Rapport: Fraværet gikk ned 20 prosent med fraværsgrense
En fersk rapport fra Fafo viser at fraværet i videregående skole er redusert med 20 prosent siden fraværsgrensen ble innført i 2016.
I rapporten som VG har fått tilgang til, kommer det fram at gjennomsnittseleven i videregående reduserte sitt totale fravær med omtrent 20 prosent – eller 15 timer i året – etter innføringen av fraværsgrensen, melder NTB.
Evalueringen legges fram på et seminar klokken 8.30 fredag.
- Hele rapporten finner du her
– Innholdet i denne rapporten viser at diskusjonen om vi skal ha en fraværsgrense nå kan avlyses, men at vi må diskutere hvordan vi kan gi utsatte elever bedre oppfølging sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) til avisa.
I rapporten trekker forskerne fram at det er store variasjoner i hvor mye ulike elevgrupper kutter fraværet sitt. Analyser viser at de som hadde mest fravær tidligere, er de som har redusert fraværet sitt mest.
Da grensen på ti prosent ble innført under Torbjørn Røe Isaksen (H), ble det store protester, blant annet fordi det ville kunne påføre elever stress. Det bekreftes i rapporten, som også trekker fram at noen elever på grunn av fraværsgrensen har en større risiko enn tidligere for å ikke få karakter i fag.
I den nye regjeringsplattformen har partiene blitt enige om at fravær grunnet obligatoriske timer for trafikkopplæring skal unntas fra fraværsgrensen.
– Vi mener rapporten synliggjør behovet for en justering av fraværsgrensa. Vi kan ikke ha et system som svikter de elevene som allerede sliter mest, sier SVs Mona Fagerås.
– Fraværsgrensa rammer elevene som sliter mest
Funnene viser at grensen på maksimalt ti prosent udokumentert fravær har gitt gode resultater:
- Fraværet har gått ned. Størst nedgang er det blant de elevene som hadde høyest fravær fra før.
- Flere får karakterer, og karakterene har gått opp for alle elevgrupper unntatt de med høye karakterer fra ungdomsskolen. Det kan tyde på at økt tilstedeværelse gir mer læring.
- Den positive utviklingen bekreftes også av Utdanningsdirektoratets tall, som i tillegg viser at færre elever slutter enn tidligere. Andelen som slutter er redusert fra 4,0 til 3,8 prosent siden 2016.
Men rapporten viser også at grensa har negative sider
- Forskerne har beregnet at særlig utsatte elever kan ha fått økt risiko for å ikke få karakter.
- Elevene opplever at regelen blir praktisert ulikt mellom og innad på skolene.
- Elever mener grensen virker, men opplever noe mer stress og noe redusert trivsel
- Elever opplever legeerklæringer som kostbare, og noen skoler melder om juks med erklæringer. Noen elever oppgir at de går syke på skolen.
*Rapporten er hovedsakelig basert på intervjuer med 74 elever og analyse av statistikken for 2016/17.
