Bryne videregående: Endelig samboere godt plantet i «yrkesfagland»

Skolen ligger i Bryne på Jæren, i et område preget av landbruk, industri og en oljenæring i fritt fall. Men på Jæren har yrkesfag status. Og samtlige Yrke snakker med, bedyrer at skolen fortsatt greier å skaffe læreplasser til alle som vil, selv om det merkes at en del arbeidsplasser sliter.

At jærbuer vil raskt i arbeid, avspeiler seg blant annet i søkertallet til yrkesfagene. Her er det større kamp om plassene på yrkesfag enn på studiespesialisering.

– Det å arbeide har status på Jæren. Mange ungdommer arbeider som avløsere i landbruksnæringa allerede når de begynner hos oss. Yrkesfag står sterkt, sier Lars Tore Helgeland, rektor på Bryne til Yrke.

– Det ser vi også på søkertallene, skyter Sølvi Jacobsen Waldeland inn. Hun er stedfortredende rektor.

Venteliste

– I år har vi lengre venteliste på helse- og oppvekstfag enn på studiespesialisering. Nå ved skolestart hadde vi 27 på venteliste til helse- og oppvekstfag, og vi kunne altså fylt to hele klasser til, sier hun.

Det er ingen egen yrkesfagrektor på skolen. Helgeland og Jacobsen Waldeland deler ansvaret imellom seg for den nye kombinerte skolen som er størst i Rogaland.

– Jeg pleier å si at vi giftet oss før vi ble samboere, sier rektor Lars Tore Helgeland. Han sikter til at skolen er et resultat av at Time videregående (yrkesfag) og Bryne videregående (studiespesialisering) høsten 2014 ble slått sammen til en stor kombinert skole.

– Men da vi fusjonerte, hadde vi ikke felles lokaler. Det fikk vi først i fjor høst, sier han.

Og fortsatt har ikke alle avdelingene flyttet skikkelig sammen. Blant annet holder TIP og byggfag til i eldre lokaler (gamle Time videregående) i påvente av det siste nybygget som skal stå klart neste høst.

Nye

– De to første årene kalte vi oss Nye Bryne vidaregåande skule. Nå har vi fjernet «nye» og nøyer oss med Bryne videregående, sier Jacobsen Waldeland.

På Bryne brukes nynorsk og bokmål om hverandre.

– Forvaltningsspråket vårt er nynorsk. Men elevene velger målform selv, det blander vi oss ikke borti, sier Helgeland.

Kommunisere

– Vi mener det viktigste er at vi kommuniserer, sier Sølvi Jacobsen Waldeland.

Verken hun eller Helgeland legger skjul på at det har vært en viss skepsis mot sammenslåing og noe jobbing med å få to kulturer til å bli én.

– Det er alltid litt skepsis til det som er nytt. Dessuten er vi blitt en veldig stor skole. Det som er ukjent og også stort og nytt, kan ofte oppleves litt skremmende, sier Helgeland.

– Har det vært litt kaotisk å slå sammen to så store enheter?

– Nei, ikke kaotisk, men vi har måttet jobbe en del med samkjøring av rutiner. Og hvordan vi organiserer organisasjonsflyten. De små detaljene er alltid viktige, at alle blir informert, sier Jacobsen Waldeland.

Varm lunsj

Både rektor og stedfortredende mener at veldig mye er blitt bedre i nye bygg.

– Vi har fått godt med lys, gode arbeidsrom for lærerne og gode undervisningsrom og spesialrom.

– Det eneste kan være at det er litt stort og at hele skolen fortsatt ikke er samlet. Derfor forsøker vi å ha varm lunsj for hele staben en gang i måneden, slik at alle blir samlet. Fordi det er et stykke å gå, spiser mange rundt om på avdelingene, sier Helgeland.

– Er det andre utfordringer ved å ha både yrkesfag og studiespesialisering på samme skole?

– Erfaring viser at det kan være lavere gjennomføringsgrad på kombinerte skoler. Men vi har en generelt god gjennomføringsgrad og lavere frafall enn skoler vi kan sammenligne oss med, svarer han.

Frafall

Og også her klarer yrkesfag seg godt, ifølge rektorene.

– Vi har spesielt god gjennomføring på TIP, byggfag og idrett. Når det kommer til studiespesialisering og mediefag, har vi en noe lavere gjennomføringsgrad, sier Helgeland.

– Så studiespesialisering sliter mer enn yrkesfag?

– Ja, det er sånn vi opplever det her på Jæren. Yrkesfag er populært, sier Sølvi Jacobsen Waldeland.

Kaizers

Yrke besøker skolen en mandag og tirsdag i den første hele skoleuka i august. Da er det fortsatt over 80 på ventelister for å komme inn på Bryne. Det yrer av liv i korridorene, men strømmen av ungdommer går målbevisst mot de forskjellige arbeidsrommene og grupperommene.

– Når alle finner frem og vet hvor de skal, da er skoleåret i gang og vi er på plass. Det er en god følelse, sier Jacobsen Waldeland smilende.

Skolen ligger omringet av grøntområder med brukskunst, paviljonger laget av syrefaste, rustfrie stålplater med tekster av de lokale heltene Kaizers Orchestra, Skambankt og Tønes.

«Jenter så vil bli snikkara e någe for seg sjøl, ja, ja, ja», starter teksten på en av paviljongene, denne av Tønes, visesangeren fra Sokndal i Rogaland.

Også inne i byggene er det et tydelig preg som skriker ordet «nytt» mot alle som kommer inn. Gule dører, røde golv med universal utforming, hver etasje har sin egen farge, og det er godt med rom der grupper av elever kan trekke seg tilbake. I tillegg har også tidligere elever på medier og kommunikasjon stått modell til glassveggene som skiller arbeidsrommene fra gangene.

Magnet

– Her har vi hatt levende modeller til profilene av mennesker som preger glassveggene, sier Sølvi Jacobsen Waldeland, samtidig som hun viser rundt.

Veldig annerledes og langtfra nytt er det borte på TIP. Men takket være en levende introduksjon til undervisningen som venter de nye elevene på Vg1, blir det likevel fargerikt i lokalene.

– Jeg så på en episode av NCIS – dere kjenner serien? spør faglærer Bjarne Raugstad klassen som akkurat har begynt på Vg1.

Det nikkes, og han fortsetter:

– Jeg tenkte det var noe utrolig hvor god teknologi de hadde, for de skulle altså bruke en masse analyser og ta røntgen for å bestemme hva slags materiale noe svart stållignende var laget av. Jeg tenkte: Oi, hva kommer de fram til nå? Jo, så viser det seg at de klarer å bestemme materialet til aluminium! Se her, sier han og ber elevene føre en magnet mot en aluminiumsbit.

– Aluminium er ikke magnetisk, sier han til klassen.

– Du trenger ikke dyre laboratorietester for å fastslå at noe er aluminium, sier han, mens klassen småler og følger spent med.

– Kjenner du duften av dette, spør faglærer Bjarne Raugstad. Eleven på Vg1 TIP rygger tilbake. Det lukter død og fordervelse.

Død og fordervelse

Etterpå lar han dem én etter én lukte på svoveldioksid. Alle må gjennom lukteprøven. Elevene rygger og lager grimaser. Det lukter død og fordervelse.

– Kjenner dere, hvis denne gassen lekker ut, da må det varsles. Denne forferdelig ekle lukta må dere ikke glemme, sier han.

Raugstad er sammenføyningstekniker og adjunkt med opprykk. Til Yrke sier han at han mener det er viktig å fange elevenes oppmerksomhet.

– Elevene er noen vanvittige ressurser. Vi er et team. Men det er jeg som er sjefen. De kommer rett fra ungdomsskolen, og innimellom må de dempes. De hopper og spretter litt, men da er det viktig å ta litt pauser og sette seg ned og prate, gå ned på deres nivå, sier han.

Oljeutfordring

Som faglærer på TIP merker han selvsagt utfordringene knyttet til oljebransjen, i et område midt i oljeland. Elevene ser jo at folk de kjenner, ja kanskje mødre og fedre, mister jobben eller blir permittert, og det har vært en nedgang i antall søkere til TIP.

– Vi har 120 plasser på Vg1 og 22 på venteliste. Det er færre søkere, så snittet har gått noe ned. Men jeg tror vi har nådd bunnen nå, og at det begynner å snu, sier han optimistisk.

– Er det mulig å skaffe læreplass til alle i en næring som sliter?

– Ja, det klarer vi. Alle som vil ha læreplass, får det, sier Raugstad.

– De som går her, utdannes ikke til arbeidsledighet, sier han bestemt.

Utenfor TIP-verkstedet jobber elevene som går på stillas Vg2 på byggfag.

Kjøretimer

Ikke bare læreplasser og frafall, men også fravær er noe nesten alle snakker om ved skoleårets start på Bryne.

Faglærer og byggmester Lars Ludvig Eidsnes er i likhet med svært mange av de andre lærerne på Bryne videregående opptatt av de nye fraværsgrensene.

– Vi er veldig klar over de nye reglene og vet at vi helt og fullt må følge dem. Men det er skulkingen, og ikke det at folk er syke, som er et problem. Vi jobber mye for å få elevene til å forstå at de ikke kan ha høyt fravær, det er viktig når de skal få læreplass, sier han.

Som byggmester og faglærer er han betenkt over at de nye reglene gir elevene fravær for kjøretimer.

– Dette er elever som må ha førerkort, som kanskje skal jobbe to uker her og to uker der. Jeg synes ikke det er helt riktig, sier han.

Også elevene som går på tømrerlinja på bygg- og anleggsteknikk, er i sving enda skoleåret så vidt er i gang.

– Vi prøver å stresse så godt vi bare kan, at det med fravær er viktig, sier faglærer Johann Ånderå. Han mener det er viktig at elevene kommer raskt i gang med skoleåret. Akkurat nå er de i gang med en oppgave i veggforskaling.

– Det er litt hektisk, sånn med en gang. Mye å passe på fordi elevene ikke er vant med verktøyet. Men det kommer seg, sier Ånderå.

Lærerne på bygg- og anleggsteknikk holder til i en brakke i påvente av nybygg som står ferdig neste høst. Akkurat nå diskuterer de bruk av hjelm, og Lars Ludvig Eidsnes som også er verneombud, smiler godt av noe som blir sagt. Avdelingsleder Sigbjørn Lande, Johnny Taksdal og Johann Ånderå trekker også på smilebåndet.

Brakke

Han og de andre lærerne på bygg- og anleggsteknikk har undervist enten ute eller i et telt helt siden 2012. Pauserommet for lærerne er ei brakke.

– Vi gleder oss til å flytte inn i nybygget, men har likt oss her borte også, sier han. Skoledagen er for lengst over, og én etter én slutter de andre lærerne på bygg seg til samtalen i brakka.

At teltlivet har betydd utfordringer, legger ingen av dem skjul på.

– Is i taket, besøk av Arbeidstilsynet og tiltak og utbedringer som deretter har blitt utført i rekordfart, beskriver lærerne.

– Men vi kommer jo fra en bransje hvor vi er vant til å jobbe mye ute og til brakkeliv. Så vi trives, sier Lars Ludvig Eidsnes.

Sigbjørn Lande, som leder avdelingen, spør om Yrke har fått med seg at det i år har vært lengre venteliste på bygg- og anleggsfag enn på TIP.

– Det innebærer at våre elever har høyere snitt for å komme inn her, enn de har på TIP, og det er vi jo stolte av, sier han.

Alle er litt spent på hvordan det blir å flytte inn i splitter nye lokaler, men regner med at verkstedene og arbeidsrommene blir fine.

– Men så er vi ikke vant til så mye, flirer de, og ser seg rundt i brakka.

Grøt

Noe de imidlertid har vært vant til, er havregrøten som serveres gratis hver morgen i skolens kantine. Dette er en tradisjon som yrkesskolen Time vidaregåande tok med seg inn i fusjoneringen med Bryne, godt mottatt av den nye storskolen.

Allerede klokka 07.30 begynner de første elevene og lærerne å komme til kantina for å ta seg en kaffekopp og en skål havregrøt.

– Næringsrikt og enkelt, sier kantineleder Thor Jakobsen til Yrke.

– Du trenger bare vann, havre og litt salt, så har du grøt du kan servere med smør og sukker til, sier han.

Han koker 40 liter hver morgen, og regner med at rundt 100 kommer innom for å smake.

En etasje opp holder de til som skal lære faget hans. På restaurant- og matfag er lokalene flunkende nye og fine. Denne dagen har skolen også besøk av opplæringskontoret, som er aktivt til stede i skoletiden før elevene får praksis- og læreplass.

Sjokk

Anita Løyning, som er daglig leder for Lærlingkompaniet Rogaland, beskriver at for noen elever er møtet med arbeidslivet et sjokk.

– De er ikke forberedt. De er ikke vant til ekstrajobb. De er ikke vant til å bli stilt krav til hjemmefra. De takler det ikke, sier hun – ikke helt i tråd med bildet som er tegnet av jærbuer som et hardt arbeidende folkeslag.

– Vi sliter med at mange har stort fravær. Men de som virkelig ønsker det, og som jobber for det, de får læreplass, sier faglærer Hans Dahl Ørstavik.

Både han og Løyning beskriver gode og flotte restauranter i Stavanger-regionen. Og tross nedgangstider på grunn av krisen i oljeindustrien, vil restaurantene som klarer å holde åpent, gjerne ta imot lærlinger, sier de to.

De er ærlige med elevene om hva som venter dem i arbeidsmarkedet.

– Jeg spør alltid: Hva skal du gjøre med fagbrevet ditt? Hva er du villig til å ofre? Klarer du å leve med en frihelg i måneden og jobbing hver eneste kveld? Elevene må forstå yrket. Skal de inn i restaurantbransjen, er det sånn, sier Ørstavik.

Løyning er helt enig. Hun mener det er viktig at elevene velger riktig, om de vil jobbe på institusjonskjøkken, i hotellbransjen med mer ordnede arbeidsforhold eller på restauranter.

Lotto

– Jeg legger stor vekt på å følge opp de jeg har ansvar for som mine lærlinger. Vi tilbyr kurs, jeg har samtaler med dem to til fire ganger hver uke og treffer dem minst én gang hver måned i læretiden, sier Løyning. Derfor er hun med og møter elevene allerede fra Vg1. Hun vil kjenne hver enkelt.

– Men kan ikke dere ta feil? Er det ikke sånn at en elev dere mener ikke er så god, og som har en del fravær og virker «litt bortreist», kan vokse seg til en stjernekokk eller stjerneservitør?

– Å, jo, det har vi sett eksempler på, sier Ørstavik, og begge ler.

– Vi har hatt elever som har virket som at de ikke har vært brukendes til noe, som har vokst når de etter hvert har fått selvtillit gjennom å slippe til på kjøkkenet. Jeg mener at jobben min er som å vinne i lotto. Og jeg passer på, du «kødder» ikke med mine unger, sier Anita Løyning leende.

Trives

En som også trives på Bryne vidaregåande, er lærlingen Ida Hauge. Hun gikk først på service og samferdsel på skolen. Nå er hun lærling i skolens informasjonsskranke, selve hjertet i nybygget som alle besøkende til skolen må igjennom.

– Det er litt rart å sitte her og svare på spørsmål fra elever. Det er ikke lenge siden jeg selv var elev her, sier hun til Yrke.

Men hun liker seg godt, slik også lærling Helene Frøyland gjør. 

– Vi har varierte oppgaver, og jeg får godt innblikk i det å drive en skole.

Øivind Opdal som er avdelingsleder på service og samferdsel, sier at det i år var 69 primærsøkere til 30 plasser på Vg1.

– Skolen greide å gi plass til 45 av søkerne etter at fylkeskommunen ga grøntsignal til en ekstra klasse.

Opdal mener det er jobber og mulighet til å skaffe læreplasser til alle elevene som ønsker det, innen fagfeltet. Det er også faglærerne på helse- og oppvekstfag sikre på at de klarer å få til.

Vinneren

Helse- og oppvekstfag var det fagområdet med flest søkere i Bryne i år. Det er Solfrid Fuglseth, sykepleier og faglærer for de fremtidige helsefagarbeiderne, godt fornøyd med.

– Vi legger vekt på praksisnær undervisning. På den nye skolen har vi blant annet fått en flott sengepost. Når vi har undervisning her, deler vi gjerne klassen i to, slik at sju av gangen får arbeide inne på sengeposten.

Fuglseth mener det er viktig at øvingslokalene på skolen i størst mulig grad minner om det virkelige arbeidslivet.

– Når elevene skal ut i arbeid, er det viktig at de har hatt god opplæring på skolen. De skal kunne ta blodtrykk, gjøre sår- og munnstell, rengjøre utstyr og kjenne til viktige prosedyrer. Vi har fått fantastisk bra lokaler her på skolen, det er vi godt fornøyd med, sier hun.

Også de framtidige barne- og ungdomsfagarbeiderne trives i nye lokaler.

Faglærerne Inger Lise Berntsen og Christin Sørum er opptatt av at elevene skal trene mye på praktisk arbeid før de slipper til i praksis ute i barnehager.

Teater

– Her har vi et flott rom hvor vi kan spille teater for grupper av barn som besøker oss fra barnehagene som ligger her i Bryne. Det er i møtet med barn at elevene får testet og utviklet evnene sine, sier de to.

Elevene har praksis i seks uker før jul og seks uker etter.

– Vi ønsker at de skal være en ressurs og ikke en belastning når de kommer i praksis, sier Christin Sørum, som er barnehagelærer.

På den nye skolen har de også fått et stort og fint nytt kjøkken. Her trener elevene som skal bli helsefagarbeidere, på å lage mat og får opplæring i ernæring.

– For denne faggruppen er det viktig å ha god kunnskap om ernæring og matlaging, sier Signe Helvik, faglærer.