Håper skolene vil merke at Utdanningsetaten har fått ny ledelse

Utdanningsetaten i Oslo er omorganisert, men ikke nedbemannet. Som før er det 27 direktører, men nå med en ledergruppe på fem.

– I mars varslet du en omorganisering av ledelsen. Hvordan synes du det har gått?

– Vi er fortsatt 27 direktører, men nå med et lederteam på fem. Det gjør det enklere å få til strategisk ledelse. Selv om vi er i startfasen, har jeg stor tro på de grepene som er gjort. Målet er å bli en enda bedre og tydeligere skoleeier og en bedre medspiller for skolene, sier direktør Marte Gerhardsen i Utdanningsetaten i Oslo.

For å få til bedre ledelse på tvers, har Utdanningsetaten i tillegg samlet de som skal jobbe sammen i samme divisjon.

– Det er brukt ett år på omorganiseringen. Noen nyansettelser er gjort. Siste leder kom på plass i lederteamet nå i begynnelsen av oktober, så i høst er vi i gang, sier hun.

Kan bli store budsjettkutt

– Du overtok en etat med 300 ansatte. I Oslobudsjettet er det foreslått å kutte 60 millioner kroner i budsjettet til administrasjonen. Hvordan skal du få til det?

– Det er en veldig krevende situasjon for oss. Vi er en etat med 17.000 ansatte og en stor del av det vi har ansvar for, er lovpålagte oppgaver. Det vi først og fremst er opptatt av, er at dette ikke skal gå ut over elevenes læring og utvikling, sier hun.

Gerhardsen forteller at Utdanningsetatens ledelse har lagt opp en ny strategi. Fire satsingsområder er pekt ut som viktige å levere på; norskspråklige ferdigheter, digitalisering og læringsteknologi, inkludering og mangfold og laget rundt eleven.

– Hva er begrunnelsen for de fire prioriterte områdene?

– Norskopplæring er prioritert fordi et godt og rikt norsk språk må til for at elvene skal lykkes på skolen og i arbeidslivet. Norskkunnskaper har betydning for å bli en aktiv samfunnsborger, kunne delta i demokratiet og få seg jobb. Inkludering og mangfold handler om at alle elever skal kjenne at det er trygt og godt på skolen og at de er del av et fellesskap. Mye bra gjøres i Osloskolen på dette området allerede. Samtidig vet vi at noen barn føler seg ekskludert. Her må vi intensivere arbeidet, sier hun og legger til:

– Når det gjelder digitalisering og læringsteknologi har vi tatt et kvantesprang under koronapandemien. Vi er også opptatt av klok bruk, blant annet for å få til mer tilpasset – og mer engasjerende – undervisning. Dette ligger i fagfornyelsen, og er noe vi er pålagt å gjøre. Men det er også et område vi har lyst til å bli mye bedre på. Det fjerde området er laget rundt skolen og laget rundt eleven. Da må vi få til samarbeid med landsbyen rundt; med bydelen, barnevern, helsevesenet og av og til politiet. Her har vi også veldig tydelige styringssignaler fra bystyret, som vi skal jobbe videre med.

Mindre detaljstyring - mer tillit

– Da du tiltrådte som direktør lovte du å være tydelig på retning, men ikke for detaljorientert. Hvordan synes du det har gått?

– Det er selvfølgelig veldig vanskelig. Men jeg synes vi er på god vei med ny organisering av ledelsen og ny strategi med fire satsingsområder. Som skoleeier ønsker vi å ha en mer enhetlig oppfølging av skolene med felles maler. Samtidig vil vi gi skolene tillit og handlingsrom til å ta beslutninger på sine fagområder. Vi har jobbet med å flytte en del beslutninger ned i organisasjonen, nærmere de som har mest kunnskap om skolehverdagen. Det er et langsiktig arbeid, som bare så vidt har startet.

– Du sa også at du ville lytte og lære før du gjorde endringer. Hva er det viktigste du har lært om arbeidshverdagen til dem som jobber i skolen?

– Jeg er på skolebesøk minst en gang i uka og det aller viktigste jeg har lært, er at arbeidshverdagen er veldig kompleks. Det er utrolig mye vi vil at skolen skal løse. Derfor er det å være lærer og skoleleder både krevende og meningsfullt.

Vil ha læringsmiljøteamet tilbake

– Læringsmiljøteamets leder og flere medarbeidere i teamet gikk nylig av i protest. Hva er grunnen?

– Det jeg kan si er at jeg er veldig lei meg for at de slutter. Dette er flinke folk som jeg gjerne skulle hatt med meg videre. Det de står for faglig er det vi arbeider for å få til i Osloskolen. Og det arbeidet de har lagt ned for å støtte skolenes ledelse med å lage strukturer for å oppnå et trygt og godt læringsmiljø, det er noe vi skal ta med oss videre. Og så håper jeg at de som har søkt permisjon vil komme tilbake til Osloskolen etter hvert og da er de hjertelig velkommen.

– Venstres byrådsmedlem Hallstein Bjercke sier han har fått bekymringsmeldinger som beskriver opprør, frykt og misnøye knyttet til omstillingsprosessen som etaten er inne i. Hva sier du til det?

– All endring er krevende. Og dette er en etat der det har vært gjort få organisatoriske endringer på 18 år. Det er lang tid. Men jeg vil likevel si at hele omorganiseringsprosessen og innplasseringene har gått veldig bra. Det skyldes et svært godt samarbeid med fagforeningene og hele medbestemmelsesapparatet. Denne våren hadde vi ukentlige møter og jeg skylder både Utdanningsforbundet, Fagforbundet, andre fagforeninger, samt kollegene mine, en stor takk for måten de har stilt opp på. Det gjorde at vi fikk til karlegging, utarbeiding av ny modell og gjennomføring av omorganiseringen på ett år. Dermed kan vi denne høsten starte arbeidet med de fire prioriterte satsingsområdene med en ny organisasjonsmodell på plass.

– Men er det ikke noe grunnlag for kritikken fra Bjercke?

– I en så stor omorganiseringsprosess, så kan mange selvsagt ha følt seg utrygge og usikre på hva som vil skje framover. Det har jeg stor respekt for. I tillegg har det vært en viss utålmodighet og en forventning om at vi skulle få til store endringer på kort tid. Vi begynte jo å snakke om omorganisering allerede i fjor høst. Og fordi det er slitsomt å stå i en omstillingsprosess, så er det litt som forventet. Det jeg kan legge til er at det er veldig mye som er bra med Osloskolen og som vi er veldig stolte av; mye godt arbeid gjøres og det faglige nivået er høyt. Noen er urolige for at vi nå er i ferd med å miste noe av det. Det vil vi ikke. Men vi må utvikle oss for å være en god skoleeier i framtiden.

Satser på bedre ledelse

– Bjercke frykter at manglende ro i Utdanningsetaten kan påvirker barnas skolehverdag negativt. Deler du bekymringen?

– Vi håper de grepene vi nå gjør i administrasjonen vil ruste Osloskolen enda bedre for framtiden. Så håper vi det vil merkes gjennom at skolene får en enda bedre ledelse. Vårt mål er at omorganiseringen skal påvirke barnas hverdag positivt.

– Ifølge Bjercke har det vært uro i Utdanningsetaten siden Inga Marte Thorkildsen (SV) ble byråd. Stemmer det?

– Utdanningsetaten er en stor og kompleks virksomhet med mange engasjerte folk som bryr seg om jobben sin. Og skole et felt som får stor politisk oppmerksomhet. Derfor har det vært diskusjoner rundt Osloskolen så lenge jeg kan huske. Diskusjonene oppstår fordi skolen er en viktig samfunnsinstitusjon. I Oslo toppet det seg i perioden før jeg kom inn, med Astrid Søgnen som direktør. Et så høyt konfliktnivå har selvsagt preget hele Osloskolen. Jeg tror ikke vi skal ha noen ambisjon om at alle kommer til å være enige om alt framover heller, men jeg håper vi er enige om å jobbe sammen for å gjøre Osloskolen enda bedre. Det er det vi strever mot.

– Ikke rektorkontrakter og smilefjes

– Områdedirektørene har hatt ansvar for å følge skolenes resultater. Da du annonserte at du ville omorganisere, ble Høyre bekymret for at skolene er overlatt til seg selv. Hva har du å si til det?

– Skolene overlates ikke til seg selv. Vi kommer fortsatt til å følge opp skolene og følge med på hvordan de jobber både med faglige resultater og med skolemiljøet. Vi har organisert andre skolegrupper og oppnevnt grunnskoledirektører. De samarbeider nå tettere og jobber mer enhetlig ved å følge de samme malene, sier hun.

Gerhardsen for teller at Utdanningsetaten kommer til å følge opp og støtte skolene, og samtidig gi dem tillit og handlingsrom.

– Sist uke sendte vi ut et forberedelsesdokument til hjelp for skolene før de har møter med oss. Vi har også sagt til skolene at de kan ta med seg de personene de ønsker skal delta i disse møtene, sier hun.

Gerhardsen ser det som viktig at det gjøres analyser på skolenivå både av læringsresultater og læringsmiljøet før møtet. Og så ønsker hun at møtene skal være lærende møter, der skolene viser hva de vil gjøre for å bidra til skoleutvikling og så vil hun ha tilbakemelding på hvordan Utdanningsetaten som skoleeier kan støtte skolene i deres skoleutviklingsarbeid.

– Men ikke rektorkontrakter og smilefjeskartlegging?

– Nei, vi kommer til å jobbe med skoleutvikling på andre måter.

Ny samarbeidsavtale med politiet

Til Utdanningsnytt uttalte Gerhardsen i høst at forebygging av vold og kriminalitet blant barn og unge er ett av de feltene hun har jobbet mest med siden hun begynte i jobben.

– Noe som er spesielt gledelig er at vi nå har fått til et mye bedre samarbeid med politiet og har undertegnet en samarbeidsavtale som er mer forpliktende en tidligere. For det å redusere ungdomskriminaliteten i Oslo er et prioritert område.

Som skoleeier jobber Utdanningsetaten nå med å få til bedre strukturer for samarbeid blant annet sammen med områdesatsingene i Oslo. Målet er å bygge laget rundt skoler og elever gjennom å få til et et tettere samarbeid med bydelene.

Bydelsadministrasjonene er trukket inn og foreldresamarbeidet skal styrkes.

– Vi satser også på nærmiljøskoler, noe jeg har stor tro på. Vi er selvsagt ikke i mål, men skal vi klare å bygge opp gode og trygge læringsmiljøer og få til god læring, særlig på de mest utsatte skolene, så må laget rundt skolen og laget rundt eleven fungere. Og skolene gjør nå en fantastisk jobb med å få dette til, sier hun.

– Den voldsutsatte læreren Clemens Saers tar nå saken sin til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Han etterlyser fortsatt oppfølging fra sin arbeidsgiver. Hva mener du om det?

– Jeg mener fortsatt at dette er en utrolig trist sak. Det jeg ser som min viktigste oppgave framover er å klare å få på plass systemer for forebygging som fører til at vi slipper å oppleve noe lignende i framtiden.

– Må avklares politisk

– Det å motvirke økt segregering i Osloskolen er et viktig mål for byrådet i Oslo. Hva mener du bør prioriteres for å få det til?

– Jeg tror ikke jeg skal bevege meg inn på å svare på det spørsmålet, fordi det er politikk. Men det jeg tenker er at vi skal gjøre det vi kan for at det er gode skoler over alt. Vår jobb nummer en er å sørge for god kvalitet på undervisningen ved alle skoler.

– Høringsrunden for endret inntaksordning i videregående skole gikk ut 1. oktober. Hva skjer nå?

– Vi kommer til å avvente den politiske prosessen og så innrette oss etter hva som besluttes der. Vår oppgave er først og fremst å sørge for attraktive tilbud til elevene ved alle Oslos videregående skoler. Heldigvis har vi dyktige fagpersoner også på skoler med lave søkertall. Dette handler ikke om gode og dårlige skoler, men mer om elevgrunnlag og levekår i noen bydeler.

– Den omstridte ordningen med stykkprisfinansiering av elever i videregående skole er avviklet. Nå har dere også utarbeidet forslag til nye finansieringsmodeller for grunnskolen. Hvorfor det?

– Dette er jo også en politisk initiert prosess. Men årsaken til endringen er at noen videregående skoler kom dårligere ut økonomisk enn andre. Vi har nå fått utarbeidet ulike forslag til nye finansieringsmodeller også for grunnskolene. De er sendt på høring. Så blir vår oppgave å rette oss etter den modellen politikerne beslutter å innføre.

Håper på koronapenger

– Mange frykter at manglende koronakompensasjon fra staten vil medføre store kutt i kommuneøkonomien. Hvordan skal etaten sikre forsvarlig drift av skoler og barnehager?

– Vi merker selvsagt koronasituasjonen godt og situasjonen er krevende. Det koster med vikarer, med håndsprit og andre tiltak. Til nå har vi bokført 60 millioner kroner i ekstrautgifter på grunn av korona og vi har fortatt flere måneder igjen av året. Derfor håper vi selvsagt på statlig kompensasjon.

– Hva har gledet deg mest etter at du ble utdanningsdirektør?

– Det må være alle de flinke folkene som jobber i skolen og alle mine dedikerte og engasjerte kolleger. De gjør meg både glad og imponert.

– Hva synes du er den største utfordringen med å skulle lede Utdanningsetaten?

– Jeg har gått inn i jobben med stor ydmykhet. Vår oppgave er jo å bidra til at de 90.000 elevene våre lærer det de skal, har det trygt og godt og ender opp som gode samfunnsborgere. Det er ingen liten utfordring.