Matematikk i barnehagen
Rammeplanen som den er nå bidrar ikke til
å fremheve betydningen og "den sentrale" plassen som
matematikken angivelig har i barnehagen, skriver innsenderen. Hun
kommenterer Sonja Kibsgaards uttalelser om at matematikk er
sentralt i barnehagen.
Svar på "[LENKE]", av Kirsten Ropeid
(Utdanning, Nr. 3, 4/2-05, s. 5, på netter 25. januar 2005).
Hvem må gjøre leksa si? I forskjellige media har
matematikk som fag i barnehagen vært viet mye oppmerksomhet i
det siste. Man kan forholde seg på mange forskjellige
måter til de siste utspillene til Kristin Clemet (H), men hvis
vi ønsker oss en verdifull debatt er vi nødt til å
bruke troverdige fakta.
Det er med beklagelse man i Kirsten Ropeids
korte artikkel finner flere dårlig underbygde, etter min
mening, påstander av Sonja Kibsgaard. Man må virkelig
være en stor optimist for å hevde at matematikken
allerede står "sentralt i barnehagens pedagogiske plan".
Muligens står dette faget sentralt i noen
barnehager, men vi har ingen forskning på dette feltet eller
noen andre troverdige kilder som kan fortelle oss noe om hvor
utbredt matematikkopplæringen er i barnehagene i Norge. Det
faktum at det finnes matematikk i førskolelærerutdanning
beviser bare det at det finnes som fag i førskolelærernes
utdanning.
Hvis vi studerer Rammeplanen, som er det
grunnleggende dokumentet for pedagogisk arbeid i barnehagene i
Norge, finner vi ingen støtte for påstanden om at
matematikk allerede står sentralt. Faget matematikk ligger
underordnet fagområdet "Natur, miljø og teknikk"
(Rammeplanen for barnehagen, s. 82-84), og i dette fagområdet
er bare to avsnitt viet matematikk.
Bare det i seg selv kan jo tyde på at
faget matematikk umulig kan stå sentralt i det pedagogiske
arbeidet i barnehagen. Barns forhold til naturen har langt
høyere prioritet.
Blant målene i Rammeplanen nevnes det at
barnehagen skal bidra til at barna utvikler forståelse for
tall og mengder. Men hvordan? Rammeplanen svarer at "Enkle spill
som lotto og domino lærer en noe om tall" (Rammeplanen, s.
84).
Ut fra dette alene er det vanskelig å
forstå hvordan barnehagen kan oppnå målet om
utvikling av forståelse for viktige matematiske begreper.
Riktignok står det at det finnes fem store områder, som
form, rom og posisjon, mønster og likheter, mål og vekt,
tallbegrep. Men det presiseres at barnehagen kan utvikle barnas
matematiske erfaringer, og ikke skal.
For et fag som allerede "står sentralt" i
barnehagen kunne man tenke seg en litt annerledes ordbruk. Vi kan
sammenligne med det som er skrevet om natur, etc.: "Barnehagen har
ansvar for å gi barn grunnleggende forståelse for
sammenhenger i naturen... Barnehagen må bidra til å
utvikle barns respekt for ... naturen; Barna bør
også få bli kjent med våre alminneligste husdyr..."
(Rammeplanen, s.82-83).
Vi finner ingen slike uttrykk i beskrivelsen
av matematikk i barnehagen. Den største mangelen i Rammeplanen
er etter min mening at den inneholder svært lite om noe veldig
viktig: den bevisste og aktive deltagelsen av voksne i arbeidet med
matematikk i barnehagen. Dette setter faget langt tilbake i forhold
til de andre fagområdene.
Her har vi bare en enkelt setning å holde
oss til i Rammeplanen (s. 84): "Gjennom samtale med barna kan de
voksne hjelpe dem til å forstå forhold som lengre og
kortere, topp og bunn eller høyre og venstre".
Hvis vi leser om de andre fagområdene,
ser vi en aktiv voksen som direkte og indirekte påvirker
barnas hverdag og barnas erfaringer. Se bare på avsnittet om
"De voksne som forbilde" på side 78, når det gjelder
fagområdet "språk, tekst og kommunikasjon".
Eller hva som er skrevet om "voksen
støtte" i utviklingen av barns forståelse for samfunnet,
eller en "lyttende og oppmerksom voksen" som hjelper i utforskning
av det estetiske området, s. 71.
Rammeplanen som den er nå bidrar ikke til
å fremheve betydningen og "den sentrale" plassen som
matematikken angivelig har i barnehagen.
I vår barnehage har vi i noen år
jobbet med matematikk. Utdanning hadde en artikkel om vår
barnehage allerede i nr.6 2002. Derfor har vi nok erfaring med
dette faget til å kunne påstå at det trengs en mye
mer aktiv innsats for å få gitt dette faget en sentral
plass i barnehagen.
Først og fremst må vi få en
annen tolkning av faget i Rammeplanen. Jeg ønsker ikke at
skepsisen til Clemets forslag generelt skal undergrave ideen om en
styrking av matematikkfaget i barnehagen. Så Clemet må
gjerne gjøre leksa si, men det må vel alle vi andre
også!
Innsenderen er pedagogisk leder i
Vevelstadåsen barnehage, Ski kommune