Trygt, men for store barnehageforskjeller

* Anne Lindboe er administrerende direktør i Private Barnehagers Landsforbund (PBL).

«Er bemanningen i barnehagene forsvarlig?» spør fylkesleder Hans Lieng i Utdanningsforbundet.

Det korte svaret er ja. Det skal være – og er – trygt for norske foreldre å levere det kjæreste de har i barnehagen. Ingen kan noensinne utstede en garanti mot ulykker eller uønskede hendelser. Tragedier kan forekomme både i arbeidslivet, på skolen, i forbindelse med fritidsaktiviteter – og i hjemmet. Det gjør like vondt hver gang – ikke minst når det rammer barn.

Men selv om forskning og erfaring viser at det er potensial for forbedring, er det generelle bildet likevel at norske barn er trygge når de leker og lærer i samspill med dyktige og engasjerte ansatte i barnehagen. Vi ser imidlertid med bekymring på at det er for store variasjoner i kvaliteten på barnehagetilbudet. Det foregår en systematisk forskjellsbehandling av barn i dette landet. Barna har krav på den samme oppfølgingen uansett hvor i landet de bor.

Barnehagene blir, gjennom barnehageloven, rammeplanen, pedagognormen og bemanningsnormen, stilt overfor nøyaktig de samme kravene.

Men rammebetingelsene for å gi barna den samme gode starten er svært forskjellige. Det skiller mer enn 100.000 kroner i hvor mye penger to kommuner bruker på en småbarnsplass. For en gjennomsnittlig stor barnehage utgjør forskjellen nærmere fire millioner kroner. PBL er derfor – i likhet med Utdanningsforbundet – tilhenger av en god bemanningsnorm i barnehagene.

Samtidig må vi ikke se oss blinde på at økt grunnbemanning alene vil heve kvaliteten i alle barnehager. Antall voksne per barn er bare én av mange faktorer som påvirker kvaliteten på tilbudet til barna, og også arbeidshverdagen til de ansatte.

En rekke andre forhold er også avgjørende, som kompetansen og engasjementet til de ansatte, organiseringen av barnehagen og barnehagens systemer og rutiner for sikkerhet og kvalitetsutvikling. Barnehagene må måles på den samlede kvaliteten på tilbudet til barna, hensyntatt de lokale rammebetingelsene i deres kommune.

Derfor mener PBL at det viktigste fremover, nå som bemanningsnormen kommer på plass, blir å styrke den pedagogiske bemanningen i barnehagene ytterligere. Her deler vi regjeringens ambisjon om at minst 50 prosent av de ansatte bør være barnehagelærere.

Men først skal bemanningsnormen på plass, senest fra 1. august i år. Skal bemanningsnormen være noe mer enn et tall på et papir, må den være fullfinansiert fra dag én for alle barn og i alle barnehager. Det legger dessverre ikke staten opp til denne gangen.

For mange av de private barnehagene er dette alvorlig. De får sine tilskudd basert på faktisk forbruk i kommunale barnehager i hjemkommunen to år i forveien. Selv om kommunene nå legger ekstra penger inn i budsjettene for å oppfylle normen, vil de private barnehagene ikke få ekstra penger før to år etter at normen er innført.

Når enkelte kommuner, som for eksempel Trondheim, i tillegg finansierer økt grunnbemanning blant annet ved å kutte i vikarbudsjettene, frykter vi at det kan gå lang tid før barn får et likeverdig barnehagetilbud uavhengig av hvilken kommune de bor i.