5 timer engelsk på videregående skole er ikke nok

Allerede for fem år siden påpekte forsker Glenn Ole Hellekjær ved Universitetet i Oslo at engelskkunnskapene hos ungdom som skal studere ikke er gode nok. Riktignok har mediepåvirkningen gjort elevene flinkere enn tidligere i det han kaller daglig «TV-engelsk».

Denne økte kompetansen er imidlertid blitt en sovepute. Den relative gode mestringen av dagligdags engelsk fører til at ungdommer ofte ikke er villige til, eller ser behovet for, å anstrenge seg for å bli enda bedre (se note 1 nederst). Her ligger også trolig en av de viktigste årsakene til at flertallet av elevene avslutter engelskopplæringen etter vg1.

På min skole, Drammen vgs., har vi vært opptatt av å finne ut hvorfor såpass mange elever nøyer seg med ett år med engelsk, når engelskkompetanse vil være et så viktig redskap for dem i tiden fremover. Nylig gjennomførte vi derfor en spørreundersøkelse om valg av engelsk som programfag. Det viste seg at 30 % av elevene som ikke hadde valgt engelsk etter vg1 sa at de ikke har behov for å bli bedre i engelsk. Dette er bemerkelsesverdig, siden høy engelskkompetanse er så avgjørende i dagens og fremtidens samfunn.

Mange av disse elevene vil oppleve at deres engelsk kommer til kort i faglige og profesjonelle sammenhenger, og de vil ønske at de hadde mer engelsk i bagasjen. En undersøkelse gjengitt i Aftenposten i mars i år viser nettopp dette. Mange norske arbeidstagere sier at de ikke får gjort en like god jobb når de må kommunisere på engelsk fordi de føler at de ikke får uttrykt seg presist nok.[1] Når også arbeidsgiverne sier at høy engelskkompetanse blir enda viktigere i fremtidens arbeidsliv, er det viktig å diskutere hvilken engelskkompetanse ungdommene våre utvikler i videregående skole.

I det pågående arbeidet med å fornye videregående skoles struktur, organisering og fagsammensetning (Liedutvalget) må det vurderes nøye om engelsk skal ha en større plass i elevenes opplæring. Helt konkret bør kompetanse i engelsk være en av de grunnleggende ferdighetene, og engelsk bør blir et obligatorisk fag på både vg1 og vg2 for alle elever på studieforberedende programområder. Det trenges et løft for engelsk, slik det ble gjort for matematikk i 2006, da dette faget ble gjort obligatorisk over to år.

I fagfornyelsen i engelsk må det være et sentralt perspektiv at behovet for høy kompetanse i engelsk nå omfatter de fleste studier og yrker og at undervisningen i større grad enn nå derfor bør være rettet inn mot forståelse og ferdigheter som er relevante etter avslutning av videregående skole. Læreplanene bør være mer presise i sine krav til bruk av engelsk i faglige og profesjonelle sammenhenger og legge stor vekt på utvikling av interkulturell kompetanse. Innholdet og arbeidsmåtene i engelskfaget bør vektlegge lesing av avanserte tekster (inkludert fagspråk) og evne til å uttrykke seg presist og korrekt både muntlig og skriftlig. Dagligspråk har jo elevene til fulle bevist at de behersker bra. Vi har dermed et godt utgangspunkt for å heve kompetansen ytterligere gjennom en målrettet og avansert engelskundervisning på både vg1 og vg2.