Miljø/klima/bærekraft – hva er viktigere?

Noen få norske skoler har tatt spørsmålet på alvor. Det er tid for å kaste lys over de gode eksemplene.

Gosen ungdomsskole i Stavanger er i disse dager i ferd med å bygge opp et eget energilaboratorium. Her skal elevene få lære om, og forske på, hvordan vind, jordvarme, solstråler og kanskje også et lite vannfall kan omdannes til energiformer vi trenger for å kunne fortsette våre komfortable liv. På Wilds Minne barneskole i Kristiansand har man trukket skolens enøkarbeid direkte inn i undervisningen. Elevene deltar aktivt i registrering og utregning av resultatene. Reinen skole i Tromsø har blant annet hatt et sterkt og helhetlig fokus på hvorfor barna bør gå til skolen. På Byåsen i Trondheim har man gått til det skritt å innføre en ukentlig miljølekse. Her tar også samtlige klasser tar aktivt del i kildesortering av avfallet, deriblant kompostering av matavfallet. Den ferdig komposterte jorda gjødsler skolehagen, og blir til gulrøtter, poteter og bønner. Hvorfor er denne typen miljøpedagogisk undervisning så viktig?

Det miljøbevisste mennesket

I år 1900 befant det seg litt over en og en halv milliarder mennesker på kloden vår. I år 2000 var vi fire ganger flere, over seks milliarder. I samme hundreårsperiode ble menneskenes forbruk av ferskvann ni ganger høyere, energiforbruket ble 14 ganger høyere, den totale industrielle produksjonene ble 40 ganger høyere, og så videre. I løpet av det forrige århundret ble vi altså enormt mange flere mennesker – samtidig som hvert enkelt individs resursforbruk økte dramatisk.

Først de siste tiårene har det vokst fram en forståelse for hvor problematisk denne utviklingen er. Bevisstheten blir stadig tydeligere i folkedypet. Men i hvor høy grad preger miljøtemaet den norske skole? Er det tid for å spørre seg om vi gir den oppvoksende generasjon tilstrekkelig innsikt i vår, og deres, tids utvilsomt største og viktigste tema?

Eksempelet Lutvann

- Ute i naturen er det ofte ikke de vanlige skoleflinke som tar ledelse, forteller Liv Holmen. Hennes femten års erfaring som uteskolekoordinator ved Lutvann barneskole tilsier altså at naturen ikke bare er en fin forskerspire-arena, og en fin læringsarena for å gi elevene innsikt i det økologiske kretsløpet. Uteskole kan også gi en naturlig differensiering av opplæringen, og muliggjør læring av samhold og samarbeid på en måte som er vrient å få til inne i klasserommet. Dette betyr ikke at god miljøpedagogikk ikke også kan foregå i helt hverdagslike undervisningssituasjoner. Miljøpedagogikk kan brukes som fundament i en rekke fag, på absolutt alle trinn, og åpner for å ta i bruk et arsenal av ulike arbeidsmåter.

Hva er miljøpedagogikk?

Miljøpedagogikk kan være å aktivt engasjere elevene i kildesortering, i energiøkonomisering, i miljøfaglig problematikk knyttet til mat, og så videre. Miljøpedagogikk kan være ren tavleundervisning, og miljøpedagogikk kan være praktisk elevarbeid, for eksempel om hvordan en hvordan sykkel er satt sammen, hvor mange meter den går per tråkk, hvorfor den er det klart mest energieffektive og miljøvennlige transportmiddelet vi kjenner til. Miljøpedagogikk kan ta utgangspunkt i forbruksvekst, i klimaendringer, i biodiversitet, i lokale og globale problemstillinger. Og miljøpedagogikk må ikke nødvendigvis begrenses til matematikken og naturfagsundervisningen. Hva med en diskusjon over samfunnsfaglige, og samtidig etiske og moralske problemstillinger, som: hvorfor skal vi slutte å forurense når kineserne likevel setter opp et nytt kullkraftverk hver uke? Erfaringen fra våre foregangsskoler forteller at miljøtematikk er noe dagens unge føler en umiddelbart "nærhet" til. Dette er problemstillinger de greier å relatere seg til. Spørsmålene er store, men det er samtidig helt hverdagslige.

Erfaringer til fri benyttelse

"Samspillet mellom økonomi, økologi og teknologi stiller vår tid overfor særlige kunnskapsmessige og moralske utfordringer for å sikre en bærekraftig utvikling." Har det noen gang blitt skrevet en flottere linje om miljøtemaet på norsk? Det er tolv år siden daværende kunnskapsminister Gudmund Hernes skrev ordene. Det Hernes forteller den norske lærerstanden at også den didaktiske relasjonsmodellen er bundet av økologiens, av miljøets rammebetingelser. Men hvor mange norske lærere og skoler tar hensyn til nettopp det i sitt daglige virke? De som i høyere grad ønsker å bringe miljøtemaet direkte inn i didaktikken har nå muligheten til å søke gratis inspirasjon og miljøpedagogisk kunnskap fra våre foregangsskoler. Det er bare å ta kontakt.