Styrehonorarer
NTNU, Trondheim:
Fast honorar styreleder: 113.000 i året
Tillegg: 14.000 per møte
Samlet styreleder: 239.000 kroner per år
Styremedlem fast honorar: 62.000
Tillegg pr. møte 8.000 (eksterne)/5.000 (interne)
Samlet medlem: 134.000 kroner / 107.000 kroner (interne)
Fast honorar 1. vara eksterne 28.000 kroner
Varamedlem pr. møte 5.000 (interne)/8.000 (eksterne)
Universitetet i Oslo:
Alle styremedlemmer: 20 prosent av lønnstrinn 60: 101.800 kroner i året
Universitetet i Bergen:
Alle styremedlemmer: 100.000 kroner i året
Kilde: Khrono
Styret i den private vestlandsbarnehagen, som også er eierne av selskapet, tar dermed ut mer i styrehonorar i året enn styret ved Norges største universitet, NTNU.
Barnehagen hadde minus i regnskapene og en negativ egenkapital på 2,2 millioner kroner i 2014. De fire styremedlemmene, som eier samtlige aksjer i selskapet, fikk utbetalt 720.000 kroner i 2014. Året før bevilget styret seg honorarer på til sammen 800.000 kroner.
Krikane barnehage har 19 ansatte og tilbyr 66 barnehageplasser.
Tabellen viser regnskapstall for Kriken barnehage. (Kilde: Brønnøysundsregistrene)
– Honorar i samsvar med arbeidsoppgavene
Daglig leder Semir Dik eier 25 prosent av aksjene og sitter i styret som styremedlem.
– Vi har hatt mange arbeidsoppgaver og mener at honorarene vi tar ut, står i samsvar med arbeidsoppgavene vi har utført, sier Dik til Utdanning.
– Hvor mange styremøter har dere hatt per år?
– Det vil jeg ikke kommentere.
– Hvilke arbeidsoppgaver er det styret har tatt på seg?
¬ Dette er ikke et styre som kun har stilt på møter og gjort strategisk styrearbeid, men i realiteten et arbeidende styre som har utført mange arbeidsoppgaver knyttet til driften av barnehagen, blant annet i forbindelse med styrers sykefravær og permisjon, og oppfølging av bygg og utearealet i barnehagen.
I regnskapene fra Brønnøysundregistrene står det oppført at daglig leder mottok en lønn på 822.645 kroner i 2013 og 990.702 i 2014.
Dik bekrefter overfor Utdanning at han er daglig leder, men at han deler stillingen med en annen person.
– Dette er lønnen for oss begge. Jeg har en 40 prosent stilling, og så er det en person som har en 100 prosent stilling. I tillegg er mitt styrehonorar inne i den summen.
– Er honoraret ført to ganger?
– Nei. Lønn til daglig leder, som er opplyst i årsregnskapet, er sammenslått lønn for begge de som har stillingen som daglig leder. Det har vært gjort slik i alle år og er oppgitt av revisor at slik skal det være. Mitt styrehonorar er bakt inn i totalbeløpet.
Styreleder Servet Degirmenci er svogeren til Semir Dik. De to andre i styret er Kristina Dik, som er gift med Semir og er Servets søster. Servets kone Denise Degimenci sitter også i styret. De fire i styret har like stor eierandel. Ekteparet Dik er lærere, og Servet Degirmenci er lege.
Private regninger
Barnehagen ble startet i 2006, og allerede året etter var egenkapitalen oppbrukt og har siden vært negativ og over tiden blitt forverret nesten hvert år.
Årsresultatene har også vist røde tall fra og med regnskapsåret 2007. Da hadde selskapet minus 587.797 kroner i årsresultat. Bare to år har gitt overskudd i regnskapet, 2010 og 2015.
I 2008 bad Sykkylven kommune om innsyn i barnehagens regnskaper. Regnskapet viste at det var en sammenblanding av private utgifter og barnehagens utgifter. Blant annet mobilregninger og regninger fra matbutikken på over 164.000 kroner som ikke samsvarte med driften av barnehagen.
Til sammen var 235.000 kroner knyttet til privat forbruk. Kommunen reduserte derfor tilskuddene til barnehagen. Det gjeldende regelverket i 2008 var at kommunene ga tilskudd til barnehagene basert på regnskapstallene for den enkelte barnehage.
– Har du en kommentar til dette?
– Saken var avklart den gang og akseptert av aktuelle myndigheter, svarer han.
Styrehonorarene
Økonomisjef i Sykkylven kommune, Arild Bergstrøm, henvendte seg i januar i år til Fylkesmannen i Møre og Romsdal for å få en vurdering av om styrehonorarene kunne være en form for skjult utbytte. Men Fylkesmannen ville i en slik sak være klageinstans og kan derfor ikke binde seg opp i en konkret vurdering av spørsmålet.
– Kommer dere til å gjøre noe mer med saken?
– Nei, ikke hvis det ikke skulle dukke opp noe mer i saken, sier Bergstrøm til Utdanning.
I Sykkylven er det til sammen fire private barnehager. En av barnehagene har ikke styrehonorar i det hele tatt, de to andre tok til sammen ut 33.800 kroner i 2014. Styret i Krikane barnehage tok i 2014 ut 800.000 kroner i styrehonorar. Kommunen stiller spørsmål ved om styrehonoraret kan være en annen måte å ta ut utbytte på.
– Vi er ikke der i dag at vi kommer til å gjøre noe mer med saken. Barnehagen får tilskudd på lik linje med andre kommunale og private barnehager i kommunen, vi tar som utgangspunkt at tilskuddet kommer barna til gode, sier økonomisjefen.
(Artikkelen fortsetter under).
Ingen klager
Kristin Straumsheim Grønli er foreldrerepresentant for Samarbeidsutvalget (SU) i Krikane barnehage.
– Jeg har sjekket med fjorårets leder, og det var ikke noen klager fra noen av foreldrene i fjor.
Når Utdanning informerer Grønli om de høye styrehonorarene, er det første gang hun hører om dette.
– Det høres virkelig ikke bra ut. Honorarene er skammelig høye. Jeg er glad for at kommunen har sett på saken, og håper de får i gang en grundig vurdering opp mot lovverket, sier Grønli til Utdanning.
SU i barnehagen har nå fått innsyn i noen av dokumentene og har bedt kommunen om et orienteringsmøte.
Moderate honorarer
Kommunikasjonsdirektør Marius Iversen i Private Barnehagers Landsforbund (PBL) har ikke kjennskap til at det er private barnehager som tar ut høye styrehonorarer.
– Vår erfaring er at det i sektoren er beskjedne eller ofte ingen styrerhonorar, men nivåene kan nok variere noe. Det bør være samsvar mellom de honorarene som tas ut og de arbeidsoppgavene og det ansvaret som følger av det enkelte styrevervet. I tillegg følger det av regelverket at markedsmessige prinsipper skal gjelde, sier Iversen til Utdanning.
Han kjenner ikke til denne konkrete saken.
– Men ut fra de opplysningene som kommer fram, skjønner jeg at det stilles spørsmål ved honorarets størrelse. På generell basis vil jeg si at honoraret bør ligge på et nivå som den aktuelle barnehagen har økonomi til å bære. Vi forventer at alle barnehager driver etter gode etiske standarder, og gjennomgående så gjør private barnehager det, sier Iversen.
Må komme barna til gode
Utdanning legger frem regnskapsopplysningen ovenfor Kunnskapsdepartementet og får følgende svar på e-post:
– Barnehageloven krever at alle pengene som barnehagen mottar skal komme barna til gode. Det er likevel tillatt at eieren av barnehagen kan ta ut et rimelig utbytte. I vurderingen av om utbytte er rimelig, må man blant annet se på om størrelsen på styrehonorarene er høyere enn hva som er vanlig, sier statssekretær Magnus Thue i Kunnskapsdepartementet.
– Det er kommunen som er ansvarlig for å kontrollere om eierne av de private barnehagene tar ut et utbytte som er høyere enn tillatt. Departementet ønsker derfor ikke å uttale seg om den konkrete saken, sier Thue.
Kan ta ut overskudd
Utdanningsdirektoratet skriver i en e-post til Utdanning:
Utgangspunktet er at tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode etter barnehageloven § 14a første ledd. Barnehagen kan imidlertid ha et rimelig årsresultat. Det forutsetter at barnehagen oppfyller vilkårene i § 14a første ledd bokstav a) til c).
I bokstav b) står det at «barnehagen kan ikke overfor eier […] foreta transaksjoner og belastes kostnader på vilkår eller med beløp som avviker fra eller overstiger det som ville vært fastsatt mellom uavhengige parter». Dette beror på en konkret vurdering av den enkelte sak. Vi tar ikke stilling til konkrete saker.
NB! Saken ble oppdatert og utvidet 5. september 2016 kl 0930 med avsnittet som har mellomtittel "Private regninger"