– Det er viktig at betydningen av bærekraft drøftes grundig for alle fagmiljøer for at det i hele tatt skal være mulig å integrere hensynet i alle programområder, sier Halvor Spetalen, dosent ved OsloMet. Ill.foto: Pixabay

Dosent: – Hensynet til miljøet vil bli en stadig større del av innholdet i fagopplæringen

– Vi har passert punktet da det var mulig å si at «bærekraft, det bryr jeg meg ikke noe om», sier dosent ved yrkesfaglærerutdanningen på OsloMet, Halvor Spetalen.

Publisert Sist oppdatert

– Bærekraft må bli en integrert del av grunnlaget norske virksomheter bygger på. Dette må også få betydning for fagopplæringen, mener dosenten.

Mer enn kortreist

Spetalen vil løfte betydningen av bærekraft opp på et overordnet nivå for alle programområdene.

Det grønne skiftet

  • Det grønne skiftet ble kåret til årets ord i 2015 av Språkrådet.
  • Språkrådet uttalte da at de tror ordet vil «feste seg for godt».
  • Grønt skifte, eller grønn omstilling, betyr generelt forandring i mer miljøvennlig retning.
  • Begrepet brukes av både høyre- og venstresiden i norsk politikk.
  • Begreper som grønne jobber, grønn teknologi, grønt arbeidsliv og grønn næringsutvikling brukes stadig oftere og er ventet å få økt betydning i årene som kommer.
  • Grønn omstilling vil trolig få betydning for alle programområdene når nye læreplaner skal vedtas og tas i bruk i videregående opplæring fra og med høsten 2020 til høsten 2022.
  • (Kilder: Store norske leksikon, Språkrådet, Utdanningsdirektoratet)

– Det må være en virkelig integrert del, en vurdering som gjøres hver dag i skolene, et sjekkpunkt for all virksomhet. Er det vi driver med bærekraftig? Da er det nødvendig at lærere har en solid kompetanse om begrepet bærekraft slik undervisningen ikke blir prisgitt myter, tilfeldig kunnskap og læreres eventuelle personlige interesse. For den bransjen jeg kjenner best, res-taurant- og matfag, bør hensynet til bærekraft være en like integrert del av kravet til yrkesutøvelse som for eksempel kravet til hygiene, sier han.

Etterutdanning

Videregående skole står foran store forandringer når de nye læreplanene trinnvis tas i bruk fra skoleårene 2020–21 til 2022–23. For institusjoner som OsloMet, som utdanner fremtidens yrkesfaglærere, er det viktig at studentene tar til seg innholdet i de nye læreplanene.

– Men hvordan skal lærerne som allerede er i yrket, forberedes på nytt innhold for skolen?

– Det vil helt klart bli et stort behov for videreutdanning blant staben som allerede er i arbeid. Men vi vet at det tar noen år for skoleverket å gjennomføre nye grep, så knekkpunktet for når alt det nye sitter, er nok noen år frem i tid, mener Halvor Spetalen.

Grønnere mat

– Vi ser store endringer, for eksempel innen restaurant- og matfag. For eksempel er vegansk og vegetarisk mat nå en del av hele spekteret i matverden, sier han.

Han viser til at det som i stor grad begynte som en bevegelse i mer urbane strøk, nå har spredd seg til hele landet.

Halvor Spetalen, dosent ved yrkesfaglærerutdanningen på OsloMet.

– Vi ser jo det på for eksempel yngre bakere. For dem er det helt naturlig å ta med glutenfritt brød i sitt sortiment. Eldre bakere rynker kanskje på nesa av den økte etterspørselen etter glutenfritt og mener dette er et trendfenomen som vil gå over, men for de yngre bakerne er det en selvfølge, sier han.

Nye læreplaner

Spetalen og OsloMet ønsker å spille en aktiv rolle i arbeidet med de nye læreplanene for de yrkesfaglige programfagene på vg1 og vg2. Utdanningsdirektoratet satte fristen for å komme med innspill i høringsrunden til 1. november i år.

– Vi har vårt høringsutkast klart. Her er tverrfaglige temaer svært viktige, og blant det vi drøfter er betydningen av ord og begreper som brukes i opplæringen. Hva legger vi for eksempel i folkehelse? Eller i et begrep som livsmestring, spør Spetalen.

– Har det grønne skiftet en viktig plass i arbeidet med de nye læreplanene?

– Vi bruker ikke begrepet det grønne skiftet så mye, men vi ser at bærekraft er et tverrfaglig tema og et av kjerneelementet i de nye læreplanene i restaurant- og matfag. Det er et hensyn som må være med i alle vurderinger og prosesser, sier Spetalen.

Han mener det er viktig at betydningen av bærekraft drøftes grundig for alle fagmiljøer for at det i hele tatt skal være mulig å integrere hensynet i alle programområder.

Etterspørsel og forskrift

– Bærekraft er et begrep som forstås ulikt i forskjellige bedrifter og i skolesystemet. Å starte med en bransjeavtale for å redusere matsvinn er en god start fordi det rett og slett er mye penger å spare på å få ned svinnet. Det er særlig tre drivere for endring til mer bærekraftig produksjon i restaurant- og matfagbransjene: etterspørselsendringer, reduserte kostnader og nye forskrifter. En naturlig integrering av bærekraft i restaurant- og matfagene vil derfor være avhengig av både muligheten til økonomisk vinning og «dulting» i form av forskriftsendringer, tror Spetalen.

Erfaringene de siste årene viser at når det kommer forskriftsendringer og endringer i etterspørselen, tar det ikke lang tid før all mat er allergenmerket og det tilbys vegetari mat på en helt naturlig måte. Spetalen mener at det derfor er viktig å ha fokus på den samfunnsmessige betydningen av bærekraft, og at kravet til bærekraft faktisk må sikres i forskrift.

Powered by Labrador CMS