Kamp om erstatning: «Eva» fikk hjerneslag etter spark fra elev
For «Eva» endte sparket fra en barneskoleelev på verst mulig måte – hun fikk hjerneslag, og får trolig 100 prosent uføretrygd. Nå forteller hun om kampen for erstatning.
Utdanning snakker med miljøterapeuten «Eva». For et par år siden ble hun sparket hardt i kneet av en elev ved barneskolen hun jobbet ved i Stavanger i Rogaland. Eva er ikke hennes virkelige navn, og hun vil fortelle om saken anonymt. Eleven hadde hatt utagerende adferd over lang tid.
Les også: Advokat: - Lærere vet ikke hvilke rettigheter de har hvis de blir utsatt for elevvold
En dag i friminuttet utagerte eleven voldsomt. Da Eva forsøkte å få kontroll på eleven fikk hun et kraftig spark i kneområdet. Hun tenkte at det var vondt, men ikke noe kjempealvorlig, og dro derfor på hyttetur samme dag. Hun hadde smerter i kneet hele helgen, og natt til søndag fikk hun store smerter. Da ringte mannen hennes 113. Hun ble hentet av ambulanse, og endte etter hvert opp på Haukeland sykehus i Bergen. Der konstaterte de at hun hadde fått hjerneslag. Sparket i kneet hadde ført til en venetrombose (blodpropp i ben, journ.anm.) som etter hvert hadde løsnet og fulgte blodbanen via hjertet til hjernen og utløst slaget.
Eva kan i dag ikke jobbe, og er hundre prosent ufør. Hun forventes å få 100 prosent uføretrygd fra NAV med yrkesskadefordeler, sier advokaten hennes, Carl Gunnar Sandvold.
– Dette gjør det også lettere å ta saken videre hos forsikringsselskapene, sier han.
Les også: Vold og trusler gjør at lærere forsvinner ut av yrket
– Hadde ikke kjennskap
Eva sier at hun fikk god støtte av skolen hun jobbet ved til å følge opp denne eleven før den aktuelle episoden skjedde. Hun føler også at hun fikk mye sympati og spørsmål om skolen kunne være til hjelp for henne i etterkant av hendelsen. Men at skoleledelsen ikke hadde særlig kjennskap til hvilke rettigheter hun hadde som arbeidstaker når det gjaldt spørsmål om erstatning.
– Skoleledelsen visste ikke så mye om hvilke veier man skulle gå for å få erstatning, sier hun.
Sandvold mener dette gjelder mange skoleledere. Det kan du lese mer om i denne saken.
Eva sier hun har opplevd prosessen som tung.
– Jeg klarer ikke å motta så mye informasjon, og jeg blir fort svimmel. Jeg hadde ikke klart meg uten hjelp fra Sandvold, sier Eva.
Rektoren ved skolen som «Eva» jobbet ved, startet i jobben etter at hendelsen skjedde. Rektoren kan derfor ikke svare på vegne av den daværende skoleledelsen. Av hensyn til at Eva vil være anonym, omtales heller ikke rektor eller skolen ved navn. Rektoren sier at skoleledelsen i dag har klare retningslinjer for hvordan en slik sak vil bli behandlet, skulle det oppstå noe lignende igjen.
– Stavanger kommune har et system for å støtte skoleledere i slike situasjoner. Og HR-avdelingen i kommunen ville bistått i spørsmål om erstatning. Skoleledelsen ville tatt kontakt med bedriftshelsetjenesten for at de skulle følge opp og veilede både skolen og den ansatte som opplevde situasjonen, sier rektoren.
Rektoren sier det er viktig at alle skader meldes inn. Også de skadene hvor læreren går imellom elever som slåss og blir skadet selv.
– Vi er helt avhengige av at de meldes inn slik at lærerne får den rette veiledningen, sier rektoren.
Utdanning har rettet en henvendelse til tidligere rektor ved skolen, men har foreløpig ikke fått svar.
– Skal bistå i slike situasjoner
Eva var medlem i Fagforbundet da hendelsen skjedde, men hun opplevde at hun ikke fikk den informasjonen hun trengte. Eller at de sa noe om hvilken type juridisk bistand hun hadde krav på.
Torhild Nesvåg er yrkesseksjonsleder for kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet i Rogaland. Hun sier at Fagforbundet skal bistå i slike situasjoner, og at de tilbyr juridisk hjelp til medlemmer som kan ha krav på erstatning på grunn av vold på arbeidsplassen.
– Vi skal hjelpe medlemmer til å ta kontakt med de rette instansene, sier hun. Hun sier at de ikke får inn så mange slike saker, og at det kan hende at Eva snakket med noen i forbundet som jobbet i en avdeling som jobbet med andre type saker.
Nesvåg sier at det ikke skal være nødvendig å skaffe seg advokat på egenhånd for å få den erstatningen man har krav på. Men at hun kunne fått hjelp fra juristene i forbundets hovedkontor i Oslo. Og at forbundet har rådgivere i Stavanger som kan bistå.
Advokat Carl Gunnar Sandvold mener det er blitt en sentralisering av juridiske tjenester i fagforbundene.
– Du mister noe av den daglige kontakten du ellers ville fått hvis juristen sitter i et kontor i Oslo, sier Sandvold.
Fylkesleder Gunn Reidun Tednes-Aaserød i Utdanningsforbundet i Rogaland sier at forbundet har en juridisk avdeling med høy kompetanse.
– Jeg opplever at folk får god hjelp når de trenger det, sier hun.
– Sterk historie
Fylkeslederen i Utdanningsforbundet ble kontakt av advokat Carl Gunnar Sandvold i Projure. Han spurte om «lærerne er klar over sine rettigheter» i saker hvor de utsettes for vold fra elever. Fredag møttes han, «Eva» og fylkesleder Tednes-Aaserød i Stavanger. Fylkeslederen synes det er alvorlig å lese om hvor mange lærere som har opplevd vold og trusler fra elever i skoler i Rogaland
Og hun sier det er sterkt å høre Eva fortelle om det som skjedde.
Sandvold mener at ansatte i undervisningssektoren må få bedre kjennskap til hvilke rettigheter de har hvis de blir utsatt for vold.
Han sier en brosjyre om mulige rettigheter når ulykken er ute ville vært til god hjelp.
Sandvold sier at Evas sak ikke er ferdig, men at det som blant annet er aktuelt i denne saken er voldsoffererstatning, yrkesskadeerstatning, uføretrygd med yrkesskadefordeler fra NAV, ménerstatning fra NAV og ulykkesforsikring.
