Dette er barnehagelærerstudentene mest og minst fornøyd med
Barnehagelærerstudentene er mest fornøyd med praksisen og minst fornøyd med det de lærer om IKT, ledelse og barn med særskilte behov.
Studentene er mest fornøyd med praksisen. De skulle gjerne ha lært mer om ledelse, som å lede en personalgruppe og veilede andre. De savner mer kunnskap om barn som lever i utsatte livssituasjoner og ønsker å lære mer om praktisk bruk av IKT i barnehagen, ifølge studentundersøkelsen som ble lagt frem av Følgegruppen for barnehagelærerutdanningen i høst.
BLU - Følgegruppa for barnehagelærerutdanningen (BLU) skal:
- følge og vurdere utviklingen i barnehagelærerutdanningen i den nye høgskolereformen fra 2012 til 2017.
- følge opp den nye rammeplanen om en styrket og forbedret utdanning som svarer på barnehagens behov for gode barnehagelærere, og på samfunnets behov for bedre kvalitet i barnehagen.
- innhente data om kvaliteten på utdanningene på de ulike lærestedene, om alt fra opptak, gjennomføring og frafall til
- rekruttering og studentenes tilfredshet.
- vurdere det nasjonale tilbudet om barnehagelærerutdanning i lys av nasjonale og regionale behov for barnehagelærere.
- veilede og gi råd til institusjonene og legge til rette for å forbedre kvaliteten ved å skape arenaer for formidling og meningsutveksling.
Kilde: blu.hib.no
Gleden ved jobben
De som studerer ved mindre institusjoner er mer fornøyd enn de som studerer ved store. Kvinner er mer fornøyd enn menn. Studentene er mer motivert av indre faktorer som gleden ved jobben, enn ytre faktorer som lønn og status.
Undersøkelsen ble gjort fra 2014 til 2015. I 2014 deltok 2250 studenter, i år sank tallet til 1962. Studentene er noe mindre begeistret i år enn i fjor.
Mer ledelse og IKT
– Ledelse av barn er det mye om i utdanningen, men ikke ledelse av personale, sier barnehagelærerstudent Espen Hammarbäch Myrvold (28) ved Høg-skolen i Oslo og Akershus. Han har jobbet to og et halvt år i barnehage.
– Jo mer du lærer om noe, jo mer forstår du at du ikke kan. Vi har litt om barnevernet, men føler vi skulle ha kunnet mer, påpeker han.
– Jeg kjenner meg igjen i under-søkelsen. Lærerne trenger også et oppfriskningskurs i IKT. Også studentene som trenger det, bør får det, mener Inger Pernille G. Ryste (40). Hun tar utdanning etter ti år som assistent.
– IKT-fokuset på utdanningen bør være hvordan du bruker data sammen med barna, mener Pauline Schultz (28) ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold.
Studentene skulle gjerne hatt ledelse med i alle kunnskapsområdene.
Tid til veiledning
Praksisene er det studentene er mest fornøyd med. De mener praksisveilederen har en viktig oppgave, og at det må settes av nok tid til veiledning og faglig diskusjon.
Praksisen bør også være så realistisk som mulig.
– I min forrige praksis var det tre pedagogiske ledere, to studenter og en assistent på 18 barn. Det er jo ikke slik hverdagen er. Da blir det lett et praksissjokk for studenter som ikke har jobbet i barnehage før, når de møter virkelig-heten, sier Myrvold.
Denne artikkelen var først publisert i tidsskriftet Første steg nr. 4 / 2015
