Stiller spørsmål ved om lærere klarer å jobbe til de er over 70 år
Jorunn Folkvord (45) frykter at hun vil få en stusslig pensjonisttilværelse. Forslaget til nye pensjonsregler belønner dem som klarer å jobbe lenge, men det blir mindre til de som slutter før de er 67 år.
Jorunn Folkvord sitter i styret i sammenslutningen: «Forsvar offentlig pensjon», og hun er kritisk til forslaget til ny offentlig tjenestepensjon.
– Vi offentlig ansatte mister tryggheten vår dersom dette forlaget vedtas, sier Folkvord. Hun er født etter 1970. Er offentlig ansatt, og jobber i et yrke hvor bare en tredjedel arbeider til fylte 67 år.
– Jeg er et eksempel på en arbeidstaker som har en stor risiko for å ende opp med å få 47 prosent av lønna mi i pensjon, sier hun. Folkvord sitter i styret i Utdanningsforbundet i Oslo, en av fagforeningene som er tilsluttet «Forsvar offentlig pensjon.» Hun viser til forslaget om nye pensjonsregler som er forhandlet fram av de store organisasjonene og arbeidsgiverne, stat og kommune.
Felles pensjonssystem
– Ut fra en helhetlig vurdering anbefaler vi at medlemmene våre å svare ja til avtalen som er forhandlet fram, sier Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet. Handal mener det er mye positivt i forslaget til nye pensjonsregler.
– Avtalen gir pensjonsopptjening for alle år i arbeid. Pensjonen kan tas ut fleksibelt eller delvis fra 62 til 75 år, men du få bedre pensjon jo lenger du venter med å ta den ut, sier Handal. Han er positiv til at man skal kunne ta ut pensjon og jobbe samtidig. Handal mener det er viktig med justeringer i pensjonssystemet for å ta vare på de kommende generasjonene.
– Fordi vi lever stadig lenger, bestemte Stortinget i 2011 at vi må jobbe lenger for å få en god pensjon, sier Handal.
Går av tidlig
– De som går av ved 62 år vil få veldig mye mindre enn de får i dag, mens de som jobber til de er 70, 72 eller 75 år vil få veldig mye mer. Men hvor mange lærere i skole og barnehage er det som klarer å jobbe til de er over 70? spør hun retorisk. Tall fra en kartlegging Utdanningsforbundet har gjort viser at i 2015 var gjennomsnittlig alder for første uttak av pensjon for lærere er rett under 62 år. Folkvord tror ikke lærerne i framtida vil klare å stå lengre i jobb, enn det lærere gjør i dag.
– For meg er dette å gi meg en teoretisk mulighet til en luksuspensjon, mens det er mest sannsynlig at jeg ender med knapper og glansbilder, sier Folkvord. Forslaget om ny offentlig pensjon skal opp til uravstemning i Utdanningsforbundet i løpet av våren, og Folkvord er ikke i tvil om hva hun vil stemme.
– Jeg kommer til å stemme nei, sier hun.
Folkvord har forståelse for at noe må gjøres med de offentlige pensjonene.
– Jeg skjønner at systemet må endres, men man trenger ikke endre det til noe som tar bort tryggheten vår. Det er forskjell på å ommøblere og å brenne ned huset, sier Jorunn Folkvord.
Uravstemning
– Denne avtalen ivaretar verdier som er viktige for oss. Både folketrygd, tjenestepensjon og AFP varer livet ut. Pensjonsbeholdningen reguleres i takt med lønnsveksten og det er samme opptjeningssatser og samme pensjon for begge kjønn, sier Handal. Utdanningsforbundets medlemmer skal stemme over forslaget til pensjonsreform før sommeren. Det er ennå ikke klart når uravstemningen blir avholdt.
– Hvordan vil forbundsledelsen forholde seg til resultatet?
– Forbundsledelsen vil selvsagt respektere resultatet av vår egen uravstemning. Men det er også sånn at det samlede resultatet i fagbevegelsen vil ha stor betydning for hva som skjer videre.
Forbundene som organiserer offentlig ansatte skal gi tilbakemelding til Arbeids– og sosialdepartementet før 1. juli. Først etter det blir det klart om det blir nye pensjonsregler for offentlig ansatte.
