Militærekspert Tormod Heiers favorittlærer strøk ham i fysikk
Men det som telte var vennligheten og omtenksomheten lærer Øystein Rollag viste.
Tormod Heier velger fysikklæreren fra videregående som sin favorittlærer: Øystein Rollag, læreren som ga ham stryk-karakter, som igjen betød at han ikke fikk eksamen artium. Men det som telte den gang, og som betyr mye i dag, er vennligheten og omtenksomheten læreren viste.
Året er 1987, og Tormod Heier går ut av naturfaglinjen ved Asker videregående skole uten vitnemål.
– Så da var det bare en etat som ville ha meg, og det var Forsvaret, forteller Heier nøkternt.
36 år senere er han tilbake på skolen og møter sin lærer, nå selv som professor. I dag er Heier forskningsleder ved Forvarets stabsskole, professor i militær strategi og ofte i mediene i forbindelse med krigen i Ukraina.
Men den i dag akademisk tunge samfunns- profilen slet med realfagene på naturlinjen ved Asker videregående skole i årene 1984-1987.
– Jeg hadde en samfunnsvitenskapelig hjerne, så for meg som var tallblind, var ikke naturfaglinjen det riktige valget. Men jeg var så opptatt av at jeg skulle gå i samme spor som min far som hadde gått på Norges Tekniske Høyskole, at jeg ikke hørte på min mor som anbefalte meg en samfunnsfaglig studieretning. Og det er derfor jeg peker på Øystein som min favorittlærer, helt intuitivt. Fordi jeg følte meg svak i naturfagene og var anonym faglig, men møtte en lærer som så meg i de fem ukentlige fysikktimene i 2. og 3. klasse.
– Hva var det lærer Øystein gjorde som hadde størst betydning?
– Han var snill og pedagogisk, både mot de flinkeste og svakeste. Den omsorgen Øystein viste for meg, var helt utrolig. Han åpnet dørene til familiens hjem, slik at jeg og en klassevenninne som jeg delte pult med, og som var klassens flinkeste i fysikk, fikk ekstraundervisning med praktiske fysikkoppgaver én kveld i uken over en lengre periode. På hvert vårt nivå. Det var et uformelt system som ga en egen glede der og da, og som i ettertid har fått enda større betydning, sier Heier, som har lagt vekt på å vise en tilsvarende omsorg overfor sine egne studenter på Forsvarets høgskole.
Husker den engasjerte eleven
Øystein Rollag lytter til det hans gamle elev forteller, men har et helt annet bilde av ham fra dengang:
– Jeg husker Tormod som en elev som hadde noe å komme med og som viste engasjement. Blant annet husker jeg hvordan han holdt et interessant foredrag om et bølgekraftverk som faren hans hadde jobbet med. Hvordan man kunne ta ut energi fra bølger og transformere dette til elektrisk energi.
– For meg var dette mer konkret og håndfast enn abstrakte begreper om nøytroner, elektroner, og newton-krefter, sier Heier om det grønne tiltaket faren hans var med på å jobbe med på 1980-tallet.
Men Rollag var ellers ikke opptatt av at realfagselevene hans skulle velge den tradisjonelle veien videre, uten refleksjon:
– Jeg husker jeg etter en opptelling av hva et avgangskull hadde valgt videre, så at halvparten var blitt ingeniører, tannleger og så videre. Jeg oppfordret derfor elevene mine til å tenke at det gikk an å bruke evnene sine på annet enn ingeniørfag også, forteller han.
– Det var det jo tøft av deg som realfagslærer å si, kommenterer Heier.
– Hva la du selv vekt på som lærer?
– Faglig trygghet og å være godt forberedt til timene. Det hadde jeg med meg fra Notodden realskole og gymnas; fra rektoren der, Ragnar Oppedal, som jeg hadde som mattelærer i 1. og 2. real. Han underviste engasjert uten å ha læreboka i hånda, forteller Rollag.
Han forteller at han selv var sønn av en industriarbeider og var den eneste i bygda som tok artium.
– Men jeg hadde ingen planer om at jeg skulle utdanne meg videre. Det var heller ingen initiativ i mitt hjem for at jeg skulle det.
– Da vi fikk vitnemålet, spurte rektor hva jeg hadde for planer nå. Nei, jeg skulle søke om jobb på Hydro, sa jeg. Nei, det skal du ikke, sa han. Nå drar du til Universitet i Oslo og studerer realfag. Så kan du komme tilbake hit som lektor. Det er et flott yrke!
Slik gikk det til at Øystein Rollag ble realfagsstudent ved Universitet i Oslo, 18 år gammel. Det ble etterhvert fysikk hovedfag på arbeidersønnen fra Notodden.
– Det er noe med at en autoritet ser deg. Du ga meg styrke og trøst, sier Tormod Heier i en kommentar til lærer Øysteins historie.
– Jo eldre jeg blir, jo mer gir det mening i å hjelpe dem som trenger det, fremfor duksene, sier Tormod Heier og utdyper:
– Jeg prøver selv å praktisere Øyvinds egenskaper overfor mine studenter i dag. Flere av dem har kanskje strøket før. Og det kan være militære offiserer som føler seg presset til å ta høyere utdanning for å gjøre videre karriere, sier Heier.
– Skambelagt
Da det var et faktum at Tormod Heier måtte gå ut av Asker videregående skole uten vitnemål, var det ikke mange dører som sto åpne, men befalsskolen som hadde flere opptaksmuligheter, ble løsningen.
– Det var det eneste utdanningsstedet jeg kom inn, med en bestått fysisk test som døråpner. Det var nok litt skambelagt å ikke bestå videregående i et småborgerlig Asker-hjem. Og det plaget meg at det at Øystein tross alt hadde investert så mye tid med meg, ikke ga resultat.
For at den unge Tormod skulle komme videre til Krigsskolen etter Befalsskolen, måtte han dermed gå opp som privatist.
– Mens de andre festet på befalsmessa, måtte jeg lese fag. Men fire uker før eksamen innså jeg at fysikken fortsatt ikke ville sitte. Jeg måtte derfor velge to andre fag som til sammen veide opp for det tunge fysikkfaget. Og da ble det seks både i historie og engelsk, konstaterer Heier, ikke uten stolthet.
At Tormod Heier strøk i fysikk, er ikke det Øystein Rollag husker ham for.
– Jeg husker deg først og fremst slik du er i dag, så åpen og hvor utrolig flink du var til å uttrykke deg. Det så jeg jo etter hvert i TV- debatter også. Da tenkte jeg stolt at dette har han fått med seg fra skoletiden: Denne evnen til refleksjon.