Kø for å få plass på spesialskoler

Oslo har bygget opp et stort alternativt tilbud til elever. 383 elever går på spesialskoler, mens 587 går i spesialgrupper på ordinære skoler. Oslo kommune oppretter stadig nye plasser, men antall søkere øker enda mer. I år er det 36 flere spesialplasser enn i fjor. Og fortsatt får ikke alle som ønsker det plass. Professor i pedagogikk skjønner godt at mange foreldre ønsker å ta barna ut av den ordinære skolen.

– I ordinærskolen er det ofte ikke mulig å tilrettelegge godt nok for et helhetlig tilbud. Bare overgangen til SFO kan by på store problemer, fordi skoledagen blir uforutsigbar og utrygg, sier Marie-Lisbet Amundsen. Amundsen har jobbet som pedagogisk-psykologisk rådgiver, og er ansatt som professor i spesialpedagogikk ved Høgskolen i Vestfold, og professor 2 ved Høgskolen i Østfold.

Hun mener spesialskole er det beste for mange elever.

– Vi ser at mange foreldre til barn med autisme og utviklingshemming forteller at deres barn første gang fikk venner da det begynte på spesialskole. Bare det å bli invitert i bursdagsselskap var en god og ny opplevelse for deres barn etter at de tidligere har vært sosialt isolerte i ordinærskolen, sier Amundsen.  

Stadig flere ut av ordinærskolen

– Foresatte til barn med store kognitive vansker og funksjonsnedsettelse ønsker det beste for sine barn akkurat som de fleste andre foresatte. Når de søker om plass i spesialskole er dette fordi de ser at skoletilbudet i den ordinære skolen ikke i stor nok grad er tilpasset deres barns behov, sier Amundsen.

I år var det 139 søkere som ikke fikk plass, opplyser Utdanningsetaten i Oslo til Utdanning. Antall søkere har steget fra i fjor til i år. I skoleåret 2014/15 var det 834 plasser på spesialskoler og spesialgrupper i Oslo.  

Flere på landsbasis

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem viser at det i fjor var 3993 elever som gikk i spesialgrupper eller på spesialskoler her i landet. Antall elever har økt litt for hvert år siden myndighetene fikk oversikt over dette i 2015. Professor Marie-Lisbet Amundsen mener segregeringen ikke er like positiv for alle grupper elever som forsvinner fra ordinærskolen.

– Ulempene er at flere skoler oppretter egne klasser for elever med kognitive vansker og sammensatte lærevansker. Dette er uakseptabelt, fordi det lett fører til sosial utestengelse og stigmatisering, sier Amundsen. Hun mener skolene svikter disse elevene.

-Slike løsninger viser at skolen ikke klarer å leve opp til egen målsetting om å framstå som en inkluderende og tilpasset oppvekstarena for alle barn og unge. I stor grad kan nok dette dessverre forklares med skolens altfor snevre rammebetingelser, sier Amundsen.