Handal: – Vi har på ingen måte avlyst lønnsoppgjøret

Denne uken kom rapporten som slår fast at lærergruppene har hatt svakere lønnsvekst de siste femten årene enn andre kommunalt tilsatte. Det overrasker ikke Utdanningsforbundets (UDF) leder Steffen Handal.

Men at analysene viser at undervisningspersonalet i perioden 2004-2019 har hatt 14,1 prosentpoeng lavere lønnsvekst enn andre ansatte i KS-området - det gjør inntrykk.

– Jeg forventet meg et forholdsvis høyt tall, men det var litt overraskende at det var så høyt. Rapporten forteller oss dessuten at den verste utviklingen skjedde i første årene etter at KS tok over forhandlingsansvaret. Og vi vet nå også mer om hvilke elementer som har gjort at vi har sakket akterut, sier Handal.

– Burde dere gjort noe annerledes i oppgjørene siden 2004?

– Vi skal kunne se kritisk på jobben vi har gjort, men vi har ikke sittet stille og sett på heller. Vi har påpekt dette overfor KS i alle lønnsoppgjørene og vi har også streiket flere ganger. Det riktige spørsmålet er vel egentlig om KS burde gjort noe annerledes. Lønnsutviklingen henger sammen med utfordringen med å rekruttere nok lærere. Nå må de som har ansvaret for det se seg selv i speilet.

– Thomas Nordgård, en av fylkeslederne i Utdanningsforbundet, uttalte til Utdanningnytt i mai at "det grenser til det usmakelige at vi blir manet til måtehold både når økonomien går bra og når den går dårlig. Når skal vi da få en reel lønnsoppgang?". Hvilke ord vil du bruke når du skal beskrive oppgjørene de siste 15 årene?

– Da forhandlingsansvaret for lærerne ble overført til KS ble daværende leder for Utdanningsforbundet Helga Hjetland så opprørt at hun tok til tårene. Og det hun fryktet var nettopp det vi ser at har skjedd. Så tror ikke jeg at jeg skal forsøke å karakterisere det med et par ord eller tre, men jeg kan si at jeg skjønner godt Hjetlands reaksjon den gangen, sier Handal.

UDF-lederen mener rapporten sørger for et felles kunnskapsgrunnlag som bidrar til å rydde uenighet om lærernes lønnsutvikling av veien.

– Det gjør at vi kan se fremover. Og forhåpentligvis også jobbe sammen med KS, sier han.

Til høsten møtes partene til årets lønnsforhandlinger.

Senker kravene

Det ser imidlertid ikke ut som det oppgjøret vil gi den store uttelingen, gitt situasjonen Norge står i med korona-krisen.

Onsdag denne uken meldte NRK at Unio senker kravene foran lønnsoppgjøret på grunn av korona. Da statsbudsjettet ble vedtatt i fjor var forutsetningene en lønnsvekst på 3,6 prosent. Etter revidert nasjonalbudsjett er forutsetningene redusert til en lønnsvekst på 1,5 prosent.

I et intervju med Utdanningsnytt i mai uttalte også Handal at lærerne må forvente seg et magert oppgjør til høsten.

– Har du troen på at man skal å hente inn de 50.000 på sikt?

– Det skal jeg ikke spekulere i. Det må vi komme til kravene vi stiller i dette oppgjøret og fremover.

Les også: Fafo-forsker: – Det kan bli reallønnsnedgang

– Fint med kunnskap

Hos KS mener de det gir lite mening å bare fokusere på et tall for undervisningspersonell samlet.

– Utvalget har skrevet en lang rapport. Tallet på 14,1 prosentpoeng er bare ett av veldig mange tall i rapporten. Lønnsnivået for lærere er i dag omtrent som for andre grupper ansatte med samme utdanningsnivå. Noen ligger litt over, andre litt under. Sånn vil det til enhver tid være. I dagens hovedtariffavtale er det lik garantilønn for stillinger med samme utdanningsnivå, og dette er et prinsipp jeg tror det er stor enighet om, skriver spesialrådgiver i KS, Gunnar Nygaard Owren i en e-post.

Owren har ledet arbeidet i det partssammensatte utvalget som har levert rapporten.

– Som det framgår av rapporten har lønnsutviklingen for de fem stillingskodene som utgjør undervisningspersonell vært svært ulik. Da gir det lite mening å bare fokusere på et tall for undervisningspersonell samlet. Som det kommer fram av rapporten er det spesielt stillingskodene 7961 – lærer og 7962 – adjunkt som historisk har hatt en svakere lønnsutvikling enn andre grupper. Disse stillingskodene fikk et løft i oppgjøret i 2019. I tillegg utgjør gruppen av «øvrige ansatte» også en mengde ulike stillingskoder, som på ingen måte har hatt lik lønnsutvikling, skriver han.

– Vil rapporten påvirke KS sitt utgangspunkt før det kommende lønnsoppgjøret?

– All kunnskap er fint å ha med seg inn i forhandlingene.

– Vil KS være med på å løfte lærerne i de kommende oppgjørene?

– KS er en medlemsorganisasjon. KS’ forhandlere får sitt forhandlingsmandat fra Hovedstyret i forkant av hvert enkelt tariffoppgjør. Dette mandatet bestemmer våre posisjoner i de enkelte forhandlingene. Det er derfor ikke naturlig for meg å kommentere på dette nå, skriver Owren.

– Må bruke flere oppgjør

Handal på sin side beskriver det som frustrerende å sitte på denne rapporten nå, og samtidig se at norsk økonomi er i en så vanskelig situasjon.

– Det er vanskelig å se for seg at vi skal få den uttellingen som vi hadde tenkt da vi forberedte oss til dette oppgjøret. Samtidig har vi aldri fortjent det mer, sier han.

– Men når det er sagt så har vi på ingen måte avlyst oppgjøret, og Unio har ikke fastsatt kravet ennå. Så tror jeg vi må tenke langsiktig. Vi kan ikke bare konsentrere oss om oppgjøret til høsten. Vi må bruke flere oppgjør fremover for å rette opp skaden som har skjedd de siste femten årene.

Lønnsutviklingen i Norge styres etter frontfagsmodellen, som betyr at det er industrien som først forhandler om lønn, før de andre delene av arbeidslivet starter opp med forhandlinger. Frontfaget, det starter sin forhandling i august.