SVs skolelunsj er blitt kald

I pamfletten «Framtidsskolen» som Audun Lysbakken og Tarjei Helland lanserte på Litteraturhuset i Oslo i går, står det: «Norske skoler er ikke bygget for å lage fancy varm mat til elevene, og det er heller ikke nødvendig. Et sunt brødmåltid med frukt og grønt vil være et godt skritt på veien.»

Etter at SV under valgkampåpningen i 2005 serverte laks og kylling til rundt 30 barn fra Smestad og Grünerløkka har partiet stadig fått gjennomgå.

- SV har aldri lovet varm skolemat, selv om det ofte har blitt framstilt slik i mediene, påpeker Lysbakken.

Det den rødgrønne regjeringen fikk på plass var en ordning med gratis frukt.

«Erna Solberg og Trine Skei Grande har utallige ganger harselert med at venstresiden er mer opptatt av bananer enn lærere» står det i pamfletten.

– Er SV mer opptatt av bananer enn lærere?

– Flere lærere er et av de viktigste tiltakene som skal til for å få til tilpasset opplæring for alle elever. Derfor foreslår SV å lovfeste en lærernorm. Men dersom valget hadde stått mellom baner og lærere, så ville selvsagt også SV hatt flere lærere, sier Lysbakken.

– Så dere er egentlig enige med regjeringen?

– La oss tenke oss at valget ikke står mellom bananer og lærere, men mellom lærere og 20 milliarder kroner i skattelette, sier Lysbakken retorisk.

– At sunn mat gir sunnere barn er ingen sensasjon. To store forskningsprosjekter har dessuten konkludert med at gratis frukt og grønt gir sunnere barn. Men det har ikke gjort inntrykk på høyresiden, sier Lysbakken.

Fortsatt uenighet om skolemat

– Da SV lanserte sitt valgløfte i 2005, kom Finansdepartementet fram til at innføring av skolemat vil koste rundt 3,6 milliarder kroner for barneskolen, ungdomsskolen og videregående skole til sammen. Blir skolemat for dyrt?

– Et tilbud om skolemat kan ikke gjennomføres over natten. Dette vil ta noen år, innser Lysbakken.

INorge er det eneste landet i Norden som ikke har en skolematordning. I Sverige og Finland får elevene gratis skolemat. I Danmark og på Island får elevene skolemat mot betaling.

I pamfletten står det at utvidelsen av taxfreeordningen kostet nøyaktig det samme som skolefruktordningen. "Barn må betale mer for frukt, voksne mindre for alkohol. Da vet vi i alle fall hva som er viktigere enn bananer", konkluderer Lysbakken i skolematkapitlet.

For å se på mulighetene for å innføre et skolemåltid i Norge satte den rødgrønne regjeringen ned et utvalg ledet av ernæringsprofessor Knut-Inge Klepp i 2005. Da utvalget i 2006 leverte sin rapport, konkluderte de med at et skolemåltid vil være lønnsomt for samfunnet. I rapporten heter det at skolemåltidet vil bedre mange barns kosthold og dermed bidra til økt levealder, høyere livskvalitet og sosial utjevning. I det ligger det også en økonomisk gevinst for samfunnet, mente utvalget.

Tolv år etter at Klepps rapport ble lagt fram er Arbeiderpartiet på glid. De får støtte fra Rødt, SV, Sp og Miljøpartiet de Grønne. Men Høyre, Frp, Kristelig Folkeparti og Venstre er fortsatt imot.