Professor: Forskningen viser ingen effekt av sjakk i skolen

– Bevisene for at sjakk har positive effekter på læring er veldig svake, skriver Fernand Gobet i en e-post til Utdanning.

Sveitseren er professor i psykologi og forsker ved University of Liverpool. I tillegg er han internasjonal stormester i sjakk med en rating på 2400.

I 2005 gjennomgikk han og kollegaen Guillermo Campitelli all forskningen som var gjennomført på læringseffekter av sjakk. De konkluderte med at det var gjort altfor lite god forskning, og bevisene for positive effekter var foreløpig svært svake.

Les også: Vil ha stortingsdebatt om sjakk i skolen.

– Dårlige forskningsmetoder

Gobet har ikke endret mening siden den gang.

– Siden vi skrev vår gjennomgang, har det vært en god del studier på temaet. De fleste av disse fant en positiv effekt ved bruk av sjakk i utdanningen, men funnene er vanskelig å vurdere fordi studiene ikke hadde en forskningsmessig sterk design. Så min konklusjon er den samme nå som den gang, at bevisene er veldig svake, skriver Gobet.

– Det er mange personer og organisasjoner som har ganske sterke utsagn om at sjakk bedrer læring og ferdigheter i matematikk. Hva mener du om det?

– Slike påstander har per dags dato ikke støtte i forskningen, skriver Gobet.

– Synes du det er en god idé å oppmuntre til bruk av sjakk i skolene?

– Som sagt, mangler vi forskningsbelegg for dette. Personlig mener jeg at eventuelle positive effekter av sjakk sannsynligvis oppstår tidlig, for eksempel i de første tjue timene med undervisning. Det vil da handle om enkle, men viktige ting som å lære å tape og å lære å tenke før man tar en avgjørelse. Etter dette blir læringen veldig spesialisert, og det er lite trolig at det vil ha overføringsverdi til andre områder, skriver Gobet.

Les også: Sjakkforbundet forbereder storsatsing på sjakk i skolen.

– Lett å bli lurt

Han peker på at de fleste studier på sjakk har en for dårlig metode, noe som gjør det umulig å vite om eventuell framgang hos elevene har bakgrunn i sjakkspillingen, eller om det stammer fra andre faktorer. 

En god forskningsmetode vil ifølge Gobet involvere tre grupper. En sjakk-gruppe. En gruppe som ikke gjør noe nytt, og bare fortsetter med det vanlige undervisningsopplegget. Og en gruppe som gjør en annen type oppgave, for eksempel et dataspill. Det bør også være tilfeldig utvelgelse av hvilke elever som havner i hvilke gruppe.

– I vår gjennomgang av forskningen fant vi kun én studie som hadde begge disse kontrollgruppene, og i den studien fant de ingen positiv effekt av sjakkspilling, skriver Gobet.

Uten slike kontrollgrupper kan man for eksempel bli lurt av en Hawthorne-effekt, skriver Gobet. Det vil si at det å være en del av et forskningsforsøk i seg selv vil føre til atferdsendringer. Uten en kontrollgruppe som er med i en annen type tiltak (for eksempel dataspill), vil man ikke kunne kontrollere for en slik Hawthorne-effekt. 

– Eller det kan være at personer som underviser i sjakk er særlig motiverte. De får undervise i favorittemnet, mens andre lærere må undervise i forskjellige emner, og enkelte av disse er de kanskje ikke særlige interesserte i. Denne motivasjonen kan ha positive effekter i seg selv, skriver Gobet.

Les også: Samler 25.000 elever til sjakkturnering hvert år.

Smartere sjakkelever?

Han påpeker også at i flere studier på sjakk har man tatt utgangspunkt i en gruppe elever som selv har valgt å spille sjakk. En feilkilde kan da være at barna som velger sjakk, i utgangspunktet er smartere enn de som ikke gjør det.

– Av praktiske grunner er det selvsagt vanskelig å gjøre en korrekt studie med alle kontrollgruppene. Men uten slike studier, kan man ikke konkludere med stort, sier Gobet, som sier at det er en ny studie i gang i Italia, hvor de har alle tre gruppene.

Har du et tips eller gode historier om bruk av sjakk i skole eller barnehage? Ta kontakt med Utdannings journalist på jj@utdanningsnytt.no.