Foreldreundersøkelsen: Er egentlig private barnehager bedre enn kommunale?

Politikere og andre samfunnsdebattanter banker ofte undersøkelsen i bordet. Foreldrene er storfornøyde, så barnehagetilbudet i Norge er utmerket, er gjennomgangsmelodien.

Og hvert år skårer de private barnehagene litt bedre enn de kommunale på undersøkelsen. Resultatet er medieartikler med overskrifter som «Private barnehager gruser de kommunale» og «Mamma og pappa mener private barnehager er best på det meste».

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) har gjentatte ganger brukt den samme formuleringen: «Foreldreundersøkelsen viser at foreldrene jevnt over er litt mer fornøyde med private barnehager enn kommunale barnehager». Civita-leder Kristin Clemet har vist til «tidenes største foreldreundersøkelse» hvor de private barnehagene gjør det «bedre enn de kommunale nesten på alle områder det er spurt om».

Den store foreldreundersøkelsen er med andre ord en viktig del av debatten om kommunale og private barnehager.

Men hva skjuler seg bak de store tallene? Utdanning tok en titt bak fasaden.

Ærlighetens pris

Da barnehagestyrer Royne Berget informerte foreldrene om hvordan bemanningen faktisk var i barnehagen, sank resultatet på foreldreundersøkelsen som en stein.

– Hvis ikke foreldrene er fornøyde med barnehagen, vil man jo ikke ha barna sine der, sier Synnøve Hvidsten.

På andre siden av bordet i Smedhusåsen barnehage i Rygge kommune i Østfold sitter Maria Steinum. Begge har de barn i barnehagen, og begge deltok de på fjorårets foreldreundersøkelse.

– Man svarer på vegne av barna som er i barnehagen hele dagen, men som forelder vet ikke jeg så mye om barnehagehverdagen. Jeg er jo kun innom for levering og henting, sier Steinum mens hun blar i en utskrift av fjorårets resultater.

De peker også på at i undersøkelsen blir foreldrene blant annet spurt om barnehagene tilrettelegger for språkutvikling, bidrar til sosial utvikling og barnas medbestemmelse.

– Hvor mye vet egentlig vi foreldre om det? Men man svarer på det når man får spørsmålet. Og vet man ikke, er det kanskje lettere å svare at man er fornøyd, sier Steinum.

For det kan sitte langt inne å være kritisk til det stedet man sender barnet sitt i åtte timer hver dag.

– Man vil jo at barna skal være på et best mulig sted, så man kan gå på jobb med god samvittighet, sier Hvidsten og fortsetter:

– Og de færreste foreldre har noe å sammenligne med. De har kun hatt barna i én barnehage.

Reklameplakat

Ved siden av dem sitter barnehagestyrer Royne Berget. Han nikker.

– Det er ikke tvil om at foreldreundersøkelsen brukes av barnehagene som et innsalg overfor foreldrene. Jeg har selv gjort det. Vår barnehage har fått kjempeskår på foreldreundersøkelsen i mange år, og vi har brukt det som reklame på våre egne hjemmesider. Selvsagt har vi det, sier Berget.

Private barnehager er avhengige av å få fylt opp plassene for å få økonomien til å gå rundt, fordi de får tilskudd per barn. Foreldreundersøkelsen er blitt et viktig sjekkpunkt for foreldre som vurderer hvilken barnehage de skal velge, ettersom resultatene publiseres på den myndighetsdrevne siden barnehagefakta.no. Dårlig resultat på foreldreundersøkelsen kan føre til skeptiske foreldre, færre søkere til barnehagen og økonomiske konsekvenser.

Smedhusåsen barnehage får fortsatt resultater godt over landsgjennomsnittet på alle områder av undersøkelsen, men med ett unntak – om foreldrene mener bemanningen i barnehagen er tilfredsstillende. Hva er grunnen til det?

– Det er fordi vi har vært ærlige om hvordan situasjonen faktisk er, svarer Berget.

La oss ta et tilbakeblikk. Til den dagen barnehagestyreren skjønte at han måtte gjøre noe.

Vendepunktet

Berget har selv skrevet om da han en dag fikk besøk på kontoret av en far med barn i barnehagen:

«Han undret seg over hvorfor det kun var én barnehageansatt sammen med ti-tolv 1–2-åringer når han hentet barnet sitt litt over kl. 16.00? Selv han mente at det virket litt heftig. Han hadde tross alt opplevd et par barnebursdagsselskap hjemme hos seg selv. Jeg så ingen annen utvei enn å forklare ham at åpningstiden vår ikke hang sammen med arbeidstida til de ansatte, at barna ofte har lengre dager i barnehagen enn de ansatte jobber, og at vi ikke hadde penger nok til å sette inn ekstra med folk selv om jeg skulle ønske det.»

Det skrev Royne Berget i et innlegg på nettmagasinet Barnehage.no i vår. Faren fortalte at dette var noe han ikke hadde tenkt på før. Det ble en vekker for Berget. Foreldrene visste faktisk ikke så mye som han kanskje hadde trodd.

Han bestemte seg for å ta tak i det. Med støtte fra styret i barnehagen sendte han ut et informasjonsskriv til foreldrene som forklarte bemanningssituasjonen slik han hadde forklart den til den undrende faren.

Resultatet? Smedhusåsen barnehage fikk historisk dårlig skår på spørsmålet om bemanning i foreldreundersøkelsen i 2017. Året før var skåren 4,4, godt over landssnittet. Nå fikk de en blank treer.

Alt Berget hadde gjort annerledes, var å informere bedre.

– Det er med blandede følelser jeg er så ærlig og åpen, for det kan slå tilbake på oss. Hvis snittet på undersøkelsen blir dårlig, kan det gå ut over om vi får barn til barnehagen. Men vi skylder foreldrene og barna å fortelle åpent og ærlig om hvordan hverdagen er, også det som er vanskelig, sier Berget.

Ærlighet koster

Han understreker at han er tilhenger av foreldreundersøkelser, men mener det lille eksperimentet de har gjort, viser hvor sårbar undersøkelsen er for manipulering. Alt avhenger av hva slags informasjon foreldrene får fra barnehagen. Og barnehagen ønsker selvsagt å få best mulig skår på undersøkelsen. Berget mener derfor den er nokså ubrukelig slik den framstår i dag, og at det er behov for endringer.

– Du tror barnehagestyrere og eiere unnlater å informere foreldre om ting som kan stille barnehagen i et dårlig lys, nettopp fordi det kan gi dårligere resultater på foreldreundersøkelsen?

– Ja, sier Berget.

Han mener problemer, for eksempel knyttet til mangel på bemanning, blir dysset ned av mange overfor foreldrene.

– Å stå fram med dette koster. Det er nok av andre barnehageeiere, både private og kommuner, som ikke vil at problemer knyttet til bemanning skal fram i lyset. De ønsker ikke at noen skal pirke borti foreldreundersøkelsen, fordi den kan brukes til å vise at alt er på stell i sektoren, sier Berget.

Han har flyttet seg ut på kanten av sofaen.

– Jeg må tenke på hva som er best for barna her i barnehagen, og de ansatte. Da må vi være ærlige overfor foreldrene, også om det som ikke alltid er bra, sier Berget.

Legger debatten død

Foreldrene rundt bordet, Steinum og Hvidsten, nikker.

– Vi foreldre vil jo vite, og vi tåler å høre det. Det er først da det er mulig å ta tak i ting. Hadde barnehagen holdt tilbake informasjon og skapt et annet bilde av barnehagehverdagen enn det som var reelt, ville jeg blitt fly forbannet, sier Hvidsten.

Smedhusåsen barnehage er en foreldreeid barnehage. Hvidsten sitter selv i styret etter å ha hatt tre barn i barnehagen gjennom flere år. For Steinum er barnehagelivet ganske ferskt, med ett barn som begynte i fjor høst. De har begge sett at foreldreundersøkelsen brukes av politikerne som et argument for at alt står bra til i barnehagesektoren.

– Og det er vanskelig å argumentere mot. Det legger debatten død før den har begynt, sier Hvidsten.

– Alle som ønsker at ting skal forbli som de er, bruker foreldreundersøkelsen slik. Politikerne gjør det, PBL gjør det. Det stopper all diskusjon, sier Berget.

– Det blir på en måte spikeren, sier Hvidsten og titter ned på 2017-resultatene til Smedhusåsen barnehage.

Enda en gang fikk barnehagen kjempeskår. På alt bortsett fra ett punkt.

– Vil bli stadig viktigere

Forskningsleder ved forskningssenteret NORCE Samfunn i Bergen, Tord Skogedal Lindén, har forsket på foreldreundersøkelser i barnehagene, men ikke den til Utdanningsdirektoratet.

– Foreldrene svarer jo på vegne av sine barn, som er til stede i barnehagen hele dagen. Noen ting har foreldrene gode forutsetninger for å svare på, som hente- og leveringssituasjonen. Med mye av det andre er de avhengige av hva barna forteller og informasjonen de får fra barnehagen, sier Lindén.

Han sier det er en vanlig kritikk at det ikke er de som bruker tilbudet, barna, som faktisk svarer.

– Men så er det heller ingen andre som er i bedre stand til å svare på vegne av barna enn foreldrene, sier han.

Han tror betydningen av foreldreundersøkelser vil øke etter hvert som det blir så god barnehagedekning at foreldrene får mer reell valgfrihet.

– Da tror jeg slike undersøkelser kan være viktig for å overbevise foreldre om å velge deres barnehage. I det øyeblikk det oppstår konkurranse, vil barnehagene bli mer opptatt av å få frem sine styrker. Det kan føre til at barnehagene vil jobbe enda mer for å heve kvaliteten og fokusere på hvordan de kan skille seg ut i mengden, sier Lindén.

– Er det fare for at gode resultater blir så viktig at barnehagestyrere unngår å informere foreldre om ting som kan sette barnehagen i et dårlig lys?

– Jeg har ikke grunnlag for å si noe om dette. Barnehagestyrerne er opptatt av å gi et godt tilbud og ta vare på barna. Men barnehagene vil være bevisste på at den type informasjon kan resultere i lavere skår på foreldreundersøkelsen, sier Lindén.

Det er frivillig for barnehagene å delta på Utdanningsdirektoratets store foreldreundersøkelse.

– I teorien kan barnehager som tror de vil få dårligere resultater, velge ikke å delta. Det gjelder både private og offentlige barnehager. For eksempel om det er en barnehage hvor det har vært mye konflikter, sier Lindén.

Denne frivilligheten kan få konsekvenser for resultatene. Det er tid for en nærmere titt på tallene bak tallene.

Frihet, likhet, eierskap

Private barnehager velger i større grad ikke å delta på foreldreundersøkelsen. Men ingen har sjekket om det påvirker resultatene.

Først, et faktum. Gjennomsnittsresultatene fra foreldreundersøkelsen viser at de private barnehagene skårer bedre enn de kommunale. Forskjellen er ikke stor, men den er der.

Det er altså ikke så rart at det fører til konklusjonen: Private er bedre enn kommunale barnehager.

Men er egentlig den store foreldreundersøkelsen egnet til å sammenligne private og kommunale barnehager?

Problemet er frivillighet. Det er frivillig for barnehagene å delta på foreldreundersøkelsen. Men frivilligheten er ikke lik for alle.

Kommune X

For å illustrere hva dette handler om, begynner vi med et tenkt eksempel.

I X kommune er det fire kommunale barnehager og fire private barnehager. De kommunale og private barnehagene er helt like. To av dem har nedslitte bygg og lav bemanning, mens de to andre har nye bygg og høy bemanning. La oss for enkelhets skyld kalle dem dårlige og gode barnehager.

Nå er det klart for årets foreldreundersøkelse. Undersøkelsen er frivillig, men X kommune pålegger alle sine fire kommunale barnehager å delta.

Blant de private barnehagene er det imidlertid kun to som deltar, og det er de to gode barnehagene som har nye bygg og høy bemanning. Ledelsen i de to dårlige private barnehagene frykter at foreldrene vil være misfornøyde.

Slik blir resultatet på foreldreundersøkelsen i X kommune på en skala hvor 5 er beste skår:

Snittskåren blir slått opp i lokalavisen i X kommune med overskriften: «Private barnehager er bedre enn kommunale».

Dette forenklede eksempelet er dratt ut til et ytterpunkt. Men det illustrerer noe som kan være et reelt problem med den årlige foreldreundersøkelsen i barnehagene. Snittresultatene fra X kommune gir et skjevt bilde av virkeligheten.

Er det mulig at slike skjevheter preger hele foreldreundersøkelsen?

Frihetsberøvelse

Utdanning har, ut fra en oversikt fra Utdanningsdirektoratet, sjekket hvor mange barnehager som har deltatt i hver enkelt kommune.

Dette er hva vi fant:

• Private barnehager fra 194 kommuner deltok i foreldreundersøkelsen.
- 63 prosent av de private barnehagene i disse kommunene deltok.
• Kommunale barnehager fra 179 kommuner deltok i foreldreundersøkelsen.
- 88 prosent av de kommunale barnehagene i disse kommunene deltok.

Utdanning har også sett nærmere på 11 storkommuner, hvor tendensen er den samme:

På kommunenivå er tallenes tale tydelig. De private barnehagene velger i større grad enn kommunale ikke å delta på foreldreundersøkelsen.

Forklaringen på forskjellen ser ut til å være enkel. Når kommuner deltar, pålegger flere av dem alle sine kommunale barnehager å delta. De kommunale barnehagene har dermed ikke noe reelt valg. De må være med på undersøkelsen. Mens de private barnehagene i samme kommune i større grad står fritt til å velge bort deltakelse.

Den store usikkerheten

Ottar Hellevik, professor emeritus ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, er ekspert på spørreundersøkelser som metode. Han sier den betydelige forskjellen i andelen barnehager som deltar, gjør det vanskelig å tolke eventuelle forskjeller mellom private og kommunale barnehager.

– Det kan tenkes at det en undersøker – tilfredshet med barnehagen blant foreldrene – kan ha betydning for ledelsens beslutning om å delta eller ikke. Med andre ord, at der en barnehage forventer at resultatet kanskje ikke blir så godt, kan en velge å la være å delta, skriver Hellevik i en e-post til Utdanning.

Han får støtte av førsteamanuensis Thor Arnfinn Kleven, som har forfattet lærebøker om vitenskapelig metode.

– Hvis frivilligheten har vært mer reell for de private barnehagene enn for de kommunale, kan det være en medvirkende årsak til at de private kommer bedre ut, skriver Kleven i en e-post til Utdanning.

Kleven mener en forventning om gode eller dårlige resultater kan påvirke lysten til å gjennomføre undersøkelsen.

– Når deltakelse er frivillig, er det en mulighet for, og antagelig en sannsynlighet for, at man sitter igjen med et skjevt utvalg, skriver Kleven.

Både Kleven og Hellevik understreker at man ikke vet om dette faktisk er tilfelle i foreldreundersøkelsen. Det kan være mange andre grunner til at barnehager ikke deltar, men så lenge det ikke er gjort grundigere analyser, vet man ikke. De mener derfor slike analyser absolutt burde vært gjort.

Utdanningsdirektoratet opplyser at de ikke har analysert om det er systematiske skjevheter i utvalget. De trekker allikevel selv fram på sine nettsider at private barnehager på enkelte områder gjør det bedre enn kommunale. Slik er det også i offentlig debatt og medieoppslag, hvor undersøkelsen i stor grad blir brukt til å sammenligne private og kommunale barnehager.

– Dette er et eksempel på ukritisk bruk av forsk­ningsresultater, der en ser bort fra muligheten for at metodeproblemer kan forklare tendensen i resultatene, sier Hellevik.

Alle skal med

Utdanning har vært i kontakt med tre store kommuner – Oslo, Tønsberg og Trondheim – som alle bekrefter at de gir beskjed til sine kommunale barnehager om at de skal delta på foreldreundersøkelsen. I Trondheim og Tønsberg deltar barnehagene annethvert år.

I Tønsberg kommune deltok samtlige av de kommunale barnehagene i 2017, mens 60 prosent av de private deltok. Leder for fagenheten for barnehagene i kommunen, Anita Schjelderup, skriver i en e-post til Utdanning at de spurte de sju private barnehagene som ikke deltok om hvorfor. Tre svarte at de ville delta året etter. Én gjennomførte en egen undersøkelse.

«De tre siste opplevde ikke behov for å ha foreldreundersøkelse i sine barnehager», skriver Schjelderup til Utdanning.

Et annet spørsmål melder seg også med foreldreundersøkelsen. Ofte blir det trukket fram at private skårer bedre enn kommunale barnehager. Men blant de private barnehagene er det også en rekke forskjellige typer organisering og eierskap. Er det også forskjeller på foreldreundersøkelsen mellom private barnehager ut fra eierskap?

Ideelle barnehager gruser de kommersielle … eller?

De kommersielle barnehagegigantene trekker ned resultatene til de private barnehagene på foreldreundersøkelsen. De ideelle driverne trekker snittet opp.

Før du leser de neste avsnittene av denne saken, må du vite én ting: Det er ikke sikkert tallene gir et riktig bilde av virkeligheten. Hvorfor, skal vi raskt komme tilbake til.

Men siden det er slik foreldreundersøkelsen i stor grad brukes i medie­oppslag og offentlig debatt, til enkle sammenligninger, begynner også vi her. Med en enkel sammenligning som kanskje ikke burde vært gjort.

Familiebarnehager og ideelle på topp

Private barnehager er så mangt, alt fra barnehager drevet av stiftelser, menigheter og foreldre til små aksjeselskap og store kommersielle aktører. Utdanningsdirektoratet, som drifter foreldreundersøkelsen, har aldri sortert resultatene etter eierform. Utdanning har derfor gjort en grovsortering.

Dette er hva vi fant:

Snittet for private barnehager er 4,6. Altså viser tabellen over at ideelle drivere og familiebarnehager bidrar til å trekke snittet opp, mens de fire store kommersielle kjedene trekker det ned.

Inngangen på denne saken er riktig, men det er slettes ikke sikkert den gir et riktig bilde av virkeligheten. Problemet er nøyaktig det samme som sammenligningen mellom private og kommunale – for noen private barnehager ser ut til å ha mer valgfrihet enn andre.

Kjedebarnehagene deltar mest

Under halvparten av de ideelle barnehagene i Norge deltok på undersøkelsen i 2017. Men slik var det ikke for de fire største kommersielle barnehagekjedene: Læringsverkstedet, FUS-barnehagene, Espira og Norlandia-barnehagene. Alle disse kjedene pålegger sine barnehager å delta.

Akkurat som de fleste kommunale barnehager, har altså barnehagene i de store kommersielle kjedene ingen reell valgfrihet – de må delta. Barnehager som mistenker at de kan få dårlige resultater, kan ikke bare droppe undersøkelsen. Det er mulig at årsaken til at de store kjedene i snitt har lavere skår enn de andre private driverne, kan være at de deltar med alle barnehagene sine.

Kjeder og kommuner

Hvis man først skal sammenligne private og kommunale barnehager, er det derfor kanskje mer rimelig å sammenligne kommunale barnehager med de store kjedebarnehagene – ettersom begge har høy deltakelse. Hvis man gjør det, blir forskjellene mellom kommunale og private barnehager mye mindre. Fortsatt skårer de private kjedebarnehagene ørlite høyere, men forskjellene er svært små.

Unntaket er enkelte spørsmål om ute- og innemiljø, hvor de private storkjedene skårer en del bedre. Dette handler blant annet om mattilbudet, og her er det en vesentlig forskjell mellom kommunale og private aktører. De private kan ta ekstra matpenger fra foreldrene, noe som gir dem mer penger å bruke på mat. Flere av dem har for eksempel egen kokk, noe som knapt finnes i kommunale barnehager.

De nasjonale tallene viser også at det er nettopp punktet «Mattilbud» hvor man finner den klart største forskjellen mellom kommunale og private barnehager.

Kanvas bedre enn kommersielle

Det er allikevel en siste mulighet for å sammenligne kommersielle og ideelle drivere, for det finnes én stor ideell driver med over 60 barnehager: stiftelsen Kanvas. Og akkurat som de store kommersielle kjedene deltar så godt som samtlige av Kanvas-barnehagene på foreldreundersøkelsen.

Slik skårer den ideelle driveren Kanvas sammenlignet med de fire store kommersielle kjedene:

Skåren over gjelder punktet «Total tilfredshet», men Kanvas skårer bedre enn de andre kjedene på nesten samtlige temaer i undersøkelsen.

– Vi setter selvfølgelig veldig stor pris på gode resultater fra brukerundersøkelsen, og det er for så vidt stas å ligge øverst på denne listen, sier Synne Alsaker, kommunikasjonssjef i Kanvas.

– Men jeg tror ikke det har veldig mye å si om man skårer 4,43 eller 4,57 på undersøkelsen, for foreldre i Norge er stort sett fornøyde med barnehagetilbudet, avslutter hun.

Og da står vi igjen med det kanskje mest sentrale punktet: Har disse minimale forskjellene egentlig noen betydning?

Er forskjellene ubetydelige?

Professor og metodeekspert Ottar Hellevik peker på at forskjellene mellom kommunale og private barnehager i undersøkelsen er så små at man må vurdere om de kan skyldes tilfeldigheter.

Forskningsleder Tord Skogedal Lindén ved NORCE Samfunn i Bergen, har sett nærmere på tallene fra en annen undersøkelse enn Utdanningsdirektoratets. De fant at foreldrene med barn i kommersielle barnehager var litt mer fornøyde med tilbudet enn i de ideelle og kommunale. Her endte de ideelle barnehagene på bunnen av lista, helt motsatt av foreldreundersøkelsen til Utdanningsdirektoratet.

– Men forskjellene vi fant, var veldig små, og generelt var foreldrene veldig fornøyde i alle typer barnehager, sier Lindén.

I tillegg viste det seg at folk som stemmer Høyre eller Frp oppga høyere tilfredshet med kommersielle barnehager, mens KrF-velgere var mer tilfredse med ideelle barnehager.

– Det antyder at ideologisk syn hos brukerne, ikke egenskaper ved barnehagene alene, kan bidra til å forklare hvor fornøyde foreldrene oppgir å være, sier Lindén.

Udir: – Vi ser at vi må være tydeligere

I Utdanningsdirektoratet er de enige i at man bør være forsiktig med å bruke undersøkelsen til å sammenligne private og kommunale barnehager.

– Vi har ikke undersøkt om det er systematiske skjevheter i utvalget av barnehager, men det vil vi se nærmere på i årets undersøkelse, sier Irene Hilleren, avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet.

Hun sier resultatene for alle barnehagene samlet skal være relativt robuste grunnet høy deltakelse og stor geografisk spredning, men at eventuelle skjevheter i barnehager som deltar kan være et problem, for eksempel hvis man sammenligner private og kommunale.

– Det er ikke sikkert det er et problem, men det vet vi ikke ennå, sier Hilleren.

Hun sier de gjør grundige vurderinger av hvordan resultatene presenteres, og direktoratet opplyser om at undersøkelsen ikke nødvendigvis er representativ fordi det er frivillig å delta.

– Men vi ser at vi må være enda tydeligere på hva undersøkelsen kan si noe om, og hva den ikke bør brukes til. Det er stor interesse for undersøkelsen blant medier og i samfunnsdebatten, og vi er ikke herre over hvordan den brukes av andre, sier Hilleren.

– Men dere trekker selv fram forskjeller mellom private og kommunale barnehager på direktoratets nettsider. Folk vil vel fort tenke at da er det greit å bruke undersøkelsen til å sammenligne?

– Ja, vi ser at det kan oppfattes slik, og vi vil nå være enda tydeligere på hvilke begrensninger som ligger i frivillige undersøkelser sier Hilleren.

Hun understreker at undersøkelsen først og fremst skal være et verktøy for kvalitetsutvikling i den enkelte barnehage.

– I det perspektivet vil eventuelle systematiske skjevheter i utvalget av barnehager være mindre relevant, sier Hilleren.