Korpås understreker samtidig at det var riktig av rektor David Dunlop ved Ulsrud videregående skole å følge opplæringslovens krav om aktivitetsplikt. I 2017 ble skoleledelsen gjennom en lovendring pålagt å undersøke saken dersom det er mistanke om at ansatte har krenket elever.
Opplæringslova, paragraf 9 A-5.
Skjerpa aktivitetsplikt dersom ein som arbeider på skolen, krenkjer ein elev
Dersom ein som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at ein annan som arbeider på skolen, utset ein elev for krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering, skal vedkommande straks varsle rektor. Rektor skal varsle skoleeigaren. Dersom det er ein i leiinga ved skolen som står bak krenkinga, skal skoleeigaren varslast direkte av den som fekk mistanke om eller kjennskap til krenkinga. Undersøking og tiltak etter § 9 A-4 tredje og fjerde ledd skal setjast i verk straks.
– Opplæringsloven og reglene om skolemiljøet er vedtatt av Stortinget, og det er ikke valgfritt å følge dem. Reglene skal sikre elevenes rettssikkerhet i saker som gjelder skolemiljøet, sier Tormod Korpås, leder for Lederne i Utdanningsforbundet og sentralstyremedlem.
Allerede 17. april sa Korpås til Utdanning at han ønsket alle fakta på bordet i Malkenes-saken.
– I går ble det klart at lektor Simon Malkenes ønsker at Utdanningsforbundet bistår ham i en gjennomgang av saksbehandlingen og at forbundet bidrar med juridisk ekspertise. Hva tenker nå?
– Da jeg ble oppmerksom på at arbeidsgiver var i ferd med å opprette en personalsak mot Simon Malkenes fordi han varslet om et uforsvarlig læringsmiljø på sin skole, mente jeg det var i alles interesse at fakta kom for dagen, sier Korpås og fortsetter:
– Nå håper jeg saksbehandlingen gås nøye etter i sømmene juridisk med arbeidsmiljøloven som bakteppe. Simon Malkenes skal ikke ha noen form for advarsel eller tilrettevisning etter opptredenen sin i Dagsnytt 18, sier han.
Mener Malkenes gjorde sin plikt
Til Utdanning sa Korpås også: «I et demokratisk samfunn kan det ikke herske tvil om at alle lærere har ytringsfrihet, og at de ikke risikerer reprimander når de uttrykker seg offentlig».
– Intervjuet med deg ble gjort lenge før Malkenes fikk en «tilrettevisning» av rektor for sine ytringer i Dagsnytt 18. Mener du fortsatt at det var galt av rektor å gi Malkenes reprimande?
– Ja, det mener jeg. Jeg har fra første stund sett saken fra et ytringsfrihetsperspektiv. Hensikten til Malkenes var å rette søkelyset mot følgene av det karakterbaserte inntakssystemet for de mest sårbare elevene. Jeg mener dessuten at Malkenes’ beskrivelse av en skoletime i Dagsnytt 18 er en del av hans plikt til å varsle om et skolemiljø som verken er trygt eller godt, sier Korpås.
– Mange vil kanskje si at Malkenes burde gå tjenestevei og ikke varsle i Dagsnytt 18?
– Malkenes har i mange år vært en varsler. Han har sagt fra om det han opplever som kritikkverdige forhold i Oslo-skolen. Men han opplever at han ikke blir hørt og tatt på alvor. Jeg lurer derfor på om skolen har fulgt opp sin varslingsplikt etter opplæringslovens paragraf 9a-2 og 9a-4? Har skoleeier blitt varslet om det læringsmiljøet Malkenes beskriver? spør Korpås.
Jakt på syndebukk
Den 30. april skriver rektor på Ulsrud videregående skole, David Dunlop, et innlegg i Aftenposten under tittelen «Elever og lærere på Ulsrud skal jobbe sammen i et godt ytringsklima».
– I en kommentar på Twitter skriver du: «Rektor på Ulsrud videregående skole erkjenner at de har lært mye av Malkenes-saken, og oppfordrer lærere til å delta i det offentlige ordskiftet med all den yrkesteften og erfaringstyngden de besitter til beste for elevene.» Er det bare å gå videre sammen?
– Det må være mulig å ha to tanker i hodet samtidig. For det er faktisk slik at opplæringslovens paragraf 9a-5 nærmest tvinger en skoleleder til «aktivitet» i form av å iverksette undersøkelser dersom elever opplever at de er krenket. Men at saken tok så lang tid, og har endt i en tilrettevisning, mener jeg er galt, sier han.
Korpås synes det er bra at rektor sier han har lært og at han oppfordrer ansatte til å engasjere seg i offentlig debatt. Samtidig mener han at Malkenes er behandlet feil, og at den saken ikke er ferdig.
– Jeg håper all oppmerksomheten saken har skapt, får konsekvenser både på den aktuelle skolen og på andre skoler. Men jeg er ikke komfortabel med hvordan aktører i sosiale medier er ute etter en syndebukk når det er et helt system – inklusive lovverk, Utdanningsetatens retningslinjer, og omdømmejakten som ligger bak det som er skjedd i Malkenes-saken, sier Korpås.
Elevenes oppfatning avgjør
Elever har en individuell rett til et trygt og godt skolemiljø. Det er elevens egen subjektive oppfatning som avgjør om skolemiljøet er trygt og godt.
– Plikten til å varsle gjelder ansatte. Dersom en som arbeider på en skole får mistanke om, eller kjennskap til, at en annen som arbeider på skolen utsetter en elev for krenkelser som mobbing, vold, diskriminering eller trakassering, skal vedkommende straks varsle rektor. Rektor skal varsle skoleeier, sier Korpås.
Men han understreker at kravet om at sakene skal håndteres raskt, ikke må gå på bekostning av at det gjennomføres en forsvarlig prosess.
– Dersom det mistenkes at en ansatt er involvert i krenkelser overfor en elev, er dette alvorlig og skal undersøkes grundig. Da må man høre både elevens mening og oppfatning og den ansattes, sier han.
Korpås poengterer at det avgjørende for skolens aktivitetsplikt er hvordan eleven faktisk opplever å ha det mens han eller hun er på skolen.
– At årsaken til elevens mistrivsel skyldes forhold utenom skoletiden, eller utenfor skolens område, begrenser ikke skolens aktivitetsplikt så lenge elevens opplevelse av skolemiljøet påvirkes negativt av det. Det er lav terskel for hva som skaper «mistanke om» eller «kjennskap til» at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Dette er uttrykkelig presisert i forarbeidene til loven. Plikten til å varsle rektor gjelder for all mistanke, sier Korpås.
Skolelederforbundet mener gode intensjoner kolliderer
Å forsvare ytringsfriheten i skolen er et aktverdig motiv. Å beskytte elever mot krenkelser er også et aktverdig motiv. Lovgiver må avklare hvordan ledere skal forholde seg, hevder Skolelederforbundet.
– I Malkenes-saken, og i tilsvarende saker, har vi sett disse to motivene blir satt opp imot hverandre, noe som har satt skoleledere i en krevende situasjon. Det skriver Stig Johannessen, forbundsleder i Skolelederforbundet på forbundets hjemmeside.
Videre skriver han: – For oss er det åpenbart at lovgiver ikke har gjort en god nok utredning for å finne balansepunktet mellom ytringsfrihet og beskyttelse mot krenkelser – før de skjerpet inn lovgivningen.
Forbundslederens viser til at hvis en rektor skal gjøre jobben sin, så må vedkommende rektor følge myndighetenes påbud og følge opp varsler om mulige krenkelser.
– Vi ber om at lovgiver snarest kommer oss skoleledere og sektoren i møte og avklarer forholdet mellom ytringsfriheten og paragraf 9 A – 5, skriver Johannessen og fortsetter:
– Vi forventer at myndighetene snarest tar sitt lovgiveransvar og avklarer denne uklarheten, slik at gode intensjoner ikke kolliderer mot hverandre i skolen.
Rektor David Dunlop ved Ulsrud videregående skole ønsker ikke å kommentere saken.
