Dette blir det viktigste i hvert enkelt fag i de nye læreplanene som kommer høsten 2020

Kjerneelementene ble presentert på en pressekonferanse i Oslo i dag.

– Skolen må gi elevene den kompetansen de trenger i møte med samfunnet og arbeidslivet. De nye læreplanene vil gi mer tid for elever og lærere til å gå i dybden. De legger opp til at elevene i større grad skal forstå og kunne bruke kunnskapen fra fagene i ulike sitasjoner, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner i en pressemelding.

Norsk

• Tekst i kontekst
• Kritisk tilnærming til tekst
• Muntlig kommunikasjon
• Skriftlig tekstskaping
• Språket som system og mulighet 
• Språklig mangfold

Endring: Elevene skal i større grad eksperimentere og bruke sin nysgjerrighet i faget, særlig i de lavere trinnene. På videregående skolenivå skal elevene øve på akademisk skriving. Elevene skal gjøre dypdykk i språk- eller litteraturhistorie for å sette tema de arbeider med inn i en språklig og historisk sammenheng.

Engelsk

• Kommunikasjon
• Språklæring
• Møte med engelskspråklige tekster

Endring: Det blir viktigere å vektlegge engelsk som arbeidsspråk og kommunikasjon mellom mennesker som ikke har engelsk som morsmål.

Matematikk

• Utforsking og problemløsing
• Modellering og anvendelser
• Resonnering og argumentasjon
• Representasjon og kommunikasjon
• Abstraksjon og generalisering
• Matematiske kunnskapsområder

Endring: Elevene skal jobbe mer med metoder og tenkemåter slik at de får større forståelse for faget. Tall og tallforståelse er grunnmuren i det elevene skal mestre i løpet av grunnskolen. Personlig økonomi, måling og statistikk er viktige områder der tall benyttes i realistiske sammenhenger. Programmering og algoritmisk tankegang blir også en del av faget.

KRLE (Kristendom, Religion, Livssyn og Etikk)

• Kjennskap til religioner og livssyn
• Utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder
• Utforsking av eksistensielle spørsmål og svar
• Kunne ta andres perspektiv
• Etisk refleksjon

Endring: Både KRLE i grunnskolen og religion og etikk i videregående skal bli mer utforskende og elevene skal få mer øvelse i å reflektere og lære å ta andres perspektiv. Fagene vil ikke lenger struktureres etter «verdensreligionene». Det skal legges vekt på etisk refleksjon og at elevene skal lære å ta andres perspektiv. Føringen om at om lag halvparten av undervisningstiden i KRLE skal brukes på kristendomskunnskap ligger fast. Faget skal fremdeles hete Kristendom, Religion, Livssyn og Etikk, forkortet KRLE.

Naturfag

• Naturvitenskaplige praksiser og tenkemåter
• Teknologi
• Energi og materie
• Jorda og livet på jorda
• Kropp og helse

Endring: Faget skal bli mer praktisk med mindre fokus på detaljer og enkeltemner og mer vekt på opplæring ute i naturen. Faget bryter med de tradisjonelle realfagene og fokuserer på helhet og sammenheng, og vil ha et allmenndannende fokus. Innen kjerneelementet teknologi skal også programmering inngå som en naturlig del av faget.

Samfunnsfag

• Undring og utforskning 
• Samfunnskritisk tenkning og sammenhenger
• Demokrati og medborgerskap
• Bærekraftig utvikling
• Identitetsutvikling og fellesskap

Endring: Elevene skal få større forståelse for faget gjennom økt vekt på metode. Det vil bli tydeligere sammenheng mellom geografi, historie og samfunnskunnskap.

Sentralt innhold tar utgangspunkt i tverrfaglige tema, særlig demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling. Samfunnsfag får et spesielt ansvar for digitale ferdigheter.

Samfunnskunnskap

• Undring og utforskning
• Perspektivmangfold og samfunnskritisk tenkning
• Medborgerskap og bærekraftig utvikling
• Identitet og livsmestring

Endring: Samfunnsfag i videregående endrer navn til samfunnskunnskap for å tydeliggjøre forskjellen mellom grunnskolefaget og videregående opplæring. Samfunnskunnskap blir mer utforskende og elevene skal få større forståelse for faget gjennom økt vekt på metode. Personlig økonomi ligger under kjerneelementet identitet og livsmestring.

Geografi

• Utforskning og geografiske metoder
• Naturgitt og menneskeskapt rom
• Bærekraftig utvikling og globalisering

Endring: Elevene skal kunne forstå sammenhenger mellom natur og samfunn som rammer for livsgrunnlag og levekår. Faget blir også mer fremtidsrettet ved å fokusere på bærekraftige handlingsalternativer og elevene som aktivt skapende.

Historie

• Historiebevissthet
• Utforskende historie og kildekritisk bevissthet
• Historisk empati, sammenhenger og perspektiver
• Mennesker og samfunn i fortid, nåtid og framtid

Endring: Faget skal bli mer relevant for elevene ved å stille store spørsmål og vektlegge historiebevissthet. Det skal bli tydeligere sammenheng mellom samfunnsfagene i skolen. Elevene skal også få større forståelse for faget gjennom økt vekt på metode.

Kroppsøving

• Bevegelse og kroppslig læring
• Deltakelse og samspill i bevegelsesaktiviteter
• Uteaktiviteter og naturferdsel

Endring: Faget skal legge mer vekt på ulike bevegelsesaktiviteter, lek og øving og mindre idrettsrettet. Faget skal motivere elevene til en aktiv livsstil og bidra til god helse. Elevene skal oppleve et mer variert fag, der de utforsker egen identitet og selvbilde, reflekterer og tenker kritisk om sammenhengene mellom bevegelse, kropp, trening og helse.

Musikk

• Utøve musikk
• Lage musikk
• Oppleve musikk
• Kulturforståelse

Endring: Faget blir mer praktisk og mindre teoritungt enn før. Elevene skal i større grad kunne spille, lage og oppleve musikk. Det blir lagt mer vekt på digitale arbeidsmåter i faget, eksempelvis programmering. Sang er fremdeles en viktig del av faget.

Kunst og håndverk

• Håndverksferdigheter
• Kunst- og designprosesser
• Visuell kommunikasjon
• Kulturforståelse

Endring: Faget blir mer praktisk og mindre teoritungt. Elevene skal få mer tid til å lære seg et håndverk. Programmering skal knyttes mot visuell modellering på ungdomstrinnet.

Mat og helse

• Helsefremmende kosthold
• Bærekraftige matvaner og forbruk
• Mat og måltider som identitets- og kulturbærer

Endring: Faget blir mer praktisk og elevene skal få mer tid til å lage mat og tilberede måltider. Det blir mer fokus på systematikk i matlaging og innlæring av metoder. Mat og helse skal være et fag hvor elevene blir bevisste forbrukere som kan ta helsefremmende og bærekraftige valg og opplever gleden over å lage mat. Mat og helse skal bli mer praktisk orientert, elevene skal oppleve matglede og faget skal legge til rette for møte mellom matkulturer fra Norge og andre land for å fremme mangfold og åpne for forståelse og bevisstgjøring

Fremmedspråk

• Kommunikasjon
• Interkulturell kompetanse
• Språklæring og flerspråklighet
• Språk og teknologi

Endring: Elevene skal utvikle kunnskaper og ferdigheter for å kommunisere hensiktsmessig både muntlig og skriftlig. Elevene skal ta i bruk språket fra første stund både uten og med bruk av ulike medier og verktøy.

Utdanningsvalg

• Karrierekompetanser

Endring: Faget har fått et mer spisset formål. Det viktigste som målbæres av kjerneelementet er at elevene skal utvikle kompetanse som gjør dem i stand til å ta opplyste og gode valg for egen fremtid i videre utdanning og arbeidsliv.

Engelsk for hørselshemmede

• Kommunikasjon 
• Språklæring
• Møte med engelskspråklige tekster
• Språk og teknologi

Endring: Faget skal gi elevene glede av å utforske og bruke språket i samhandling med hørende og hørselshemmede.

Samisk som 1. språk (fastsettes av Sametinget)

Sámástit / sámástit / saemiestidh (muntlig kommunikasjon på samisk)

• Utvikling av lesekompetanse
• Utvikling av skrivekompetanse
• Språket som system og mulighet
• Språkmangfoldet i Sápmi

Endring: Elevene skal i større grad leke, utforske og se muligheter i språket og faget. De skal bli funksjonelt samiskspråklige, og de skal oppleve glede ved å uttrykke og utfolde seg muntlig i ulike sammenhenger og få en kompetanse og bevissthet om sammenhengen mellom språk, kultur og identitet.

Samisk som 2. språk (fastsettes av Sametinget)

• Sámástit / sámástit / saemiestidh (Muntlig kommunikasjon på samisk)
• Lesing og skriving på samisk
• Språket som system og mulighet

Endring: Elevene skal bli funksjonelt samiskspråklige. Elevene skal oppleve glede ved å uttrykke seg og samhandle med andre muntlig og skriftlig.

Finsk som 2. språk

• Muntlig kommunikasjon
• Skriftlig kommunikasjon
• Språk som system og mulighet
• Kvensk/norskfinsk kultur og samfunn

Endring: Elevene skal utforske og oppdage språket gjennom lek, kreative læringsprosesser og digitale medier og ressurser.

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER

Som i tidligere læreplaner har enkelte fag et særskilt ansvar for at elevene får opplæring og trening i grunnleggende ferdigheter. Dette er ikke nødvendigvis en del av fagets kjerneelement, men ligger som en føring for undervisningen og praktiseringen i faget.

Nytt i disse læreplanene vil være at digitale ferdigheter ansees som en grunnleggende ferdighet. Samfunnskunnskap får hovedansvaret for utvikling av elevenes digitale ferdigheter. Norskfaget vil fremdeles ha et særskilt ansvar for å utvikle elevenes lese- og skriveferdigheter, mens matematikkfaget har hovedansvar for å utvikle elevenes regneferdigheter.