Isaksen lover at fagskolestudenter skal få rett til studiepoeng

I går ble stortingsmeldingen om fagskoleutdanningene, «Fagfolk for fremtiden», lagt fram. Det skjedde på en byggeplass i Bjørvika rett bak Operaen i Oslo.

På byggeplassen møtte statsråden stikningsingeniør Aleksander Olsen. Han har jobbet i Veidekke siden han kom inn som lærling i selskapet i 2006. Olsen tok fagbrev som betongarbeider og etterpå har han tatt videreutdanning på Sofienberg tekniske fagskole i Oslo.

- Vi som har fagskoleutdanning er etterspurt, forteller han.

- Hva synes du om at fagskolestudenter skal få studiepoeng i stedet for fagskolepoeng?

- Det tror jeg er et veldig smart grep. Det vil gjøre utdanningen mer attraktiv. På byggeplassene er vi som har fagskole et viktig bindeledd mellom basen og funksjonærene, forteller han.

- Kunne du tenkt deg å studere videre på høgskole eller universitet?

- Jeg har ingen konkrete planer om det akkurat nå, men flere av dem jeg gikk sammen med på fagskolen ville ha fortsatt i høyere utdanning dersom de hadde hatt muligheten, sier Aleksander.

Han synes det er bra at regjeringen lover å løfte hele yrkesfagopplæringen helt fra videregående, samt gjøre overgangen til høyere utdanning enklere.

Isaksen er opptatt av kvaliteten

Utdanning spør Isaksen hva han ser som de viktigste tiltakene i stortingsmeldingen:

- Det aller viktigste er at vi nå skal gjøre noe med innholdet i og kvaliteten på fagskoleutdanningene. Det skal bli flere lærere med pedagogisk utdanning og vi setter av 35 millioner kroner til en utviklingspott. I tillegg gjør vi overgangsmulighetene fra fagskole til universitet og høgskoler lettere.

- Utdanningsforbundet vil at fagskolestudentene fortsatt skal få fagskolepoeng og frykter at studiepoeng vil skape forvirring. Hva mener du om det?

- Jeg tror ikke det blir forvirrende at vi innfører studiepoeng. Tvert imot, så er studiepoeng noe alle vet hva er. Samtidig er det sånn at hvis en fagskolestudent ønsker å gå videre til høgskole eller universitet, så er det opp til institusjonene i høyere utdanning å gjennomgå det faglige innholdet i hvert av fagskolestudiene for å se hva studentene eventuelt kan få fratrekk for, sier han.

Det er ikke slik at fagskolestudentene automatisk får uttelling for 30 studiepoeng per semester, uavhengig hva slags høyere utdanning de velger å gå videre på.

- Studenter med yrkesfaglig bakgrunn som velger y-veien får allerede studiepoeng i høyere utdanning. Hva blir forskjellen?

- Fagskoleutdanningene skal fortsatt være korte praktiske yrkesrettede utdanninger som kan stå på egne ben. Fagskolene skal ikke bare være en overgang til noe annet. I dag er det bare rundt 15 prosent av fagskolestudentene som går videre til høyere utdanning, sier Isaksen.

- Kommer det til å endre seg når studentene nå skal få studiepoeng og overgangen skal bli lettere?

- Det vet vi rett og slett ikke. Det er det for tidlig å si noe om.

Isaksen forteller at fagskolestudentene også skal få rett til tilleggspoeng dersom de ønsker å ta høyere utdanning. Tidligere har tilleggspoeng blitt gitt for folkehøgskole og militærtjeneste.

- Det har vært foreslått å gi fagskolene direkte statlig finansiering. Blant annet har fagskolestudentene ønsket en slik finansieringsmodell. Hvorfor skal fylkeskommunene være eier?

- Bakgrunnen for det, er at jeg mener tilknytningen til lokalt næringsliv er viktig. Vi har i dag 94 fagskoler. Det er alt for mange til at statlig eierskap er et bra grep. Men vi lager en ny tilskuddsordning, sier Isaksen.