«Hadde det blitt ja i uravstemningen, hadde jeg meldt meg ut»
Den kraftige tariff-kritikken mot Utdanningsforbundets ledelse overrasker ikke lærere og lokallagsledere. – Det var et stort gap mellom ledelsen og medlemmene, sier lærer Øyvind Andresen.
Lærer ved Vågsbygd videregående skole i Kristiansand, Øyvind Andresen, er ikke overrasket over at forbundsledelsen får kraftig kritikk i evalueringen etter tariffoppgjøret.
Rapporten «Lytt til medlemmene!» er en evaluering av hovedtariffoppgjøret på KS-området i 2014.
91 prosent av klubbene svarte at de var helt eller delvis enige i at Utdanningsforbundets ledelse ikke burde godtatt skissen fra meklingen. Blant lokallagene svarte 86 prosent det samme.
95 prosent av klubber og lokallag er helt eller delvis enige i at Utdanningsforbundets ledelse burde ha forstått at meklingsløsningen ikke var akseptabel for medlemmene.
Rapporten er utarbeidet av team for utredning i Utdanningsforbundet og er en intern evaluering. Forskningsstiftelsen Fafo har bistått i arbeidet.
Evalueringen er basert på en spørreundersøkelse blant fylkeslag, lokallag og klubber over hele Norge.
1638 klubber, 269 lokallag og 18 fylkeslag har svart (Oslo er eget tariffområde og er ikke med i undersøkelsen).
Undersøkelsen omfatter alle medlemsgrupper, også barnehagelærere og andre medlemsgrupper som ikke var direkte berørte av arbeidstidsforhandlingene for lærere.
– De skulle aldri akseptert meklingsløsningen. Hadde det blitt ja i uravstemningen, hadde jeg meldt meg ut av Utdanningsforbundet, sier Andresen.
Oppfordret til nei
Under konflikten skrev han leserinnlegg i Utdanning og lokalavisen og oppfordret medlemmene til å stemme nei.
– Det forundrer meg at ingen i sentralstyret stemte nei til meklingsløsningen. Det var et dårlig tegn, når så mange av medlemmene stemte nei etterpå. Det sier noe om at det var et stort gap mellom ledelsen og medlemmene, sier Andresen.
Han sier han ikke har særlig tillit til ledelsen etter fjorårets bataljer, og han mener det kan være på tide å bytte ut noen av dem.
– Organisasjonen mangler en langsiktig strategi for hva de vil framover. Vi må stå sammen med andre fagorganiserte og kjempe mot endringer i arbeidstid og arbeidsmiljølov. I så måte er det et godt tegn at vi sto sammen LO og YS nylig i den politiske streiken, sier Andresen.
Han mener Utdanningsforbundet må bli mindre topptungt.
– Nå blir det mer lokale forhandlinger om arbeidstid, og man blir veldig avhengig av lokallagene. Så det blir et viktig ledd å styrke i framtiden, sier Andresen.
Mener ledelsen har noe å bevise
Utdanningsforbundets lokallag i Kragerø var aktive i debatten under fjorårets konflikt, og de var sterkt kritiske til ledelsens håndtering.
– Det er bra at ledelsen i Utdanningsforbundet nå sier at de tar kritikk og forstår alvoret, sier leder Marianne Særk Gurrich.
Hun synes evalueringen virker grundig og troverdig. Samtidig har lærerne i Kragerø fortsatt en avventende holdning når det kommer til tilliten til de sentrale lederne.
– Det er bra at de beklager håndteringen, men de må vise at de evner å gjøre noe med det. Det er stor forskjell på å lytte til kritikk og å ta den til seg og sette den ut i handling. Vi må se hvordan de håndterer lederjobben framover, og at de viser at de går i takt med grasrota, sier Gurrich.
I lokallaget i Kragerø har de hele veien vært klare på at lærerne ikke måtte vike en millimeter når det kom til spørsmålet om arbeidstid. Evalueringen viser også at når streiken først var et faktum, får Utdanningsforbundets ledelse ros for gjennomføringen.
– Vi har vært tydelige på at vi var fornøyd med det som skjedde i andre delen av oppgjøret, etter uravstemningen, sier Gurrich.
– Tjente på å være ydmyke
Leder i Utdanningsforbundet Bergen, Bjarne Mohn Olsvold, er heller ikke overrasket over resultatene i evalueringen.
– Hva var den største feilen som ble gjort fra ledelsens side?
– Det mest opplagte er at man ikke burde sagt ja til skissen fra meklingen. Da den feilen først var gjort, er tilbakemeldingene fra undersøkelsen at måten man presenterte skissen på ikke var helt heldig, sier Olsvold.
Han sier kommunikasjonen i starten ble oppfattet som litt ovenfra og ned.
– Blant annet var uttalelser fra flere hold i organisasjonen om at medlemmene ikke hadde forstått innholdet i avtalen og bare måtte lese en gang til, en undervurdering av medlemmene som ikke var heldig, sier Olsvold.
Han mener de i Bergen la stor vekt på en nøytral fremleggelse av meklingsløsningen uten å anbefale den for medlemmene. De fikk også tidlig klare tilbakemeldinger fra lærerne om at de var negative til meklingsløsningen.
– Jeg tror vi tjente på å være ydmyke på at skissen ikke var helt i tråd med hva medlemmene ønsket, sier Olsvold.
– Må vise at de har lært
Flere tillitsvalgte melder i evalueringen om et sterkt og ubehagelig press fra toppen i Utdanningsforbundet om å argumentere overfor medlemmene at de burde stemme ja i uravstemningen.
– Jeg opplevde ikke et slikt press. Vi hadde to fokus når vi skulle presentere avtalen. Det var å formidle hva avtalen var og hva den betød. Og så var det å få folk til å stemme. Det verste som kunne skje var at få stemte, for det kunne knekt organisasjonen, sier Olsvold.
– Ledelsen i Utdanningsforbundet har gjentatte ganger lagt seg flate for kommunikasjonen før uravstemningen. Er det nok?
– Jeg har minst like stor respekt for Ragnhild Lied nå som før oppgjøret. Hun taklet streiken i ettertid veldig bra. Det som avgjør organisasjonens styrke og legitimitet framover er at de viser at de har lært. Når nye, store saker dukker opp, må organisasjonen vise at de vet hva medlemmene ønsker. De må ikke støtte noe lærerne er mot. På det punktet kan man ikke konkludere ennå, det får framtiden vise, sier Olsvold.
