Flere elever gjennomfører videregående skole

Nesten 65.000 elever startet sin videregående opplæring første gang høsten 2011. Fem år senere hadde 73 prosent av disse elevene fullført og oppnådd studie- eller yrkeskompetanse. Dette er en økning på over 3 prosentpoeng sammenlignet med det første kullet som begynte i videregående etter innføringen av Kunnskapsløftet i 2006, viser tall fra Statistisk sentralbyrå, ifølge NTB.

– Frafall i skolen er en av våre største utfordringer. Jo flere som fullfører videregående skole, jo færre risikerer vi at havner på NAV. Derfor er dette gode nyheter både for den enkelte elev og for Norge, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ifølge departementets nettsider.

Lavest andel i Finnmark

Kvinner gjennomfører i noe større grad enn menn. 78 prosent av de 31.385 kvinnelige elevene besto den videregående opplæringen i løpet av fem år. Blant de mannlige elevene gjennomførte 68 prosent videregående skole i løpet av fem år.

Finnmark er fremdeles fylket med den laveste andelen elever som fullfører med studie- og yrkeskompetanse, men gapet til de andre fylkene minker. Av dem som startet på videregående i 2006 hadde knapt 50 prosent av elevene i Finnmark fullført med studie- eller yrkeskompetanse fem år senere, rundt 20 prosentpoeng lavere enn i landet samlet sett. For 2011-kullet i Finnmark hadde andelen gått opp til over 64 prosent.

– Regjeringen har gjennom hele denne perioden jobbet målrettet for å hindre frafall, og innsatsen har gitt resultater. Vi ser nå at det jobbes mer systematisk i fylkene for å få flere elever til å fullføre, og skolene rapporterer at de i langt større grad enn tidligere jobber for at alle kan bestå videregående opplæring, sier kunnskapsministeren.

– Uro blant en del lærere

Det er all grunn til å være fornøyd med at statistikken viser at flere elever gjennomfører og består videregående opplæring, sier Thom Jambak i Utdanningsforbundets sentralstyre.

Jambak tror ikke det er en enkelt årsak til at statistikken nå viser bedre tall, men skulle gjerne visst om det kan være summen av nasjonale satsinger, som for eksempel Gnist, som er årsaken.

– På den annen side er det uro blant en del lærere i videregående som forteller oss at det er et høyt press på gjennomføring og stykkprisfinansiering. Det gjør at mange av lærerne føler seg presset til å sette en karakter, på tross av at de ikke har grunnlag for det. Om det skjer i et slikt omfang at det har betydning for frafallsstatikken vet vi ikke, sier Jambak

Oppdatert med kommentar fra Utdanningsforbundet. Red.