Utdanningsforbundet vil ha kursendring i Oslo-skolen

– Oslos aktive skoleeierskap, gode resultater og strategiske omdømmebygging har gjort Oslo-skolen til et forbilde for skoleeierskap, skoleledelse og skoleutvikling i mange andre kommuner. Men måten Oslo-skolen ledes på, er også omstridt, sier Korpås.

I tillegg til å være sentralstyremedlem, er han leder for lederrådet i Utdanningsforbundet.

– Vi ønsker debatten om ledelse og kultur i Oslo-skolen velkommen, understreker han.

Endringene må vises gjennom handling

– Hva synes du om at byrådsleder Raymond Johansen vil at tillitsbasert ledelse skal være bærende prinsipp i alle Oslos etater?

– Når politisk ledelse i Oslo har bestemt seg for å gjennomføre en kursendring, er det viktig at Utdanningsetaten gjør det tydelig at de har oppfattet dette. Gjennom handlinger, sier Korpås.

– Det er ikke tilstrekkelig å si «dette har vi alltid gjort» når politisk nivå ønsker en tillitsreform. Det må synliggjøres at endring er nødvendig, hva som skal endres og hvordan, understreker Korpås. 

– I Utdanningsforbundet er vi glade for å si at vi i dag opplever et tettere og bedre samarbeid med politisk nivå enn på svært lang tid, sier Korpås.

Ledere er blitt frarådet å delta i samfunnsdebatten

– Hva bygger god skoleledelse på etter din oppfatning?

– Utdanningsforbundets ledere mener rektor bør være en rollemodell for demokrati, toleranse og åpenhet på skolenivå. Politisk og administrativ ledelse i Oslo må stå modell for de samme verdiene som skoleeier, understreker Korpås.

– Hvordan er denne ledelsesfilosofien forankret i Oslo-skolen?

– Vi har gjennom årene fått flere tilbakemeldinger fra ledere som opplever at de frarådes fra å delta i samfunnsdebatten hvis det kan sette Oslo-skolens omdømme tvil. Det er absolutt ikke bra, sier han.

Ikke slutt på overdreven tro på mål- og resultatstyring

– Er det bare Osloskolen som fortsatt henger igjen i New Public Management? 

– Overdreven tro på styring, omdømmebygging og kontroll er ikke et isolert Oslofenomen. Det er faktisk kommuner og skoler som først nå er i startfasen for streng mål- og resultatstyring, drevet frem av konkurranse mellom skoler og kommuner om å gjøre det bedre enn landsgjennomsnittet på de indikatorer som blir offentliggjort og vektlagt, sier Korpås.

Utdanningsforbundet har nylig utarbeidet sin lederpolitiske plattform. Der heter det blant annet: «Lederstemmen er en viktig del av profesjonens stemme. Vi tar et særlig ansvar for å synliggjøre lederperspektivet både innad i profesjonen og utad i samfunnet.»