Mandag havarerte opposisjonens forslag om én times fysisk aktivitet i skolen, finansiert som et folkehelsetiltak og med en gradvis innføring. Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre stemte imot forslaget, mens de andre stortingspartiene stemte for.
Ingvild Kjerkol (Ap) er medlem av Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.
- Vi vet ganske mye om befolkningens innsats, og mange er for inaktive. Gode vaner dannes tidlig, og skolene er en fellesarena hvor man kan treffe godt med folkehelsetiltak. Forslaget vårt gir en bedre skolehverdag for mange. Vi kan ikke skjønne at noen er imot det, slik H, Frp og V er. Gevinsten er jo formidabel, og det vil i fremtiden ligge en oppside for helsetjenesten som vil få en sunnere befolkning, sier Kjerkol til Utdanning.
- Hvordan skal skolene konkret gjennomføre forslaget i praksis – er det for eksempel snakk om å ha en lengre skoledag?
- Det er mange kommuner og skoler som har innført det her, og mange har utviklet enkel metodikk hvor de legger inn mer undervisning i friluft, og har lengre time midt på dagen, eller lengre storefri. Vi tenker ikke at det skal være en lengre skoledag eller at det skal reduseres i timeantallet i de andre fagene, sier Kjerkol.
Nei, nei, nei
Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre stemte for å heller ha mer fysisk aktivitet inn i flere fag i skolen.
- Vi vil heller ha fysisk aktivitet som treffer flere elever og på en bedre måte. Skolene må også få ha sitt lokale handlingsrom til å bestemme hvordan de vil legge opp undervisningen, sier Elisabeth Røbekk Nørve (H) til Utdanning, som er også medlem av Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.
- For en lekmann kan det jo virke som at opposisjonens forslag om en times daglig fysisk aktivitet vil bety mer trening for de elevene som trenger det mest, enn vedtaket om å legge til rette for økt fysisk aktivitet i flere fag?
- Jeg tror at det å lære elevene å være aktive i det jevne, og bruke kroppen i flere fag, vil gi positive resultater. En annen konsekvens av forslaget om én times aktivitet i skolen, er at også de elevene som allerede i dag kanskje trener for mye, også skal tvinges til å ha denne timen med fysisk aktivitet. Vi vet at det i dag er en del elever som er i overkant opptatt av trening og sunn mat. Vi må passe på slik at det ikke blir for mye kroppsfiksering, sier Nørve.
Aps Ingvild Kjerkol mener H, Frps og Venstre forslag om mer fysisk aktivitet i flere fag er en ullen målsetting.
- Jeg tror det blir mer ekstraarbeid for lærerne å tenke at de skal implementere fysisk aktivitet i flere fag, enn å ha et klart mål om én times daglig fysisk aktivitet, sier Kjerkol.
Tror det kan gå på bekostning av andre timer
Venstres stortingsrepresentant Ketil Kjenseth, også han i samme komité som de to førstnevnte, sier de stemte for mer fysisk aktivitet i skolen, men ikke med en egen dedikert time.
- Da må man finne plass til den timen, og den må øremerkes rundt omkring i hele landet. Enten så må den gå på bekostning på noe som er i skolen i dag, eller så må skoledagen utvides. Å utvide skoledagen kan være en mulighet det, men det vil koste mye, og det vil øke mangelen på kvalifiserte lærere.
Han sier at de kommunene og skolene som har funnet plass til én times fysisk aktivitet innenfor dagens ramme, har gjort det ved å legge om
litt på timeplanen og utvide skolefri.
- Venstre vil ikke forskyve på andre fag i skolen, men integrere mer fysisk aktivitet i fag der det faller naturlig. Det er det vi har fått flertall for, og som regjeringen nå må legge til rette for. Jeg tror mange lærere vil sette pris på en verktøykasse der for eksempel naturen og friluftslivet kan brukes mer som en læringsarena, sier Kjenseth.
Han mener innsatsen må settes inn tidlig mot overvekt, allerede i barnehagen.
- Det er der det viktigste grunnlaget legges, og deretter fortsetter i skolen.
Ikke støtte fra forskningen
Bjørg Oddrun Hallås er dosent ved Høgskulen på Vestlandet - Idrettsseksjonen.
Hun sier at det ikke er vitenskapelig forskning som støtter opp om tiltaket som ble innført i 2009 om to timer fysisk aktivitet på mellomtrinnet (5-7. klasse). Hun skrev om dette temaet i et innlegg i Aftenposten på mandag, sammen med fire andre kroppsøvingsforskere.
- Myndighetene besluttet å innføre de to timene, men fulgte ikke opp med ønske om forskning som kan si noe om resultatene av økningen, sier Hallås til Utdanning.
Hun sier at resultatene av en mulig effekt av denne timeøkningen dreier seg om sporadiske uttalelser fra lærere, som blant annet sier at de elevene som virkelig trenger mer aktivitet ofte ikke deltar i timene.
- Det andre problemet med tiltaket, er at det ikke var noen krav til kompetansen til personellet som skulle lede undervisningen, sier Hallås.
Hun mener at det burde satses mye hardere på å bedre undervisning i faget som eksisterer i dag, nemlig kroppsøving.
- Det er mange lærere, særlig på barnetrinnet, som underviser i kroppsøving uten å ha fagkompetansen på plass. Det burde satses på å utdanne flere lærere med kompetanse i kroppsøving, sier Hallås, og peker på at å satse mer på at elever skal få sunne holdninger og lære om et helhetlig syn på menneske, allerede er en del av kroppsøvingsfaget.
- I flere skolefag skal elever lære om sunne valg, for eksempel i faget mat og helse hvor et av mange temaer er sunn mat og kosthold, sier Hallås.
Hun mener også myndighetene og politikerne burde tenke bredere enn bare å innføre X antall timer med fysisk aktivitet.
- Det handler om grep som å ha bedre og sikrere skoleveier, slik at flere kan gå og sykle til skolen. Eller ha bedre utearealer på skolen, og ikke bare asfalt og en basketballbane. Det kan for eksempel dreie seg om grøntarealer på skolen hvor elever kan leke og kanskje klatre i trærne, sier Hallås.
Hallås mener også forslaget om mer fysisk aktivitet inn i flere fag beror på en forvirring om begrepet.
– Det blir en forvirring om hva som er fysisk aktivitet, og hva som er varierte, praktiske og aktive arbeidsmåter. Ofte blandes det å være aktive med fysisk aktivitet, definert som økt energibruk, sier Hallås.
Slipper motivasjonsforedrag
I forslaget står det også at Stortinget ber regjeringen «legge til rette for mer mental trening i skolen». Dette er Venstres forslag, forteller Kjenseth.
- Det er en betydelig utfordring hos barn og unge i dag, knyttet til psykisk helse. Norge har hatt store folkehelsetjenester knyttet til kroppen, med vaksineutbyggingen, å få folk til å slutte å røyke, og i tillegg en restriktiv alkoholpolitikk. Men det gjenstår en folkehelseinnsats med tanke på psykisk helse, sier Kjenseth.
- Så i begrepet «mental trening» er det snarere snakk om å få hjelp til å handle vonde følelser, enn at skoler skal begynne å leie inn Erik Bertrand Larssen eller andre coacher til å hjelpe elevene nå målene sine?
- Ja. Vi trenger ikke å jage elevene til å løpe flere 3000 metere, eller skåre flere mål, de trenger å lære å håndtere livets mange opp- og nedturer på en hensiktsmessig måte. Det er en av grunnene til at vi holder igjen på en times fysisk aktivitet, fordi elevene trenger å trene mentalt, den psykiske helsen er like viktig, og det hører uløselig sammen, sier Kjenseth.
Hele vedtakene
Hele vedtaket som ble stemt gjennom av H, Frp, Krf, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og en uavhengig representant lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt fysisk aktivitet i grunnskolen i flere fag enn kroppsøving og for mer mental trening i skolen».
Det ble også vedtatt i Stortinget mandag at «Stortinget ber regjeringen fremme en ny handlingsplan for fysisk aktivitet med konkrete tiltak på flere samfunnsområder og arenaer, som barnehage, skole, arbeidsplass, eldreomsorg, transport, nærmiljø og fritid. Partene i arbeidslivet må trekkes aktivt med
i arbeidet. Det samme må Norges idrettsforbund og friluftslivets organisasjoner. Stortinget må på egnet måte holdes orientert om arbeidet».
