– Jeg må lære og forstå før jeg gjør endringer
I nesten fire måneder har Marte Gerhardsen (46) holdt hus i 10. etasje i Utdanningsetatens kontorer i Oslo. – Dette er kanskje Norges viktigste jobb, mener hun selv.
Fra plassen sin i det åpne landskapet leder hun Norges største etat, med om lag 15.000 ansatte. Første dag på jobb hilste hun på 250 ansatte i administrasjonen.
Planen er å la alle disse menneskene gjøre jobben sin uten at hun blander seg for mye, sier hun: – Det jobber veldig mange flinke folk her, og dem er jeg avhengig av.
– Jeg skal være tydelig når det gjelder retning, men ikke for detaljorientert. Det er viktig at vi sørger for at lærerne i førstelinja har gode arbeidsvilkår og muligheter til å gjøre den jobben de skal.
Hopper etter Søgnen
I slutten av april ble det kjent at hun skulle ta over som direktør for Utdanningsetaten i Oslo etter Astrid Søgnen, en av de mest omtalte og omstridte etatslederne noensinne. Søgnen regjerte i Oslo-skolen i 18 år.
Der noen roste Søgnen for hennes gjennomføringskraft, visjoner og reformer i Oslo-skolen, fikk hun kritikk av andre for økende målstyring, personbehandling og lederstil. I 2018 eskalerte konflikten. Utdanningsdirektøren var i åpen maktkamp med byråd for oppvekst og kunnskap, SVs Inga Marte Thorkildsen, og nektet å gå av da byrådsleder Raymond Johansen (Ap) ba henne fratre stillingen i september 2018. Først to måneder senere undertegnet Søgnen en avtale om overgang til en ny stilling i kommunen.
– Søgnen fikk kritikk for sin lederstil, og nå snakkes det mye om tillitsbasert ledelse i Oslo. Hva legger du i det?
– Tillitsbasert ledelse handler om å tro at folk ønsker å gjøre en god jobb og også klarer det hvis de følges opp på en god måte. Det handler om å skape trygghet, samtidig som man opprettholder fokuset på leveranser.
Selv om Gerhardsen har solid erfaring som toppleder, i tankesmien Agenda, som divisjonsdirektør i DnB og som generalsekretær i Care Norge, påpekte mange at hun verken var utdannet pedagog eller hadde jobbet i skoleverket.
– Det visste også de fem som vurderte meg for jobben. Det var en omfattende prosess før jeg ble innstilt som nummer én, sier Gerhardsen.
– Noen mente du fikk jobben fordi du hadde partiboka i orden. Hva tenker du om det?
– Jeg har ikke vært aktiv i politikken siden tidlig på 1990-tallet, så det synes jeg er en underlig påstand.
Les også: Utdanningsetaten vil ha "360-graders målingsverktøy" inn i Osloskolen
Kennedy-tendenser
Arbeiderparti-historien i familien Gerhardsen er likevel ikke å komme utenom. Marte Gerhardsen ledet AUF i Oslo midt på 1990-tallet. Hennes foreldre, Tove Strand og Rune Gerhardsen har begge lange karrierer som toppolitikere. Lillesøster Mina Gerhardsen har vært politisk rådgiver for tidligere statsminister Jens Stoltenberg, statssekretær ved Statsministerens kontor og i Kulturdepartementet. Og bestefar Einar er kjent som selveste landsfaderen.
– Dere er jo litt som Norges svar på Kennedy-familien?
– Ja, det er oss og Stoltenbergerne, men vi lever ikke så glamorøse liv som Kennedy-familien gjør, sier Marte Gerhardsen og ler.
– Men familiehistorikken er ikke noe jeg kan gjøre noe med.
– Er du medlem av Arbeiderpartiet i dag?
– Ja. Jeg er stolt av det min bestefar utrettet og arvelig belastet i så måte.
Jeg var ikke så opptatt av det faglige, men skjerpet meg skikkelig siste året på ungdomsskolen.
Marte Gerhardsen
– Leste du kommentarfeltene da det ble kjent at du var Utdanningsetatens neste direktør?
– Nei. Det overlot jeg til lillesøsteren min. Hun er mye mer dreven enn meg på sånne ting. Hun beroliget meg med at det ikke var altfor ille.
Dårlig taper
Å være en Gerhardsen har alltid ført til oppmerksomhet. Da Tove Strand og Rune Gerhardsen tok med døtrene på interrail på 1990-tallet, ble det oppslag i VG.
– Dere var tidlig klimavennlige?
– Tja. Jeg tror ikke vi tenkte på klimaet. Tog er en innmari fin reisemåte. Du har med deg hele kroppen og forflytter deg annerledes. Jeg har reist på interrail mange ganger med venner òg, jeg.
Hun pleier å lese, mens reisefølget gjerne spiller kort eller andre spill.
– Spiller du ikke kort?
– Jeg kan spille kort, men jeg er en så innmari dårlig taper at det ødelegger stemningen. Da er det bedre at jeg ikke deltar.
Til daglig reiser hun også kollektivt. Planen var egentlig å sykle.
– T-banen er jo vegg i vegg, så det er litt for fristende å hoppe på den, innrømmer hun, men sverger på at hun er opptatt av fysisk aktivitet. Gym var favorittfaget på barneskolen.
– Og så likte jeg friminuttene. Da gikk det mye i dødball og strikkhopping. Jeg var ikke så opptatt av det faglige, men skjerpet meg skikkelig siste året på ungdomsskolen.
Da hun gikk på Stovner barneskole, varte en vanlig skoletime tre kvarter. I dag har mange elever dobbelttimer.
– Hva tenker du om at seksåringer har 90 minutters økter?
– Det virker veldig lenge. Det må jeg finne ut av hvordan de gjør. Jeg må lære og forstå før jeg gjør endringer, sier Gerhardsen.
Les også: Skoledagen for de minste er for teoretisk
– Skal en lære, må en trives
Hun sier hun er opptatt av at etaten skal yte service til dem som er rundt omkring i klasserom og barnehager.
– Det er veldig mye bra i Oslo-skolen. En må ta vare på det. Det er et sterkt fokus på læring, men skal en lære, må en trives for å oppnå resultater. At alle har det godt og trygt, på skolen og hjemme, er derfor en viktig faktor.
– Oslo-skolene har flere tester enn resten av landet. Vil du endre det?
– Det er det for tidlig å si noe om, men for eksempel Oslo-prøven er blitt frivillig. De nasjonale prøvene er kommet for å bli.
– Hvilke utfordringer er de største Oslo-skolen står overfor nå?
– Vi har et stort potensial i å gi gode læringsopplevelser til de elevene som utfordrer oss mest, enten det er på grunn av språkvansker, atferd, kort botid i Norge eller dårlige sosioøkonomiske forhold. Der har vi ennå ikke lykkes.
Lærere bør ha høy status
– Hva slags inntaksordning mener du er den beste i videregående skole?
– Det vil jeg ikke mene noe om. Et meget kompetent utvalg er i gang med å vurdere forskjellige modeller. Jeg er spent på hva de foreslår.
Høyre vil innføre fritt skolevalg i hele landet. Gerhardsen påpeker at hun er byråkrat og at hun forholder seg til signalene fra politisk ledelse.
– Hvor ligger din lojalitet som direktør?
– Utdanningsetaten har mange målgrupper, der elevene er den viktigste. Vår byrådsavdeling er våre sjefer. Jeg er lojal mot begge.
– Hva er skolens viktigste oppgave?
– Skolen har mer enn én oppgave. Ledestjernen er skolens formålsparagraf. Den kan ikke oppsummeres i én setning. Vi må klare alle de føringene vi får.
Samtidig understreker hun at det er ingen tvil om at skolen finnes for at elevene skal lære.
– Hvordan vil du beskrive lærerens status i dag?
– Jeg opplever at det fokuset vi har i Oslo på at lærere utvikler seg sammen, gir dem status, og at foresatte og elever setter pris på lærerne sine. De burde ha høy status: Vi har utrolig mange dyktige lærere i Oslo.
