Språk gjør matematikkeksamen vanskelig

8 av 10 tiendeklasselærere meiner at oppgaver med mye tekst hindra noen av deres elever i å vise sin matematiske kompetanse på eksamen i matematikk i 2019. Problemet gjelder for lever som av ulike grunner har problemer med norsk språk eller generelle språkproblemer .

Dette kommer fram i undersøkelsen "På like vilkår? Evaluering av matematikkeksamen på 10. trinn 2017-2019".. Forskningsstiftelsen Fafo har laga rapporten, som er finansiert av Utdanningsdirektoratet.

Rammes urimelig

Det er ifølge rapporten hevet over tvil at det er brukt begreper i eksamensoppgavene som mange av kandidatene ikke har kjennskap til.

- Den språklige kompleksiteten i en del oppgaver aktualiserer spørsmålet om noen elevgrupper rammes urimelig, står det i rapporten.

Det blir konkludert med at mengden med tekst i matematikkeksamenen har vært stor i alle de tre åra som er undersøkt. I 2019 var det en liten nedgang i oppgavene av sjeldne ord som ikke er matematiske begreper. Men for andre språktrekk som antas å gi problemer for svake lesere har det ikke vært noen nedgang. Likevel var det litt færre lærere som svarte at språket hadde hindra elevene i å vise kompetanse i 2019 enn i begge de to åra før. Da svarte ni av ti lærere bekreftende på at dette.

FAFO-rapporten konkluderer likevel med at det bør vurderes på nytt om flere av matematikkoppgavene ved eksamen bør ha lave krav til leseferdighet.

Utdanningsnytt har tidligere skrevet at rapporten viser at karaktersnittet har gått opp i løpet av de tre åra undersøkelsen har tatt for seg, uten at det er grunn til å tro at elevene er blitt flinkere.

Høy kvalitet

Alt i alt konkluderer likevel rapporten med eksamensoppgavene gjennomgående har holdt høy kvalitet i alle de tre åra som er undersøkt. De ulike oppgavene i eksamenssettene har vært nært knyttet til undervisningen

som elevene har fått, og kompetansemålene som er nedfelt.

"Eksamen i matematikk har høy legitimitet blant elever og lærere." står det i konklusjonen.

Rusk

Noe rusk har FAFO-forskerne likevel funnet.

Det etterlyses for eksempel arbeides med å finne måter å teste elevenes kompetanse i å gjøre beregninger knyttet til kredittkort, lån og sparing som er egnet til bruk på eksamen.

Eksamen ligger stor grad tett opp til innholdet i lærebøkene. Her er det ikke funnet systematiske forskjeller mellom ulike læreverk. Men for digitale verktøy er det oppdaga ulik opplæring i bruk. Det gjelder særlig de som har fått opplæring i verktøyet CAS. Dette gir elevene systematisk forskjellige muligheter til å gjøre nytte av digitale hjelpemidler på eksamensdagen.

Kvaliteten på de digitale leveringene fra skolene er i en stor del av tilfellene så dårlig at det ifølge rapporten kan gå ut over vurderingen. Retningslinjene for digitale leveringer, gitt fra Utdanningsdirektoratet, følges i for liten grad opp av skolene, og det er en utfordring å sikre anonymiteten til kandidatene ved digitale leveringer.