Matematikk i barnehagen

Rammeplanen som den er nå bidrar ikke til å fremheve betydningen og "den sentrale" plassen som matematikken angivelig har i barnehagen, skriver innsenderen. Hun kommenterer Sonja Kibsgaards uttalelser om at matematikk er sentralt i barnehagen.

Svar på "[LENKE]", av Kirsten Ropeid (Utdanning, Nr. 3, 4/2-05, s. 5, på netter 25. januar 2005). Hvem må gjøre leksa si? I forskjellige media har matematikk som fag i barnehagen vært viet mye oppmerksomhet i det siste. Man kan forholde seg på mange forskjellige måter til de siste utspillene til Kristin Clemet (H), men hvis vi ønsker oss en verdifull debatt er vi nødt til å bruke troverdige fakta.
 
Det er med beklagelse man i Kirsten Ropeids korte artikkel finner flere dårlig underbygde, etter min mening, påstander av Sonja Kibsgaard. Man må virkelig være en stor optimist for å hevde at matematikken allerede står "sentralt i barnehagens pedagogiske plan".
 
Muligens står dette faget sentralt i noen barnehager, men vi har ingen forskning på dette feltet eller noen andre troverdige kilder som kan fortelle oss noe om hvor utbredt matematikkopplæringen er i barnehagene i Norge. Det faktum at det finnes matematikk i førskolelærerutdanning beviser bare det at det finnes som fag i førskolelærernes utdanning.
 
Hvis vi studerer Rammeplanen, som er det grunnleggende dokumentet for pedagogisk arbeid i barnehagene i Norge, finner vi ingen støtte for påstanden om at matematikk allerede står sentralt. Faget matematikk ligger underordnet fagområdet "Natur, miljø og teknikk" (Rammeplanen for barnehagen, s. 82-84), og i dette fagområdet er bare to avsnitt viet matematikk.
 
Bare det i seg selv kan jo tyde på at faget matematikk umulig kan stå sentralt i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Barns forhold til naturen har langt høyere prioritet.
 
Blant målene i Rammeplanen nevnes det at barnehagen skal bidra til at barna utvikler forståelse for tall og mengder. Men hvordan? Rammeplanen svarer at "Enkle spill som lotto og domino lærer en noe om tall" (Rammeplanen, s. 84).
 
Ut fra dette alene er det vanskelig å forstå hvordan barnehagen kan oppnå målet om utvikling av forståelse for viktige matematiske begreper. Riktignok står det at det finnes fem store områder, som form, rom og posisjon, mønster og likheter, mål og vekt, tallbegrep. Men det presiseres at barnehagen kan utvikle barnas matematiske erfaringer, og ikke skal.
 
For et fag som allerede "står sentralt" i barnehagen kunne man tenke seg en litt annerledes ordbruk. Vi kan sammenligne med det som er skrevet om natur, etc.: "Barnehagen har ansvar for å gi barn grunnleggende forståelse for sammenhenger i naturen...  Barnehagen må bidra til å utvikle barns respekt for ...  naturen; Barna bør også få bli kjent med våre alminneligste husdyr..." (Rammeplanen, s.82-83).
 
Vi finner ingen slike uttrykk i beskrivelsen av matematikk i barnehagen. Den største mangelen i Rammeplanen er etter min mening at den inneholder svært lite om noe veldig viktig: den bevisste og aktive deltagelsen av voksne i arbeidet med matematikk i barnehagen. Dette setter faget langt tilbake i forhold til de andre fagområdene.
 
Her har vi bare en enkelt setning å holde oss til i Rammeplanen (s. 84): "Gjennom samtale med barna kan de voksne hjelpe dem til å forstå forhold som lengre og kortere, topp og bunn eller høyre og venstre".
 
Hvis vi leser om de andre fagområdene, ser vi en aktiv voksen som direkte og indirekte påvirker barnas hverdag og barnas erfaringer. Se bare på avsnittet om "De voksne som forbilde" på side 78, når det gjelder fagområdet "språk, tekst og kommunikasjon".
 
Eller hva som er skrevet om "voksen støtte" i utviklingen av barns forståelse for samfunnet, eller en "lyttende og oppmerksom voksen" som hjelper i utforskning av det estetiske området, s. 71.
 
Rammeplanen som den er nå bidrar ikke til å fremheve betydningen og "den sentrale" plassen som matematikken angivelig har i barnehagen.
 
I vår barnehage har vi i noen år jobbet med matematikk. Utdanning hadde en artikkel om vår barnehage allerede i nr.6 2002. Derfor har vi nok erfaring med dette faget til å kunne påstå at det trengs en mye mer aktiv innsats for å få gitt dette faget en sentral plass i barnehagen.
 
Først og fremst må vi få en annen tolkning av faget i Rammeplanen. Jeg ønsker ikke at skepsisen til Clemets forslag generelt skal undergrave ideen om en styrking av matematikkfaget i barnehagen. Så Clemet må gjerne gjøre leksa si, men det må vel alle vi andre også!
 
Innsenderen er pedagogisk leder i Vevelstadåsen barnehage, Ski kommune
 

Powered by Labrador CMS