Pedagogisk entreprenørskap i skolen

Av Hilde Pedersen Håvardsen, 5. års student ILP, UiT
Tine Adolfsen, 5. års student ILP, UiT
Svein-Erik Andreassen, førstelektor ILP, UiT

Lærerstudenter ved UiT Norges arktiske universitet er de første i Norge til å gjennomføre 5-årig integrert lærerutdanning. Studentene har i det femte studieåret gjort forskningsarbeid. Aktuelle felt har vært ulike temaer skolenes praksis, dokumentstudier av utdanningspolitikk, kritiske blikk på lærebøker etc. To studenter har undersøkt fenomenet entreprenørskap i skolen, noe vi skal se nærmere her.

Ordet entreprenørskap knyttes ofte til nærings- og arbeidsliv, og assosieres med bedriftsetablering i samfunnet og i skolen gjennom elev- og ungdomsbedrifter. I skolen benytter vi begrepet pedagogisk entreprenørskap, som innebærer undervisningsmetoder der elevene utvikler og realiserer ideer uten å nødvendigvis gå veien gjennom bedriftsetablering. Hensikten er gjøre læringsarbeidet mer virkelighetsnær og meningsfylt.

I pedagogisk entreprenørskap er ikke hensikten at elevene skal lære om entreprenørskap, men å bli rustet til entreprenørskap i senere skolegang, og til skapende og kreative livsholdninger. Vi anser barneskolen som en grunnmur i denne opplæringen.

Norske myndigheter har som mål at vårt utdanningssystem skal bli best i verden innenfor entreprenørskap. Hva er status? Vi stilte i masteroppgaven to spørsmål: 1) hvordan kommer entreprenørskap til uttrykk i nasjonale læreplandokumenter? og 2) hvordan kommer pedagogisk entreprenørskap til uttrykk i skolen?

Pedagogisk entreprenørskap i nasjonale læreplandokumenter
Vi foretok en tekstanalyse og fant at i Generell del av LK06 er verken begrepet entreprenørskap eller pedagogisk entreprenørskap nevnt direkte, men følgende synonymer kan knyttes til pedagogisk entreprenørskap: nyskapning, kreativitet, samarbeid, praktisk arbeid og aktiv elevdeltakelse. Vi ser at pedagogisk entreprenørskap blir fremmet som en arbeidsmetode som vektlegger aktiv og reflekterende læring. Dette funnet mener vi er viktig da en slik åpen fremstilling av begrepet hindrer at begrepet utelukkende blir knyttet til bedriftsutvikling.

Til tross for at pedagogisk entreprenørskap framstilles gjennom en rekke synonymer i læreplanen, anvendes begrepet mer direkte i publikasjoner av Regjeringen fra 2004 og 2009. Det kommer fram en utdanningspolitikk om å fremme pedagogisk entreprenørskap fra grunnskolen og til høyere utdanning.

Et av våre funn er at både i den generelle delen av LK06 og i begrepet pedagogisk entreprenørskap er elevmedvirkning sentralt. Elevene skal få anledning til å benytte egne erfaringer som grunnlag for ny kunnskap og utvikling. I tillegg vektlegges samarbeid mellom skole og lokalsamfunn, arbeidsliv, foreldreressurser og andre relevante nettverk. Vi mener at når elevene skal benytte egne erfaringer, er en forutsetning differensiering av innhold. Altså at ulike elever arbeider med ulikt innhold mot samme kompetansemål. En slik tenking ser vi som sentral for å etterkomme Ludvigsens-utvalgets etterlysning av dybdelæring, i utredning om «Fremtidens skole», 2015.

Finnes det pedagogisk entreprenørskap i skolen?

Våre funn fra intervju viser at lærere verken anvender begrepet pedagogisk entreprenørskap, eller har kjennskap til regjeringens satsing. Vi har funnet en tvetydig holdning hos lærere angående pedagogisk entreprenørskap i forhold til slik vi har avklart begrepet. Lærere uttrykte en negativ holdning til entreprenørskap med blant annet begrunnelse i mangel på tid og økonomi. På den andre side mente de at samarbeid mellom skole og lokalsamfunn kunne være formålstjenlig for å gjøre elevene kjent med lokalsamfunnet.

Til tross for en negativ holdning oppdaget vi at lærere ble mer positiv til pedagogisk entreprenørskap som arbeidsmetode når vi diskuterte definisjoner av begrepet. Likevel sitter vi igjen med et inntrykk av at lærere ikke ønsker å implementere begrepet i skolehverdagen med det første. Vi tror likevel at slike intervju kan vekke en nysgjerrighet hos lærerne.

Under intervju med elevene kom det frem at undervisningen var tradisjonell ved at arbeidsoppgaver utformes av lærere og utføres av elevene. Elevene ytret et sterkt ønske om en mer variert undervisning. Det er lite rom for elevmedvirkning, og vi tolket dermed at pedagogisk entreprenørskap var minimalt praktisert i undervisningen. Lite elevmedvirkning i undervisning kan sette en demper for elevenes refleksjon og undring, og vi er bekymret for at dette ikke får nok plass i skolehverdagen.

Oppsummerende viser våre funn at Generell del av LK06 og dokumenter fra Regjeringen fremmer at pedagogisk entreprenørskap skal ha en sentral plass i skolens opplæring. Intervju med lærere og elever viser at pedagogisk entreprenørskap ikke har en slik sentral plass i skolens praksis.

Det vi må lære før vi kan gjøre det, det lærer vi ved at vi gjør det
Små justeringer og små nytenkende metoder å undervise på kan gjøre store forskjeller for elevenes læringsmiljø og læringsutbytte.

For å implementere pedagogisk entreprenørskap i skolehverdagen må det mystiske begrepet gis et meningsfylt innhold, og en må se på pedagogisk entreprenørskap som en læringsmetode i vår samtid. Kanskje en kritisk holdning blant lærere skyldes at det ikke finnes en fast definisjon av begrepet i verken skolen eller læreplanen?