– Kvalitetssikrer ikke norskopplæringen

Han er prodekan ved Fakultet for lærerutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus og har forsket på flerspråklighet og utdanning.

Les også: Det er strid om veivalg for flerspråklige elever

I dokumenter fra Oslo kommune står det flere steder at en fjerdedel av førsteklassingene, det vil si 70 prosent av de flerspråklige barna i byen, ikke kan godt nok norsk til å ha utbytte av ordinær undervisning.

Ved informasjonstjenesten hos byrådet får Utdanning forklart at dette er de barna som får vedtak etter paragraf 2.8 i opplæringsloven.  Der står det at flerspråklige barn har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelig dyktighet i norsk til å følge vanlig opplæring

– Bør vi være bekymret når så mange barn får tilkjent rettigheter etter denne paragrafen?

– Med en god flerspråklig undervisning kan barna utvikle seg svært godt, sier Aarsæther.

– Vi har visst det siden 1961, da en canadisk forskningsrapport dokumenterte gode resultater av god flerspråklig undervisning. Seinere er dette blitt bekrefta igjen og igjen, sier Aarsæther og fortsetter:

– I Norge, derimot, la vi bort læreplanen i norsk som annetspråk i 2006. Det kan hevdes at praktiseringa av planen for ofte ikke var god, men planen i seg sjøl var god. Byrådspolitikerne i Oslo var sterke pådrivere for å fjerne planen. Skal vi tro dagens byråd, som er fra samme partiet som i 2006, har det ikke ledet til noe. Katastrofeoverskriftene er de samme. Nå står vi på mange måter uten noen overordnet tenkning og strategi for flerspråklig utdanning, sier Aarsæther.

– Hvorfor er du ikke mer bekymra for at skolestartere har mangelfull norsk?

– At barn eksponeres for norsk tidlig, er en stor fordel. Likevel vil det ta fem til sju år å utvikle norsk som tenkespråk. Barna skal gå ti år på skolen, så skolen har lang tid til å utvikle tenkespråket. Med god undervisning trenger ikke annen utvikling stå på vent mens språket utvikler seg. Det jeg er bekymret for, er at skolene ikke i tilstrekkelig grad kvalitetssikrer den særskilte norskopplæringen elevene har krav på.

– Hva er god flerspråklig undervisning?

– Tidligere var leseundervisning de første åra i stor grad avkoding. Nå brukes mye tid også til definisjon og begrepsforståing. Det er et eksempel på undervisning flerspråklige barn svært stort utbytte av, sier Aarsæther.

Les også: Kontroversielt krav om valg av verktøy

Ingen oversikt

Hva skjer med barn som begynner i Osloskolen med krav om særskilt norskopplæring? Utdanning har henvendt seg til flere Osloskoler om dette, men rektorene har ikke vært særlig villige til å svare.

– Vi mistenker at mange skoler har lite system og struktur over oppfølgingen av disse barna, sier nestleder Aina Skjefstad Andersen i Utdanningsforbundet Oslo.

– Inntrykket er at det er store forskjeller i hva skolene gjør, og at ingen har samla oversikt over innhold og organisering av denne undervisninga, sier hun.

– Hvilket norskspråklig nivå har barna som får vedtak etter paragraf 2.8?

– Skolene, sammen med foreldrene, bestemmer om et barn skal inn under paragrafen eller ikke. Vårt inntrykk er at skolene vurderer svært ulikt, sier Aina Skjefstad Andersen.

Les også: Hauglie mener Tras er best