Stortingsrepresentant Margret Hagerup (H) utfordret denne uken regjeringen på hva de vil gjøre for å følge opp Solberg-regjeringens satsing på å øke rekrutteringen til yrkesfagene og sørge for at enda flere fullfører med fag- eller svennebrev.
Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) forsikret Hagerup om at regjeringen ser behovet for et tettere samarbeid med arbeidslivet for å finne ut av hvilke fagområder det er behov rekruttering til.
Ifølge Statistisk sentralbyrå vil det fram mot 2035 mangle nesten 90.000 fagarbeidere i Norge. NHOs kompetansebarometer melder om at seks av ti bedrifter i næringslivet mangler arbeidstakere med riktig kompetanse. Under debatten kom det fram at det er tverrpolitisk enighet om satsingen.
Enige om behovet for flere fagarbeidere
Framtidig mangel på fagarbeidere er bakgrunn for at stortingsrepresentant Margret Hagerup, som sitter i Utdannings- og forskningskomiteen for Høyre, tok opp temaet i Stortinget denne uken. Hun ville vite hvordan nåværende regjering følger opp Høyre-regjeringens satsing på yrkesfag.
– Kompetansepolitikken blir veldig viktig framover, særlig med tanke på det grønne skiftet vi skal igjennom. Norge trenger flere dyktige fagarbeidere, både i privat og offentlig sektor. Pilene peker heldigvis i rett retning, men mye arbeid gjenstår, påpekte Hagerup.
Kunnskapsminister Tonje Brenna forsikret Hagerup om at hun deler engasjementet for yrkesfag.
– Regjeringen varslet allerede i Hurdalsplattformen at vi vil gjennomføre et kraftfullt løft for yrkesfagene. Det begynner med at vi skal styrke den praktiske læringen i skolen, bedre yrkesfagopplæringen og læretiden, samt bedre vilkårene for seriøse aktører i arbeidslivet.
Deler ønsket om å satse på praktiske fag
Hagerup og Brenna deler engasjementet for å gi elever som ønsker seg til et yrkesfaglig program i videregående mulighet til mer praktisk opplæring allerede på ungdomstrinnet.
– Vi må sørge for å gjøre yrkesfagene mer attraktive og gi flere elever læreplass. I tillegg må vi sikre at færre faller fra i videregående skole. Før 2013 var det et problem at de yrkesfaglige utdanningene var for lite relevante for det yrkeslivet elever og læringer skulle ut i, sa Hagerup.
Det ville Høyre-regjeringen endre på.
– Satsingen på yrkesfag har ført til at over halvparten av elevene i videregående opplæring nå velger yrkesfag og at ni av ti elever får læreplass. Det er gode nyheter for elever og for næringslivet. En viktig del av satsingen har vært å gjøre undervisningen mer praktisk og mer relevant for næringslivet, sa hun.
Hagerup nevnte også forrige regjerings innføring av et praktisk håndverksfag som eget valgfag på ungdomstrinnet. Det har dessuten vært et mål å forbedre innholdet i yrkesfagene i tett samarbeid med arbeidslivet.
– Nå får elevene tidligere spesialisering i det faget de velger, påpekte hun.
– Må lære tømrerfaget, ikke alt mulig annet
– Skal du bli tømrer, skal du få lære mer om tømrerfaget og mindre om alt mulig annet. Det har også vært avgjørende med nok læreplasser for at flere elever skal få fullført utdanningen sin. Derfor har Høyre i regjering gjort det mer attraktivt å ta inn lærlinger gjennom å øke lærlingtilskuddet, samt ta inn en klausul i offentlige anbud om å ta inn læringer.
Det er også innført en merkeordning for lærebedrifter. Det siste året var tallet på læreplass høyest siden målingene startet. I 2019 fikk 80 prosent læreplass, mot 70 prosent i 2013. Hagerup sa hun håpet det nå blir mer debatt om innføringen av en ungdomsskolereform, samt at også godt voksne skal få mulighet til å fylle på med kompetanse, for eksempel gjennom å ta fagbrev på jobb.
Hagerup ser også et behov for å drøfte faget utdanningsvalg, samt styrke rådgivningstjenesten.
– Vi må snakke mer om dimensjoneringen av yrkesfag i fylkene og om samspillet mellom videregående skoler og lokalt næringsliv. Jeg er sikker på at vi kan finne sammen om mange av disse viktige punktene, sa Hagerup.
Brenna bekreftet at hun er helt enig med henne i det.
Lover et kraftfullt yrkesfagløft
Da kunnskapsminister og Ap–politiker Tonje Brenna fikk ordet, sa hun at hun deler Margret Hagerups engasjement for å få flere elever til å velge yrkesfag og for et tettere samarbeid mellom fylkeskommunene og arbeidslivet om dimensjonering.
– Fagarbeidere er en viktig ressurs for landet vårt og vi trenger veldig mange flere av dem i årene som kommer. Jeg er opptatt av at vi både utdanner nok og gode fagarbeidere og vi skal ha høy kvalitet på opplæringen både i skole og i bedrift, sa Brenna.
Men i 2020 sto nesten 7000 søkere uten læreplass. Samtidig vet vi at sjansene for å fullføre med fag eller svennebrev øker for de som får læreplass, påpekte Brenna.
Hun sa at regjeringen vil starte et arbeid for å sikre læreplass til alle som ønsker å ta fag- eller svennebrev. Budsjettet er derfor styrket med 113,5 millioner kroner. Sammenlignet med Solberg-regjeringens forslag er budsjettet økt fra 256,5 til 370 millioner, fortalte Brenna.
Både Hagerup og Brenna er opptatt av at opplæringstilbudet skal være bedre tilpasset den arbeidskraften næringslivet etterspør, slik at bedriftene kan stille med nok læreplasser.
Skal konkretisere fullføringsreformen
Brenna varslet også at regjeringen vil følge opp stortingsmeldingen om fullføringsreformen og konkretisere den. Hun er glad for at halvparten av elevene nå velger yrkesfag. Men hun la til at yrkesfagene har lavere grad av fullføring enn de studieforberedende programmene.
– Noen elever fullfører med studiekompetanse, noen får ikke læreplass, noen bruker lengre tid på å fullføre og noen fullfører ikke i det hele tatt. Jeg mener den forrige regjeringen sviktet elever som ikke fikk læreplass. Det er gjort for lite over tid for å gjøre flere kvalifisert og sikre nok læreplasser.
Samtidig sa hun seg enig med Hagerup i at det er behov for mange tiltak for at flere skal fullføre, spesielt de som er på vei mot yrkeskompetanse. Ett problem er at det er et sprik mellom den kompetansen elevene har når de søker læreplass og de kvalifikasjonene næringslivet etterspør.
Vil ha dialog med partene om lærlinger
– Jeg vil i dialog med partene sørge for bedre samsvar. For vi må kjenne til hvilke fag det trengs fagarbeidere i og hva hver elev skal kunne mer om, sa hun.
Brenna fulgte opp Hagerups ønske om mer satsing på videreutdanning for voksne.
– Jeg har merket meg at i fylker og kommuner er «Fagbrev på jobb» en populær ordning. For det å kunne ta fagbrev på jobb sikrer samtidig penger til livsopphold. Siden det har vært stor etterspørsel etter ordningen. I 2020 satte fylkeskommunene av 46 millioner kroner til denne ordningen, sa hun.
I desember varslet statsminister Jonas Gahr Støre en opptrapping av innsatsen for å kvalifisere flere til arbeid. Regjeringen lover en bred kompetansereform for arbeidslivet og lover en langtidsplan for livslang læring.
Reformen skal utarbeides i tett dialog med partene i arbeidslivet. Blant annet skal man finne ut hvordan arbeidstakere kan opparbeide seg rettigheter til etter- og videreutdanning. Men hvordan dette skal finansiere er uklart. En løsning kan være et kompetansefond for livslang læring.
Elevers valg og etterspørsel må balanseres
Hagerup sa at hun er glad for svaret fra Brenna og hun trakk spesielt fram at også Brenna ser behov for et tettere samarbeid med næringslivet om dimensjonering for å skaffe nok læreplasser.
– Det trengs et tettere samarbeid mellom grunnskoler, videregående skoler og næringslivet for å finne ut hva slags arbeidskraft som trengs framover. For arbeidsmarkedet endrer seg raskt. Skal verkstedene på skolene stå tomme etter klokka 15 eller kan vi få til bedre samhandling? spør hun.
Hagerup trakk også fram behovet for kvalifiserte yrkesfaglærere og stilte to spørsmål. Kanskje trenger vi flere fra industrien som videreutdanner seg til lærere og bygger på med pedagogikk? Kanskje skal flere yrkesfaglærere få mulighet til å hospitere i næringslivet?
- I Rogaland har vi jobbet målrettet med yrkesfagene gjennom flere år. Det har ført til at yrkesfagene har høy status, noe som er et resultat av tillit, samhandling og vilje til å lykkes, sa hun.
Hun la til at det samtidig er en utfordring dersom elevene skal få innfridd ett av sine tre valg av utdanningsprogram. Men hun tror mye kan endre seg hvis elever får prøve seg i praktiske fag allerede på ungdomstrinnet, slik den nye ungdomsskolereformen skal legge opp til.
Mener flere fylker bør skryte av seg selv
– Rogaland er et eksempel på et fylke som gjør det bra. Rogaland er også et litt ubeskjedent fylke som skryter av seg selv. Det råder jeg flere fylker til å gjøre, for da kan andre lære, sa Brenna.
Noe hun mener fil ha effekt, er at elever og bedrifter knytter kontakt allerede det første året eleven går i videregående opplæring. Det kan bidra til å løse en av de største utfordringene, nemlig at gutter med minoritetsbakgrunn har vanskeligere for å få læreplass enn andre, påpekte Brenna.
Både Hagerup og Brenna er opptatt av å styrke rådgivningstjenesten. Brenna ser behov for å synliggjøre hvilke muligheter elever har i yrkesfag.
– Lønnsnivået er ofte høyere enn dersom man velger en enda lengre utdanning, sa Brenna
Hun har også tro på en tettere kontakt mellom den enkelte rådgiver og de forskjellige bedriftene for å finne ut av hvilke bransjer man skal veilede elever inn i.
