Færre skoler lagt ned siste skoleår

Utdanningsdirektoratet publiserte onsdag morgen ferske tall for skolenedleggelser.
De viser at det siste skoleår ble lagt ned 39 skoler.

Det er færre enn gjennomsnittet for de siste ti årene.

Men tendensen er den samme som før: Det legges fortsatt ned flere skoler enn det opprettes nye. For ti år siden var det 252 flere grunnskoler enn i dag.

Dette er en tendens Senterpartiet liker dårlig:

– Det blir fortsatt lagt ned for mange skoler, og Senterpartiet vil bremse utviklinga. Nærhet er en verdi dagens regjering ikke setter nok pris på, sier stortingsrepresentant Marit Knutsdatter Strand.

– Tallene viser at færre skoler er lagt ned siste året enn snittet har vært foregående år. Burde ikke Senterpartiet være fornøyd med tallene som kom i dag?

– Det er bra at trenden roer seg noe ned, men samtidig veit vi om mange saker som er satt på vent på grunn av koronapandemien. Pandemien har vist oss hvor nyttig det er med mindre og mer oversiktlige kohorter fordelt på ulike steder med tanke på smittevern. Nå må det politisk vilje til for å prioritere nærskoler.

– Avgjørelsen om å legge ned skoler tas lokalt. Og også i Senterparti-styrte kommuner er det blitt lagt ned skoler mot store protester. Hvordan skal dere, dersom dere kommer i regjering, hindre at det skjer?

– Lokaldemokratiet skal avgjøre, men vi vil gi dem flere verktøy til å kunne bevare flere skoler.

Statlige tilskudd

Senterpartiets leder, Trygve Slagsvold Vedum, gikk i juli ut og sa at de dessuten vil opprette en ny form for statlig sponsing av grendeskolene for å bremse skolenedleggelsene.

– Jeg som rikspolitiker kan ikke gjøre noe med hver enkelt skole. Men det vi kan gjøre noe med, er inntektssystemet, sa Vedum til VG.

I hans plan skal antall skoler i en kommune legges inn som et nytt kriterium i inntektssystemet til kommunene. I første omgang tildeles et årlig tilskudd til hver kommune på 500.000 kroner per skole.

– Det vil bety en omfordeling i inntektssystemet på litt over 1,2 milliarder. Da vil det bli mer lønnsomt for norske kommuner å opprettholde en desentralisert skolestruktur. Og kommunene vil gå glipp av en halv million årlig hvis de legger ned en skole, sier Sp-lederen.

Les også: Den gløymde sentraliseringa: Rasering av bygdeskulen

Vil ikke ha en nedre grense

Tallene fra Utdanningsdirektoratet viser at det er flest skoler med under hundre elever som legges ned. I snitt hadde de skolene som ble lagt ned forrige skoleår 43 elever siste året de var i drift.

– Er det en grense for hvor liten en skole bør være?

– Nei, det må bli vurdert i sammenheng med reisevei og faglig kvalitet, sier Knutsdatter Strand.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum:– Det må lønne seg for kommunene å prioritere skole

– Vil det ikke være vanskeligere å opprettholde gode fagmiljøer og få nok faglærte lærere ved små skoler?

– Senterpartiet er bekymra for mangel på kvalifiserte lærere flere steder i landet. Rekruttering av lærere er avgjørende for et godt skoletilbud. På Tromøya i Arendal besøkte jeg nylig en nærskole som opplever at nedleggingsspøkelset ligger på lur, der lærerne fortalte om god rekruttering og godt skolemiljø. Dette landskapet er variert.

Erstattes av private

Dessuten er det også slik at selv om en offentlig skole blir lagt ned, fortsetter en av fem skoler fortsatt å eksistere – men med en privat tilbyder. I de fleste tilfellene er det Montessori som flytter inn i lokalene. Men det er heller ikke en utvikling Senterpartiet er tilhenger av.

– Jeg tenker private skoler ofte erstatter nærskoler fordi foreldrene vil ha på plass et tilbud, og det forstår jeg. Så mener Senterpartiet vi må hegne om fellesskolen som inkluderer og gir like muligheter til alle elever på likt grunnlag, sier Marit Knutsdatter Strand.