Opplæringsloven – en begrensning for samiske barn og unge

Jeg hadde store forventninger til NOU – Ny opplæringslov, men ble dessverre skuffet på vegne av samiske elevers rett til opplæring i og på samisk. Det er bra at forslaget fra opplæringslovutvalget styrker norske barns rett til opplæring i samiske språk, men jeg hadde ønsket at utvalget hadde hatt større fokus på samiske barns rettigheter til opplæring i og på samisk. Riksrevisjonen viser med tydelighet at opplæringen ikke kan fortsette som i dag.

LES OGSÅ:

Riksrevisjonen: Betydelige mangler i samiskopplæringen

Opplæringsloven er et av de sentrale styringsredskaper vi har for opplæring i Norge i dag. Til tross for dette har opplæringsloven begrensninger for opplæring i og på samiske språk. Det kan virke som om opplæringsloven er en diskriminerende lov som avgrenser samiske barns rett til opplæring i og på samisk. Det er en utfordring som står sterkt i kontrast til både internasjonale konvensjoner og tverrpolitisk enighet i Norge i dag. Dermed gir ikke opplæringsloven i dag rom for utvikling av undervisning i og på samisk, og det er en svakhet som også preger det nye forslaget.

En av mine første oppgaver som sametingsråd var å kreve å få samisk representasjon og kompetanse i det nylig nedsatte opplæringslovutvalget. Sametinget vant ikke fram med forslaget og jeg kan ikke annet enn å konstatere at NOU 2019:18 - Ny opplæringslov bærer preg av manglende kompetanse om situasjonen i den samiske skolen.

Målet med ny opplæringslov er å gi tilstrekkelig fleksibilitet til blant annet elever, lærere, kommuner og fylkeskommuner. I prosessen med lovforslaget savner jeg en helhetlig diskusjon på hvordan en slik fleksibilitet slår ut på opplæring i og på samisk. Hvor er fleksibiliteten når forslaget til opplæringsloven begrenser samiske barns rett til å få opplæring i to samiske språk, all den tid vi vet at dette allerede har skjedd og skjer i dag og har fungert godt? Hvor er fleksibiliteten til skoleeier når loven ikke åpner for at opplæring på samisk kan skje med mindre det er en viss avtale som ber om det?

Det er ulike argumentasjoner i utvalgets utkast for hvorfor samiske barns rett ikke skal styrkes. Det kan være seg at kommuners selvstyrerett trumfer internasjonale konvensjoner eller at det er viktigere at samiske barn får sosial stimulans enn at de får opplæring på samisk, og de dermed ikke kan få opplæring i flere samiske språk . Vi har ingen helhetlig vurdering av opplæring i og på samisk. En øvelse kan være å bytte «samisk språk» med «norsk språk» og prøve å se en helhetlig og gjennomgående argumentasjon og vurdering fra mandatet og inn i kapittelet om opplæring i og på samisk.

Det oppstår utfordringer når samiske barns rettigheter skal drøftes, når grunnlaget for revideringen av opplæringsloven og diskusjonene rundt dette på side 1 ikke følger med til side 409. Kapittelet om opplæring i og på samisk ser dermed helt annerledes ut enn resten av forslaget. Når forslaget til ny opplæringslov har en annen innfallsvinkel for opplæring i og på samisk enn øvrige bestemmelser i forslaget, så medfører det at opplæringen i og på samisk blir betydelig annerledes. Utvalget har dermed rett i sin vurdering om at opplæringen er skjør og at det er få elever. Hvorfor ikke snu på tankerekken og spørre hvordan opplæringsloven kan sørge for rekruttering til opplæring i og på samisk, eller hvordan vi gjennom opplæringsloven sikrer at elever faktisk blir samiskspråklige? Hvordan kan vi gi kommuner nøklene som sikrer at de lykkes i opplæringen i og på samisk? Hvordan sikrer den foreslåtte regelstyringen til bedre oppnåelse av mål og prinsipper for samiskspråklig grunnopplæring når vi vet at kommuner har store utfordringer med opplæringen i og på samisk?

Revideringen av opplæringsloven har som mål å plassere ansvaret på riktig sted og sørge for at det finnes tilstrekkelig kompetanse hos aktørene. Det kan virke som at opplæring i og på samisk anses som en nisje og et helt spesielt fagområde. Dermed går opplæring i og på samisk også glipp av diskusjonen riksrevisjonsrapporten viser til, nemlig at kommuner ikke jobber godt nok med noe så elementært som å informere om tilbudet til opplæring i samiske språk. Er det da riktig at statlig forvaltning uten videre kan henvise til kommuner, når utfordringer oppstår for noe så skjørt?

Vi må ta diskusjonen som ligger bak forslaget til opplæringsloven. Opplæringsloven slik den er i dag er et redskap for kommuner og fylkeskommuner som mer begrenser samiskopplæring enn den er en nøkkel til å utvikle undervisningen og sørge for at vi lykkes med målene. Det er vanskelig for meg å forstå hvorfor utvalget ikke foreslår en tilstrekkelig styrking av samiske barns rett til opplæring i og på samisk. Sametinget inviterer derfor til en egen høringsprosess hvor vi stiller spørsmål om hva som skal til for å forbedre undervisningen i og på samisk. Vi ønsker å se det store bildet fremfor å fortsette i et løp som ikke er bra for samiske barn og unge. Høringsfrist er 1. september og vi inviterer bredt inn til høringen.