Administrasjonssjefen i Tromsø kommune har foreslått å overføre 50 millioner kroner fra skoler og barnehager til pleie og omsorg. Dette vakte sterke politiske reaksjoner. Men i går meldte NRK Troms at Arbeiderpartiet, SV og Rødt går inn for at pleie og omsorg får 56 millioner kroner fra disposisjonsfondet til kommunen i stedet.
I Tromsø er det samarbeidspartiene Rødt, SV og Arbeiderpartiet som sitter med makten. Men også partiene i opposisjon, Høyre og Fremskrittspartiet, ser ut til å ville skjerme barnehager og skoler.
Katrine Aursand, nestleder i Utdanningsforbundet Tromsø, har tro på at kommunestyret klarer å finne inndekning i budsjettet for barnehage og skole.
– Signaler vi har fått både fra opposisjonen og fra samarbeidspartiene, tyder på at det foreslåtte kuttet i budsjettet til barnehager og skoler i Tromsø ikke blir noe av, sier Katrine Aursand til Utdanning.
Klokka ni onsdag starter budsjettbehandlingen i kommunestyremøtet i Tromsø.
– Da kommer vi som er tillitsvalgte til å benke oss i kommunestyresalen for å få med oss vedtaket, sier hun.
Aursand er også hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet i Tromsø kommune.
Les også: Budsjettkutt kan gi 40 elever i klassen
Bred politisk enighet
Utdanning har spurt Elin Jørgensen (Rødt), som er leder for Utdannings- og oppvekstkomiteen i Tromsø kommune, om hun kan kommentere at budsjettkuttet er foreslått stoppet.
– Det stemmer at Rødt sammen med Ap og SV kommer til å reversere administrasjonssjefens kuttforslag på barnehage og skolerammen. Noe annet hadde ikke vært politisk aktuelt for samarbeidspartiene, som fra vi overtok politisk ledelse av Tromsø kommune i oktober 2015, har prioritert barn og unge i våre budsjetter, sier Jørgensen til Utdanning.
Nestleder i utdannings- og oppvekstkomiteen, Marta Hofsøy (Ap), karakteriserer administrasjonssjefens foreslåtte kutt som helt uakseptable. Hun peker blant annet på at kuttene ikke var konkretisert.
– Vi må nå fortsette den gode satsingen vi er i gang med på skole- og barnehagefeltet, sier hun til Utdanning.
– Til sammen 29 rektorer skrev under på et leserinnlegg der de uttrykker bekymring for barna i barnehagen og elvene på skolen. Gjør det inntrykk?
– Vi som politikere har selvsagt fått med oss det sterke engasjementet og vi deler også rektorenes bekymring. Samtidig er det slik at vi som representerer samarbeidspartiene uansett ville gått inn for en fortsatt satsing på barnehage og skole, siden det er noe vi har lovet velgerne, sier hun.
– Nå sier også Høyre og Frp at de er interesserte i å finne inndekning for å unngå kuttet. Hva betyr det?
– Tromsø kommune har vært i en vanskelig økonomisk situasjon over tid. Likevel har Høyre foreslått en reduksjon i eiendomsskatten. I denne saken tror jeg de forstår alvoret. Og det at vi i morgen kan gjøre et vedtak med et bredt på politisk flertall, det er selvsagt viktig, sier Hofsøy.
Høyre og Frp går med på å skjerme barnehage og skole
I går ble det klart at også Høyre har jobbet fram et revidert budsjettforslag. Tallmessig ligger det ikke så langt unna venstresidens, men Høyre vil også hente inn en del av midlene fra administrasjonen, skriver nettavisen iTromsø.
– Vi foreslår at vi henter penger fra administrasjonen og fra disposisjonsfondet i kommunen. I partiets «skyggebudsjett» legger man opp til at 7,5 millioner kroner skal hentes fra effektivisering i administrative tjenester, og rundt 50 millioner fra disposisjonsfondet, sier Høyres gruppeleder Erlend Svardal Bøe.
Også Fremskrittspartiet i Tromsø vil skjerme budsjettet til barnehager og skoler, men foreslår å kun hente 5,5 millioner fra fondet og finne resten av inndekningen andre steder.
Rektorer skrev leserinnlegg for å vise konsekvensene av kutt
Det foreslåtte budsjettkuttet førte til at 29 skoleledere fra Skolelederforbundet og Utdanningsforbundet skrev under på et leserinnlegg der de forteller om sin bekymring for elevene.
I leserbrevet heter det blant annet: «Kuttene vil bety lavere voksentetthet i skoler og barnehager. Konsekvensene av et slikt kutt vil medføre en forringelse av kvaliteten i skolen.»
Katrine Aursand tror politikerne har lyttet til skoleledere og tillitsvalgte.
– Ja, det tror jeg. Vi som er tillitsvalgte er veldig stolte av skolelederne våre som skrev leserinnlegget. Vi er også glade for at Skolelederforbundet og Utdanningsforbundet her i Tromsø kunne skrive under på innlegget sammen, sier hun.
Kommunestyrevedtak for å sikre ansattes ytringsfrihet
– Mange tillitsvalgte synes det er vanskelig å uttale seg til media under en pågående budsjettprosess. Er det annerledes i Tromsø?
– Ja, i 2016 fremmet samarbeidspartiene en interpellasjon om ytringsfrihet i Tromsø kommune. Den ble vedtatt. Så vidt jeg vet, har ingen blitt kalt inn på teppet etter at leserbrevet fra rektorene sto på trykk. Og skulle det skje, så vil vi som representerer fagforeningene selvsagt ta det opp, sier Aursand.
Det var Jarle Heitmann fra Arbeiderpartiet, Anne-Linn Lernes Høiseth fra Rødt og Ingrid Marie Kielland fra SV som fremmet forslag om at kommunestyret i Tromsø skulle vedta følgende overordnede prinsipp for de ansattes rett til å uttale seg:
«Ansatte i Tromsø kommune kan uttale seg til media om saker som omfatter egne arbeids- og ansvarsområder, både økonomiske, faglige og faktamessige opplysninger, så lenge dette ikke kommer i konflikt med lovbestemt taushetsplikt».
– Dette året har det vært en heftig debatt om ytringsfrihet for ansatte i kommunestyret i Bærum i Akershus. Bjørn Sigurd Hjetland, leder i Utdanningsforbundet Bærum, sa til Utdanning at de tillitsvalgte ofte føler seg som i en Kafka-prosess, fordi de får tilgang til budsjettdokumenter, men streng beskjed om ikke å spre informasjonen de får videre.
– Kjenner du deg igjen i dette?
– Ja, jeg kjenner meg igjen i det han sier, for eksempel når det er snakk om saker som omhandler budsjett eller skolenedleggelser. Det blir fort snakk om lojalitet. Da blir det viktig for oss som er tillitsvalgte å vise til både ytringsfrihetsparagrafen i grunnloven og til hva kommunestyret selv har vedtatt om ytringsfrihet, sier Aursand til Utdanning.
