Jan Tore Sanner vil skrote fordommene mot yrkesfag
– Det skal stå respekt av å ta et yrkesfag. Det er ikke sånn at tar du et yrkesfag, så lukker du dører. Du åpner dører. For nå er det mulig å ta høyere utdanning med praktisk erfaring, sa statsråden.
– Jeg ser behov for et praktisk og et pedagogisk løft for yrkesfagene, sa statsråd Jan Tore Sanner da han sammen med statsminister Erna Solberg deltok på åpningen av «Yrkesfagenes år 2018» 1. september på Teknisk museum i Oslo.
I sin innledning kritiserte Sanner fordomsfulle holdninger til yrkesfag. Han viste til en sak fra Oppland Arbeiderblad 24. august der elever forteller til avisen at de som har valgt yrkesfag har fått høre fra lærere at de ikke er like smarte som de som har valgt studieforberedende.
– Fordommene er ikke nye. Vi har hørt dem gjennom flere tiår. Men de er falske og ødeleggende. Mitt forslag er at vi skroter disse fordommene og legge dem på skraphaugen en gang for alle, sa Sanner.
Trenger 70.000 fagarbeidere
Sanner har en klar beskjed til virksomheter i offentlig og privat sektor:
– Det er for mange gratispassasjerer i mange bransjer. Bedriftene etterspør folk med fagkompetanse, men for mange tar ikke samfunnsansvar. De tar ikke inn egne lærlinger. Det må det bli en endring på. Hvis ikke flere tar ansvar, kommer vi til å mangle faglært arbeidskraft å rekruttere fra.
Sanner forventer at virksomheter som i dag er gratispassasjerer begynner å ta inn lærlinger, slik at ungdom som velger yrkesfag får en læreplass å gå til. I dag står for mange unge uten læreplass.
Han forteller at Statistisk sentralbyrå har regnet ut at det er behov for nærmere 70.000 fagarbeidere fram mot 2035.
– Annenhver bedrift taper konkurranse fordi de mangler fagfolk. Derfor må vi bli flinkere til å løfte fram yrkesfagene. For denne regjeringen er mesterbrev like viktig som mastergrad. Lykkes vi ikke med omstillingen av Norge, vil jobber forsvinne med de konsekvensene det får for velferden.
– Kunnskap kan også sitte i hendene. Eller?
Sanner er i gang med regjeringens yrkesfagløft i samarbeid med arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden. I auditoriet på Teknisk museum er det stappfullt av interesserte tilhørere fra både privat næringsliv og offentlig sektor som er involvert i fagopplæring.
– Kunnskap kan også sitte i hendene, sa Sanner.
Da protesterte min sidemann, Espen Lynghaug: – Kunnskapen sitter i hodet. Det bør en kunnskapsminister vite, hvisket han. Men jeg skjønner jo hva statsråden sikter til, legger han forsonende til. Lynghaug arbeider med kompetansepolitikk og utdanning i NHO.
Statsråden siterer tidligere forbundskansler i Tyskland, Helmut Schmidt: – Han sa at de som har visjoner bør gå til legen. Men jeg tar likevel sjansen. Jeg synes det er viktig å ha visjoner for fremtidens yrkesfag.
– Vi har mange gode oppfinnelser, men uten fagarbeideren stopper Norge. Vi får ikke opp olje uten boreoperatører. Og vi får ikke trygge veier uten anleggsmaskinførere, sa han.
Lover mer fleksible yrkesfagløp og bedre relevans
De grepene regjeringen vil prioritere er tettere samarbeid mellom skole og arbeidsliv, mer fleksible løp innen fag- og yrkesopplæringen og bedre kvalitet og relevans i opplæringen.
Andre grep er mer spesialisering fra første året, økte midler til utstyrsstipend og en satsing på å utdanne flere yrkesfaglærere.
En helt ny ordning gjør det nå mulig å bytte fra studiespesialiserende til yrkesfag uten å ta et ekstra år. Og gjennom blant annet fagskolene, er det blitt lettere å gå fra yrkesfag til høyere utdanning.
Elever i grunnskolen skal få kunnskap om yrkesfagene tidligere. Sanner mener det er for sent å vente til tiende trinn. Fag som musikk, kunst- og håndverk og mat og helse skal brukes til å informere.
Statsråden vil dessuten ha slutt på at elever bruker tid på fag de ikke trenger i videregående: – Vi har hatt for vide løp når båtbygger og frisør har gått sammen det første året, slo han fast.
Arbeidet med nye læreplaner i yrkesfag er i gang. De skal tas i bruk fra 2020. Felles teoretiske fag skal tilpasses. De faglige rådene skal få mer innflytelse og kobles tettere til arbeidslivet.
– Lærere, rådgivere, veiledere og alle andre som møter ungdom, må snakke opp yrkesfagene som utdanningsvei. For noen må vite hvordan en bolt skal skrus fast eller at stingene skal sitte på innsiden, sa statsråden.
