– Lek kan hindre frafall i videregående

– Læring gjør barn kunnskapsrike. Lek lar barna finne egne løsninger, som gjør dem kloke og mestringsdyktige. Vi trenger begge deler, sier Jann Svensen Aasebø.

Han har vært SFO-leder ved to skoler i Stavanger, har skrevet hefter for andre ledere i skolefritidsordningene, og jobber i dag som foredragsholder.

Lek er en av hans kampsaker og mandag ble temaet igjen aktuelt da Stoltenberg-utvalget la frem sin rapport for hvordan man kan redusere kjønnsforskjellene i norsk skole. Utvalget foreslår blant annet at det utredes en ordning der det første året i grunnskolen blir en førskole med lekbasert tilnærming til læring.

Les også: Handal: – Fleksibel skolestart kan føre til mer sosial ulikhet

Her finner du hele Stolteberg-rapporten

Læringsstøttende aktiviteter

Aasebø på sin side er opptatt av å skille mellom lek og aktiviteter. Han hevder at den lange gode frileken, der barna kan prøve, feile og finne ut av ting på egenhånd, slipper for lite til.

– Skolen virker å ha et ønske om å få læring med inn i den frie leken i SFO. Dette blir fullstendig feil, sier han.

– De som jobber med barn må også lese hva veiledende rammeplan for skolefritidsordningen sier om lek. Den påpeker at barns skal få leke fritt uten unødvendig innblanding av voksne, og at lek er en viktig læringsstøttende aktivitet.

Aasebø får støtte av Terje Melaas, universitetslektor ved Universitetet i Sørøst Norge. Melaas har skrevet flere bøker om temaet og jobber også som mentor og inspirator for tusenvis av ansatte i Læringsverkstedet-barnehagene.

– Da seksårsreformen kom i 1997, var intensjonen å kombinere det beste fra barnehage og skole, sier han.

– Problemet var bare at ingen visste hva det beste var.

Les også: – Haster med å sette inn tiltak for guttene

Ender med konflikt 

Melaas mener mer fokus på faglig kunnskap allerede fra barnehagetiden, gjør at leken ebber ut. Dessuten er ikke lek det samme som å sitte rundt et bord og perle eller pusle, sier han.

– Med Christin Clemet og Kunnskapsløftet ble leken borte fra skolen, sier Melaas.

Han mener det kan være ekstra ille for en del gutter.

– I mitt materiale som er hentet fra barnehage, ser det ut til å være flere gutter som har mindre etablert lek. Når en seks år gammel gutt tøffer seg, vil han vanligvis leke, men det blir ofte misforstått og ender med en konflikt i stedet. Dersom initiativet i større grad hadde blitt sett på som ønske om leke noe magisk og spennende, kunne disse barna fått hjelp til å komme i dypere lek. 

Lek gir mestring

Ifølge Melaas er lek sentralt både for psykisk helse og livsmestring – som har betydning for skoleløpet.

- Mange ungdom som faller ut av videregående, forteller at de har hatt dårlige opplevelser knyttet til det å ikke mestre. Studier viser at barn som tidlig lærer seg å bli løsningsorienterte gjennom lek, ser ut til å ha mindre frafall i videregående skole, forteller han.

Melaas skulle helst sett at det var lekematerialer i alle kriker og kroker på skolen.

– Gjennom lek lærer barn mestring. De lærer at selv om de mislykkes én gang, betyr ikke det at de vil mislykkes bestandig. Dette er ikke noe man kan lese seg til, det må erfares. En skole som vektlegger lek, der voksne er aktive med å støtte – altså ikke bare har inspeksjon, vil være fordelaktig for alle barn – ikke minst relatert til utsatte barn og dette man kaller mobbing. Og når jeg snakker om skole mener jeg samtidig SFO. Skolen og SFO må samarbeide, sier han. 

Les også: Slår et slag for boltreleken: Kongen på haugen er død. Leve kongen. 

Frilek og risikolek

Jann Svensen Aasebø hevder at barn som ikke får leke fritt mister muligheten til å finne sin plass i verden. De mister muligheten til å bli kloke og trygge mennesker, og evnen til å stole på helt egne valg. De mister muligheten til å prøve ut verden på godt og vondt når de voksne trygger og sikrer hele tiden.

– Å kjenne sine egne grenser, begrensninger og muligheter er ikke noe som kan læres i et klasserom, men bør erfares ved lek, sier Jann Svensen Aasebø.

– Det man leker og erfarer kan i ettertid testes i klasserommet med teori. Ikke minst vil det for guttene, som ofte scorer lavere i skolen, være viktig å få lov å kjenne på verden, ikke bare lese om den, mener han.

Les også: De yngste barna rekker knapt kle på seg før det ringer inn