Skal det være krav om fire i matematikk – i «en ny og bedre lærerutdanning»?

Isaksen skriver: «Faktisk vil begynnerlønna (for en nyutdannet lærer) være 70.000 kroner høyere enn den var før innføringen av mastergrad». Selvsagt vil den det, men det skyldes slett ikke at regjeringa vil øke lærerlønningene på generell basis. Det har alltid vært stor forskjell på lærerlønninger, avhengig av utdanning; dess høyere utdanning, dess høyere lønn. Er dette ukjent for Isaksen?

Kravet om fire i matematikk innførte regjeringa fra høsten 2016, etter noe jeg antar må ha vært et beklagelig arbeidsuhell i Kunnskapsdepartementet (KD), siden så godt som alle høringsinstanser var negative. Har det gått prestisje i dette? Hvorfor kreves ikke fire i norsk for kommende norsklærere, fire i engelsk for framtidige engelsklærere – og så videre? Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet mener at det heller kan innføres krav om et karaktersnitt på for eksempel fire. Et langt mer fornuftig alternativ!

En konsekvens av dette absurde karakterkravet er faktisk at elever som nesten bare har toppkarakterer fra videregående skole, med seks i både norsk og engelsk, men fire i det ene matematikkemnet og tre i det andre, utestenges fra lærerstudiet. I en tid med stor lærermangel diskvalifiserer vi altså slike elever, som kunne ha blitt dyktige lærere, selv om noen av dem kanskje ville valgt bort matematikk og heller utdannet seg i norsk, engelsk, RLE, samfunnsfag og så videre. Dessuten er det ikke matematikk-karakteren fra videregående skole som avgjør om en lærerstudent blir kompetent til å undervise i matematikk. Kan Isaksen være enig i det?

Etter 11 år som lærerutdanner i matematikk har jeg hatt svært mange studenter som begynte på studiet med tre i matematikk fra videregående. En rekke av disse avsluttet studiet med toppkarakter i matematikk, og er i dag ypperlige lærere. Det handler om motivasjon, grunnleggende forståelse, og ikke minst handler det om det som undervises i matematikk gjennom studiet på høgskole eller universitet, og måten undervisningen foregår på. Det burde være klart for alle, også for politikere og byråkrater, at det er dette som teller for å bringe flest mulig kvalifiserte lærere inn i skolen – ikke matematikk-karakteren fra videregående.

I stedet for å fjerne dette ensidige karakterkravet, har departementet satt i gang et forkurs i noen uker om sommeren for elever som vil forsøke å forbedre karakterene fra videregående. Dette er en meget dyr og samtidig svært lite givende ordning. En knapp måned med pugging fører ikke til varig kunnskap – og kun et lite mindretall består kravene. I år var det knapt en tredel. Dessuten omfattet denne eksamenen begge matematikkemnene fra videregående. En elev som hadde fire i det ene emnet og tre i det andre, måtte merkelig nok ta en ny eksamen som omfattet begge emnene, altså også i det emnet der fireren allerede var på plass. Er det rimelig?

Absurde karakterkrav fra videregående skole utelukker gode læreremner. I dag har faktisk annenhver skole ukvalifiserte «lærere». Og dessuten; andelen av de som underviser i grunnskolen med kun videregående skole som basis, økte med nesten 20 prosent i perioden 2013–2016. Er Isaksen enig i at dette er en tragisk utvikling, og at trenden må snus? 

I Dagsrevyen 7. august ga Isaksen uttrykk for at etter hans mening kan elever med både tre og to i matematikk bli gode lærere. Det har han utvilsomt helt rett i, men vil han ta konsekvensen av det? Jeg har jobbet i 26 år som lærer i grunnskolen. Der har jeg hatt en rekke dyktige kolleger som så vidt klarte den gangens meget beskjedne krav til matematikk-karakter, men som har vist seg å være særdeles dyktige lærere – i andre fag enn matematikk. Og gjennom tiden som lærerutdanner kjenner jeg til mange dyktige kolleger som gir uttrykk for at med et slikt krav ville ikke de hatt mulighet for å komme inn på lærerstudiet i sin tid. I dag gjør de en kjempejobb som lærerutdannere (i andre fag enn matematikk). Står Isaksen fortsatt ved utsagnet sitt i Dagsrevyen om at man kan bli en god lærer med tre eller to i matematikk-karakter fra videregående skole?

Anders Tyvand er skolepolitisk talsperson i KrF, et av regjeringas støtteparti. Han har i klartekst bedt regjeringa om å legge bort kravet om fire i matematikk. Hvor blir det av resten av de skolepolitiske talspersonene i de ulike partiene? Er også de enige med Tyvand, og støtter de Isaksens uttalelse i Dagsrevyen? Hvorfor har ikke dette vært en valgkampsak?

Året før karakterkravet innførte KD en nasjonal deleksamen i matematikk, også dette etter klare advarsler og motstand fra fagmiljøer og høringsinstanser. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningene, NOKUT, står for gjennomføringen. Ut fra deres rapporter gir slett ikke denne eksamenen verdifulle svar, bortsett fra at studentene i stor grad faktisk gjør det bedre på den nasjonale deleksamenen enn på lokal eksamen, arrangert av institusjonene. For øvrig gir kravet om fire i matematikk en helt uvesentlig effekt på resultatene som oppnås på nasjonal deleksamen. For å nevne et eksempel: Ved vår institusjon, Høgskolen i Oslo og Akershus, HiOA, strøk 35,2 prosent av våre GLU1-7-studenter til eksamen i vår. De kom inn under forutsetning av fire i matematikkarakter fra videregående. For studentene året før, som ikke hadde firerkravet hengende over seg, strøk «bare» 27,2 prosent. Det tyder ikke på at karakterkravet har hatt positiv virkning. Ifølge KD er nasjonal deleksamen et pilotforsøk. Nå bør piloten være over og ordningen skrinlegges.

KD ønsker at flere gode kandidater skal søke til det Isaksen karakteriserer som det viktigste yrket i landet. Er det noen som helst tvil om at nettopp det vil oppnås ved å gi lærere bedre arbeidsforhold, mer tid til elevene, mindre til skjema, og ikke minst vesentlig høyere lønn? Innføringen av dette ensidige og absurde karakterkravet gjør at vi, i en tid med stor lærermangel, mister svært mange gode læreremner, noe som i sin tur fører til at enda flere elever blir undervist av ufaglærte. Det er tragisk!

• Geir Martinussen er lærerutdanner i matematikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus