Ny rapport: Lokale lønnstillegg motiverer ikke lærere

«Det er svært lite sannsynlig at lokale individuelle lønnstillegg påvirker læreres motivasjon og arbeidsmiljø på en positiv måte. Det kan isteden føre til negative konsekvenser for motivasjon og arbeidsmiljø på grunn av lave gjennomsnittlige nivåer av prosedyremessig rettferdighet», konkluderer professor Bård Kuvaas og førsteamanuensis Ide Katrine Birkeland ved Handelshøyskolen BI i forskningsrapporten «Undersøkelse om lokale lønnstillegg i barnehage og skole».

Rapporten er bestilt av Utdanningsforbundet og omfatter Lærerundersøkelsen, som inneholder data fra rundt 1950 lærere i barnehager og skoler, mens Lederundersøkelsen omfatter data fra ca. 750 ledere.

Lokale lønnstillegg har ingen betydning for hvor motiverte lærerne er, hvor sterkt de identifiserer seg med jobben og i hvilken grad de ønsker å slutte. Det gjelder uavhengig av om de som svarer har fått eller ikke fått tillegg, ifølge rapporten.

Dersom kriteriene i tillegg er basert på ledernes vurdering av de ansattes atferd, bidrar det dessuten til at systemet oppleves urettferdig. Mer objektive kriterier, som for eksempel funksjonstillegg, øker derimot sannsynligheten for at systemet oppfattes som mer rettferdig.

Lederne opplever på sin side at de blir lite involvert i prosessene i forbindelse med lokale lønnsoppgjør, og at innspillene deres i liten grad blir tatt til følge.

– Ressurskrevende forhandlinger

Forskningsrapporten ble lagt fram i et seminar for representantskapet i Utdanningsforbundet 15. oktober.

– Lokal lønnsdannelse har ikke de positive effektene som man skulle tro. Spørsmålet hvordan flere av organisasjonene i arbeidslivet komme til samme forståelse, sier Thomas Nordgård, leder i Utdanningsforbundet Troms og medlem av representantskapet.

Han mener gjennomføringa lokale forhandlinger også er et kostnadsspørsmål som det burde regnes på.

– Det går med ekstremt mange dagsverk, både på arbeidstaker- og arbeidsgiversida til forberedelser og gjennomføring, poengterer Nordgård.

Selvhevding framfor samarbeid

– Avviser du muligheten for lokal lønnsdannelse kan skape en dynamikk som på sikt hever nivået på lærerlønningene?

– Det har jeg vanskelig for å tro. Hvis arbeidsgiverne ønsker å heve lønnsnivået, får de heller sørge for at den totale rammen på tilbudet er stor nok, og ikke legge opp til en kamp lærerne imellom. Folk søker seg ikke til læreryrket fordi det viktigste er å klatre økonomisk. De har i stedet lojalitet mot oppdraget som er knytta til elevene, sier han.

Han mener det er en del av læreryrkets natur å se på seg selv som en del av noe kollektivt.

– Det er et paradoks at de som har vært opptatt å få slutt på den «privatpraktiserende» læreren, samtidig vil ha et system der lærerne må hegne om sitt for å få uttelling. Her er det både en logisk og en ideologisk brist, sier Thomas Nordgård. 

Åpner for lokal debatt

Nestleder Hege Valås i Utdanningsforbundet vil foreløpig ikke trekke bastante konklusjoner. Først skal rapporten diskuteres i alle Utdanningsforbundets fylkeslag, sammen med medlemmer av sentralstyret. Bestillingen av rapporten er en oppfølging av et av landsmøtevedtakene fra 2015.

– Hvilke funn i rapporten mener du bør legges særlig vekt på?

– Rapporten viser at verken lærere eller ledere har positive erfaringer eller opplevelser med måten lokale individuelle lønnstillegg blir fordelt på. I tillegg går det fram av rapporten at det bør benyttes så objektive og etterprøvbare kriterier som mulig i beslutninger om, og som begrunnelse for, fordeling av lokale lønnstillegg.

– Og hovedfunnene viser vel at lærere og ledere er negative til lokal lønnsfastsettelse?

– De gir i hvert fall en støtte til oppfatningen om at lokale lønnsforhandlinger ikke er det som motiverer lærerne til å gjøre en god jobb, sier Hege Valås.

KS: Lokal pott er viktig for å rekruttere og beholde

Avdelingsdirektør Hege Mygland i KS peker på at tariffavtalen i dag fokuserer på at den lokale lønnspolitikken skal bidra til blant annet å motivere til kompetanseutvikling, avspeile oppgaver og ansvarsområde, samt beholde og rekruttere arbeidstakere og ivareta likelønn.

«Siden 2004 da forhandlingsansvaret for lærerne ble overført fra staten til KS, har de sentrale parter kun avsatt penger til lokale forhandlinger åtte ganger. Og kun 20 prosent av midlene til rådighet er brukt lokalt», skriver hun i en e-post til Utdanning.

Hun påpeker at det er viktig for KS’ medlemmer at en viss del av lønnsmidlene fordeles gjennom lokale forhandlinger.

«Lønnssystemet sikrer de ansatte garantilønn og ansiennitetstillegg. Det er kommunene og fylkeskommunene fornøyd med. Men det er også slik at landet vårt er langstrakt og med eksempelvis svært ulikt arbeidsmarked og ulike rekrutteringsbehov. Behovet for lokale lønnsforhandlinger for blant annet å rekruttere og beholde og å utjevne utilsiktede lønnsskjevheter er derfor helt klart til stede, og vår vurdering er at dette behovet er økende. Et lokalt handlingsrom i lønnsfastsettelsen er en del av tariffavtalen i dag. Og slik vil vi at det skal fortsette å være», understreker hun.

Hege Mykland forsikrer at KS’ medlemmer også er opptatt av tidsbruken ved lokale forhandlinger.
«Målet må være å finne den gode balansen mellom effektive løp/prosesser som samtidig tar vare på likeverdige parters behov for reelle forhandlinger», uttaler hun.