Oppskrift på god skoleledelse

Sammen med førstelektor Kirsten Sivesind, begge ved Universitetet i Oslo, gikk Jorunn Møller gjennom noen av resultatene fra Oecd-rapporten om skoleledelse og sluttresultater fra det såkalte Asap-prosjektet (Achieveing School Accountability in Practice) under Skolelederdagene som ble arrangert av Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling nylig.

– Gjennom rapporten om skoleledelse som ble lagt fram av Oecd i København i april i år, kommer det fram en rekke eksempler på framgangsrike skoler med gode læringsresultater. Møller sa at Oecd har fått stadig mer innflytelse på styringen av skolen de siste årene. Samtidig minnet hun om at Oecd ikke bare måler resultater, men også er en viktig politisk aktør. Derfor sa hun at det er sunt med en viss skepsis til det som blir presentert.

En rekke studier viser hvor viktig god ledelse er for et godt læringsmiljø og gode læringsresultater. Der lederne ikke følger opp det som skjer i skolehverdagen blir det verken godt læringsmiljø eller gode resultater, fastslo Møller. Hun viste blant annet til observasjoner hun har gjort gjennom å være med på å evaluere skoleledelsen i delstaten Flandern i Belgia. Som i så mange skoleprosjekter var det mange gode intensjoner, men man hadde ikke kommet så langt i praksis, ifølge Møller.

– Det spesielle med skolen i Norden er at vi ikke bare har en statlig skolepolitikk, men også en kommunal skolepolitikk. Kommunene formulerer egne mål som skoleledelsen må forholde seg til. Slik sett er den nordiske skolen forskjellig fra for eksempel den engelske, sa hun. Møller viste også til et prosjekt i Finland der skoleledere innen samme kommune lager et nettverk. Nettverkets formål er å styrke kvaliteten på alle skolene i kommunen. Siden arbeidet krever tid, må lærere rykke opp og ta noen av skolelederens oppgaver. Til dette er det avsatt egne midler til formell etterutdanning. Dette ser Møller på som et godt prosjekt.

– Skal man få til nettverkssamarbeid mellom skolelederne i en kommune er det helt avgjørende at det følger ressurser med, slik at lærere kan påta seg noen av rektors oppgaver. Når de får den nødvendige støtten og tilliten, viste undersøkelsen fra Finland at de er fullt ut i stand til å påta seg ansvar også, sa Møller. Hun la til at de ulike landrapportene om skoleledelse som er lagt fram er svært interessante. Samtidig advarte hun mot å se på resultatene som en fasit på hvordan skoleledelse bør utføres.

– Jeg oppdaget at enkelte rapporter er blitt til på bakgrunn av fire dagers besøk på en skole. Fordi skolen har en egeninteresse av å framstille seg som vellykket, er det ikke sikkert de som observerer klarer å få med seg hele bildet, sa Møller. For å få til god skoleledelse ser Møller det som viktig med tydelige krav kombinert med tillit til lærerne, såkalt distribuert ledelse. En god skoleleder skal være fleksibel, optimistisk og utholdende. Han eller hun skal skape visjoner og gi retning. Skoleeier må forstå og bidra til utvikling av lederne.

– Vi har sett at formell utdanning gjør lederne bedre i stand til å nyttegjøre seg forskningsresultater. De blir også bedre rustet til å takle det krysspresset de er utsatt for, sa Møller. Den største utfordringen landene i Europa står over for er ifølge Møller rekrutteringssvikt.

Kirsten Sivesind snakket om medias sterke påvirkning på hva som skjer i skolepolitikken. Hun stilte spørsmål ved journalisters kompetanse til å analysere det som skjer i skolen.
– Media ansvarliggjør først og fremst skoler med sviktende resultater. Holder man seg over gjennomsnittet, kan man føle seg trygg på å få være i fred, sa Sivesind. All elendighetsbeskrivelsen i pressen har ført til alt fra utviklingsoptimisme til ansvarsfraskrivelse, mener Sivesind. Hun hevder skolen har en vanskelig oppgave med å balansere politiske og offentlige hensyn opp mot profesjonelle og private, det vil si lærernes og foreldrenes interesser.