordan kongeriket disponerer den del av årskullet som er interessert i å jobbe med mindre barn – flere vil da bli lærere, færre vil bli førskolelærere.
På meg virker det akseptabelt å ha et lærerutdannings-system der man har 3-årig utdanning for barnehagen, 4-årig for trinn 1-7, og 5-årig for høyere trinn. Og ikke bare for trinn 1–7 kunne man ha en ordning med frivillig master - barnehagen kunne også ha nytte av en andel lærere med mastergrad.
Det grunnleggende problemet har vært at de aller fleste partier har hatt ønske om å markere kvalitet i skole og lærerutdanning ved å fremme forslag som isolert sett kan være gode: 3,5 i snitt, 4 i matte, mastergrad, lærernorm. Men summen av ordningene er ikke bærekraftig. Og ingen har vært villige til å fire på sine krav, før Ap gikk bort fra 4-kravet ved siste årsskifte (da man fikk en fraksjonsleder fra ett av de fylkene hvor lærermangelen er størst). Snarere tvert imot: 4-kravet og lærernormen opprettholdes som følge av en hestehandel mellom KrF og de øvrige regjeringspartiene.
Resultatet blir en lærermangel på 10.000 i 2021: Dagens mangel på 4000, 3000 som følge av lærernormen, 2–3000 fordi man ikke produserer lærere fra GLU i 2021. I 2019 og 2020 produseres det ikke flere lærere enn det som må til for å dekke det antall som går av med pensjon.
Og problemene vil være størst på trinn 1-7, eller egentlig på trinn 1-4, fordi lærere for trinn 5 og oppover også utdannes gjennom fagstudier og praktisk-pedagogisk utdanning. Da kan det være at myndighetene innser at man må fire på kravene og slippe til barnehagelærerne i skolen. Kanskje leier kunnskapsministeren inn Øystein Sunde for å synge om dem: "Kjekt å ha"!
- Karl Øyvind Jordell er professor ved institutt for pedagogikk, Universitetet i Oslo
