Vi er mer enn mange nok pensjonister til å kunne kalles en medlemsgruppe

For ca. halvannet år siden ble noen av oss gamle tillitsvalgte i Norsk Lærerlag og Utdanningsforbundet Bærum kontaktet av lokallagsstyret med en forespørsel om vi kunne tenke oss å starte opp et pensjonistråd i Bærum. Siden Akershus ville bli erstattet med Viken, var det åpenbart at den eneste logiske måten å organisere pensjonistene på, måtte være i kommunene.

Vel og bra, vi hadde lenge savnet et lokalt forum for pensjonister, så vi sa oss villige til å forsøke å starte opp «noe». Ja, for hva skulle dette egentlig være?

I løpet av denne tiden har vi hatt mange diskusjoner om hva vi vil at et pensjonistråd i Utdanningsforbundet skal være, og hva det ikke skal være. Vi har arrangert flere samlinger for Bærumspensjonistene, og de har blitt meget godt mottatt. Mange har savnet en naturlig møteplass for gamle kollegaer – de fleste med lang fartstid i Bærum.

Likevel ønsker vi ikke at pensjonistrådet bare skal være det – vi ønsker å skape et pensjonistråd med mange funksjoner, og vi ønsker å være en naturlig del av Utdanningsforbundet generelt.

Så langt har vi hatt møter med medlemmene om hva et pensjonistråd er, og hva våre medlemmer ønsker at vi skal være og gjøre, og ikke minst: hvorfor det er viktig å fortsette som medlem selv om man blir pensjonist. Vi har hatt praktisk informasjon om forsikringsordningene, orientering om Landsmøtet høsten 2019 og saker derfra, diskusjon om saker vi ønsker å fremme på årsmøtet i lokallaget.

Møtene har vært kombinert med lokalbaserte kulturinnslag. Vi arrangerte julelunsj og hadde planlagt en tur til Kistefoss denne våren. Dessuten har vi funnet vår naturlige plass i lokallagsstyret og på kurs og møter i regi av det. Samarbeidet med lokallagsstyret har vært utmerket, og vi føler oss på alle måter ønsket, inkludert og støttet.

Vi er enige om at vi ikke vil være en konkurrent til eldresentrene, derfor jakter vi ikke på interessante foredragsholdere (selv om vi også kan invitere på spennende innledere og foredragsholdere når det er relevant). Vi ønsker ikke å være et reisebyrå, men en tur eller utflukt blir det plass til likevel – gjerne lokalt.

Mange har meldt seg inn i Pensjonistforbundet, og det er ikke noe motsetningsforhold mellom det og fortsatt medlemskap i Utdanningsforbundet – det er fint at mange engasjerer seg i pensjonisters vilkår og velferd!

Det er forsatt mye vi ikke helt har fått klarhet i, og som vi antar at andre pensjonistråd også diskuterer. Hvilken rolle kommer fylkeslaget til å få for de mange lokale pensjonistrådene som nå blir dannet? Hva med samarbeid mellom nabolag? Hva med det sentrale pensjonistrådet – hvilken rolle skal det spille i forhold til fylkes- og lokallag? Vi føler oss ukomfortable med at vi oppnevnes og ikke velges – som jo er den naturlige måten å tre inn i et verv på!

Hva er begrunnelsen for en slik bastard av en ordning? Og hvorfor skal ikke pensjonistene ha en egen søkerrubrikk på Utdanningsforbundets hjemmeside? Svaret vi fikk er at vi ikke er en medlemsgruppe! I Bærum er vi flere enn 800 pensjonister, hvor mange er vi på landsbasis? Jeg antar at vi er mer enn mange nok til å kunne kalles en medlemsgruppe. Det har Viken skjønt, og det har Bærum skjønt, så der finner pensjonistene lett fram til rett person og rett sak.

Det nye fylkeslaget, Viken, hadde invitert alle pensjonistledere og lokale kontaktpersoner til en dags samling denne våren. Målet er at det skal være pensjonistråd i alle kommuner. Vi så fram til denne samlingen, men som alt annet måtte den jo avlyses. Vi så også fram til Nordisk pensjonisttreff i Alta, der vi håpet å møte representanter for mange andre kommuner, ikke minst de som ble utnevnt til sentralt pensjonistråd. Det ble også avlyst, men vi rakk å støte på enda en vanskelig problemstilling: Hvem skal dekke kostnadene for deltakere på samlinger, kurs og lignende for pensjonistrepresentanter fra lokale lag? Ingen andre tillitsvalgte betaler for deltakelse, da må vel samme prinsipp gjelde for pensjonistrepresentanter? Vårt lokallag bevilget 10.000 kroner for at lederen skulle kunne delta, men det var ingen selvfølge – de lå ikke midler inne i budsjettet siden dette er nytt.

Vi skjønner alle at nye ordninger må «gå seg til», og så langt er det inspirerende at det skjer mye nytt og utfordrende. Derfor hadde det vært spennende å få høre hva andre i samme situasjon tenker, hva andre lag gjør, og ikke minst: Hvordan kan vi sammen skape en vital, oppegående og meningsfull del av Utdanningsforbundet?

Håper på mange innlegg om dette.