KrFs nestleder Kjell Ingolf Ropstad før landsstyremøtet hvor de skal ta stilling til den fremforhandlede regjeringsplattfomen på Gardermoen. Han er flankert av kommunikasjonsrådgiver Stig-Øyvind Blystad og politisk rådgiver Jorunn Hallaråker. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
SV mener KrF nå har en historisk sjanse til å endre skolepolitikken
– Hvis KrF virkelig vil noe med skolepolitikken og Kjell Ingolf Ropstad går med en kunnskapsminister i magen, er regjeringsforhandlingene en gyllen mulighet til å få uttelling, sier Mona Fagerås (SV).
De fire partiene, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har i dag blitt enige om et utkast til ny regjeringsplattform. Torsdag ettermiddag blir politikere med forhandlingsfullmakter i de fire partiene innelåst uten mobiltelefon. For nå skal det stemmes over regjeringsplattformen.
En av dem som venter ekstra spent på innholdet, er stortingsrepresentant Mona Fagerås fra SV. Hun mener Kristelig Folkeparti bør se sin store mulighet til å få gjennomslag i utdanningspolitikken.
– I SV har vi to hovedkrav som vi tidligere har stått sammen med Kristelig Folkeparti om. Den ene er å fjerne avskiltingen av erfarne lærere. Det andre er å fjerne kravet om minimum 4 i matematikk for å komme inn på lærerstudiene, sier Fagerås til Utdanning.
Ønsker støtte fra KrF til å gi lærere varig dispensasjon
Hun mener lærere utdannet før 2014 bør innvilges varig dispensasjon fra kompetansekravet for undervise i matematikk, engelsk og norsk.
– Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet., kalte nylig avskiltingen for en skamplett. Lærer Håvard Tjora har kalt avskiltingen for «en real spyttklyse fra kunnskapsministeren», sier Fagerås.
Mona Fagerås, som er medlem i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, er selv lærer og en av dem som vil bli avskiltet dersom hun ikke tar videreutdanning.
Frykter at mange vil gå av tidlig med pensjon
– Det er særlig lærere fra 50 år og oppover som ikke er motiverte til å ta videreutdanning. Hvis mange av dem i stedet velger å gå av med tidlig pensjon, vil det føre til en kraftig økning i lærermangelen. Tallet på lærere uten godkjent lærerutdanning har økt med 40 prosent under den borgerlige regjeringen. Og i min landsdel, i Nord-Norge, er situasjonen særlig vanskelig, sier hun.
En fersk undersøkelse gjort av Utdanningsforbundet viser at andelen lærere uten godkjent utdanning lå på 30 prosent siste skoleår.
– I min egen hjemkommune var 10 prosent uten godkjent lærerutdanning. Dette betyr at en stor andel elever ikke får den opplæringen de har krav på, sier Fagerås.
Vil også endre opptakskrav til lærerutdanningen
Fagerås ønsker også å få endret opptakskravene til lærerutdanningen ved at elever med høye snittkarakterer fra videregående, det vil si minimum 40 skolepoeng, ikke skal omfattes av kravet om minimum karakteren 4 i matematikk.
– Her har vi i SV flyttet vår politikk for å få til et kompromiss, slik at vi ikke hindrer elever med 5.2 i å få bli lærere. Bakgrunnen er at vi har lyttet til Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet. Det synes vi at KrF også bør gjøre, sier Fagerås.
– Så langt har det ikke lekket ut noe om hva de fire mulige regjeringspartnerne kommer til å foreslå på utdanningsfeltet, så hva tror du har skjedd på dette feltet under forhandlingene?
– Jeg vet jo ikke, men siden vi ikke har hørt noe, så frykter jeg at Kristelig Folkeparti, har nedprioritert dette og dermed går glipp av den historiske muligheten de nå har. Disse to sakene har KrF og SV stått sammen om. Dette er dessuten forslag som KrF nå vet kommer opp i Stortinget, sier Fagerås.
Sammen med partileder i SV, Audun Lysbakken, har Fagerås levert inn 13 forslag til endringer i utdanningspolitikken, som skal debatteres i Stortinget i februar.
