Læreren reagerte da han hørte brumming og piping fra formingsrommet

Der inne myldret det av hjemmelagde romskip, fantasifullt sammensatt av isoporkopper, melkekartongkorker, piperensere og kreppapir. Det var ikke vanskelig å se at tre- og fire-åringene var på vei til verdensrommet. De svært unge astronautene hadde også dekorert farkostene sine med klistremerker og glitrende paljetter. Nå kunne de fly universet rundt.

– Lydene jeg hadde hørt, var romskiplyder, forteller daglig leder Royne Kristoffer Berget.

– Hvordan høres romskiplyder ut?

– He he, en slags brumming og pipelyder.

Føler seg privilegert

Berget synes det er vanskelig å trekke ut ett spesielt gyllent øyeblikk. Han synes slike øyeblikk står i kø i barnehagehverdagen, og føler seg privilegert som kan ha det slik.

– Tenk så heldig jeg er som i utgangspunktet bare sitter på kontoret, men som kan ta meg friheten til å smugtitte inn i ulike verdener på avdelingene, sier han.

Mens han reflekterer rundt dette, kommer han fram til at kanskje gjør nettopp denne kombinasjonen det lettere å se de gylne øyeblikkene. Fra sitt litt-på-siden-ståsted kan han sitte på kunnskap som gir en dypere forståelse om gode øyeblikk.

Slik var det med romskiphistorien. Fra kontoret sitt hadde han fått med seg at pedagogisk leder hadde et lite ærend slik at ungene på formingsrommet var overlatt til seg selv. Han visste ikke hva de holdt på med, men ante uråd da de før omtalte romskiplydene ble påtrengende.

Fra to kanter

– Så jeg gikk inn og sjekket, og fant en gjeng med glade barn, oppslukt av å kjøre rundt med hvert sitt romskip. Ivrige viste de fram romskipene sine og fortalte om prosjektet de holdt på med om verdensrommet.

Beroliget gikk han tilbake til kontoret sitt, hvor han litt seinere ble oppsøkt av en pedagog som glad sa: «Jeg er så fornøyd med gruppa mi i dag, dette kan jeg leve lenge på. Når barna sier ‘jeg elsker forming’, så blir jeg så glad».

Dette var astronautenes operasjonsleder, og for Berget, som hadde førstehåndskunnskap om romskipiveren, var det ikke vanskelig å forstå gledesutbruddet.

– Hun visste jo ikke at jeg hadde vært inne hos barna, men for meg som fikk opplevelsen fra to kanter, ble følelsen av det gode øyeblikket forsterket.

Positive episoder

Berget synes det er viktig å huske på å være oppmerksom på alle de gode øyeblikkene. Han ønsker å bidra til at hans ansatte også gjør det.

– Derfor har vi i fire-fem år innledet personalmøtene med at alle forteller om en positiv episode fra barnehagehverdagen. Det tar jo tid når det er 25 personer som skal komme til orde, så vi har vurdert om vi skal bruke så mye tid på det. Men det setter en bra og ålreit tone for resten av møtet, som vi tar med oss også når vi må snakke om ting vi må ta tak i, forteller Berget.