Lied-rapport: Videregående skole er for likt ungdomsskolen og gir for lite rom for fordypning fra starten
Flere elever mener at videregående skole er for likt ungdomsskolen og gir for lite rom for fordypning fra starten, kommer det fram i Liedutvalgets rapport som ble lagt fram i dag.
Saken oppdateres.
Lied-utvalget leverte i dag et kunnskapsgrunnlag på nærmere 300 sider. Rapporten beskriver styrker og svakheter ved dagens videregående opplæring. Utvalget stiller flere spørsmål ved struktur og innhold i dagens opplæring, som de vil komme tilbake til i hovedrapporten som legges frem neste år.
Svekker motivasjonen
Videregående opplæringen har ikke gjennomgått vesentlige endringer etter innføringen av Reform -94, med unntak av innsats rettet særlig mot frafall og regjeringens pågående satsing på yrkesfagene.
– Vi har et mangelfullt kunnskapsgrunnlag når det gjelder videregående opplæring. Det er forsket mye på gjennomføring og frafall, men ellers ganske lite. Jeg er derfor veldig glad for den grundige jobben utvalget har gjort, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.
Kan endringer i strukturen i videregående skole få ned frafallet? Det er en av problemstillingene Liedutvalget også vurderer.
Lied-utvalget har fått innspill fra elever om at likheten mellom ungdomsskole og videregående skole dette kan svekke motivasjonen. I tillegg diskuterer utvalget om det er en svakhet at obligatorisk engelsk avsluttes allerede etter første året på videregående.
Lite fleksibel
– Elevenes tilbakemelding om at videregående er for likt ungdomsskolen er et tydelig signal om behov for endring. Vi er nå i gang med en fornyelse av alle fellesfagene i videregående skole, og et av hovedmålene er nettopp å gi elevene mer rom for dybdelæring. Det er derfor interessant om Lied-utvalget også ser på hvordan strukturen kan bygge opp rundt mer rom for fordypning, sier Sanner.
Utvalget tar også opp om organisering av videregående er fleksibel nok. Leder for utvalget, Rahnhild Lied, sier det er flere sider ved denne retten til videregående opplæring det er grunn til å diskutere.
– Det handler blant annet om at retten er lite fleksibelt innrettet. Dette gjelder for eksempel de som har manglende faglig grunnlag og språklige utfordringer. Dette står i kontrast til kunnskapen vi har om hvor viktig videregående opplæring er for den enkelte, for arbeidslivet og for samfunnet som helhet, sier utvalgsleder Ragnhild Lied.
