Læring som forhandling om mening
Debatt: – Kan vi tenke oss en skole som bidrar til å gjøre livet en smule dansende?
Det har aldri vært mer aktuelt å snakke om skolens rolle for å leve et godt liv. Lærere er ikke informasjonsformidlere lenger. Et klasserom hvor læreren holder en forelesning om faktakunnskaper foran tavla og elevene sitter passivt og lytter, er fortidens klasserom. Dagens virkelighet er at vi drukner i informasjon og er ofte hjelpeløse overfor valg av pålitelige kilder. Debattene rundt skolen og ungdommens (mangel på) trivsel byr på spørsmålet: Burde læring være gøy? Skal elevene oppleve skolehverdagen som morsom og fornøyelig til enhver tid?
Livet er ikke en dans på roser, og det er på skolen vi bør varsles om det, ville mange si. Men kan vi tenke oss en skole som bidrar til å gjøre livet en smule dansende likevel? Det å mestre livet er å oppleve seg selv som betydningsfull i en verden som krever originalitet. Sannheten er at vi alle er (eller kan bli) originale og kreative, og det er på skolen vi kan utforske vår unikhet. Men det er sjeldent at noen av oss er flinke i alle fag. Det er sjeldent at vi trives med alt i livet også. Samtidig kan det som vi ikke mestrer, bli mindre utfordrende hvis vi setter fokus på det vi kan. Men er det gitt at vi alltid vet hva vi er flinke til? Jeg selv har oppdaget det jeg er flink til i løpet av mitt arbeidsliv og ikke på skolen. På skolen måtte jeg gå gjennom en absurd mengde lærestoff, memorere og gjenfortelle. Problemet er at jeg ikke alltid forsto hva jeg kunne utenat, og det var i hvert fall ikke med på å hjelpe meg i min selvutforskning.
Læring kan bli fornøyelig når den relateres direkte til livets praktiske krav. Den blir meningsfull når elevens egen kreativitet og forståelse engasjeres i problemløsningsaktiviteter. En fin måte å gjøre det på er å stille store, eksistensielle spørsmål som fungerer som problemstillinger. Elevene oppfordres til å reflektere over lærestoffet som referanser til menneskelige liv: Skal man leve livet lidenskapelig eller forsiktig? Når er frihet viktigere enn trygghet? Er fordommene et individuelt eller et kollektivt ansvar? Har vi alltid et valg? Ved å bruke lærestoffet og henvise til hvordan menneskene gjennom tidene har taklet sånne problemstillinger, kobler elevene fagkunnskaper til selvinnsikt. Koblingen mellom fortid og nåtid burde gjøres ved å poengtere menneskets utvikling på grunn av meningssøking. Intet menneske er i stand til å engasjere seg i noe som virker fjernt fra deres fundamentale behov. Vårt eget liv fungerer bestandig som forutsetning for alt vi legger merke til og måten vi opplever det på.
Læring kan bli fornøyelig når den relateres direkte til livets praktiske krav.
Vi lever i en verden som ikke byr på tydelige fremtidige prognoser. Vi må lære å leve i usikkerhet mens vi tror på oss selv. Derfor er skolen arenaen for å utforske det vi er gode til og det som gir oss glede. Læring blir gøy når vi opplever den som meningsfull for vårt eget liv. Dette kan gjøres ved å ha oversikt, danne sammenheng, reflektere over årsaker og foreslå løsninger. Det er viktig å huske at livet består av vaner, og en god vane vi kan lære på skolen, er å tenke i årsak-og-løsning-modell. Livsmestring består først og fremst i mestring av tanker og følelser, men mestringen forekommer etter at man har innsett hva ligger bak dem. Skolen har virkelig muligheten til å hjelpe i å mestre livet: Hvorfor er jeg her? Hvor skal jeg hen? Hva/hvem kan hjelpe meg å komme dit? Læring må bli en forhandling om livsmening.
